19. april 2011 benket Leselysets medlemmer seg rundt Mari’s bord. Kveldens lektyre var tre noveller av Anton Tsjekhov. De er hentet fra novellesamlingen Damen med hunden og de tre utvalgte snuttene var: Studenten, Damen med hunden og Forlovet. Alle hadde lest ”pensum” også denne gang. De tre novellene fikk ulik mottagelse av oss damene.
”Studenten” (1894) mente Hilde hun ikke skjønte, men etter en kjapp analyse rundt bordet slo hun seg til ro med at det kanskje var noe der allikevel. Den unge herremannen er klokkersønn og studerer ved presteakademiet. Han starter novellen i et depressivt humør, men gjennom en samtale med to enker (mor og datter) fortoner plutselig verden seg annerledes og han har med ett fått et nytt syn på de samme tingene. Alt har fått et nytt positivt fortegn.
Tema for samtalen med enkene var hentet fra bibelen – skjærtorsdag og apostelen Peter’s fornektelse av å kjenne Jesus. Den gamle enken tar til tårene av hans fortelling og han reflekterer over at noe som skjedde for nitten hundre år siden har en sammenheng med nåtiden, med enkene, ham selv og alle mennesker. Han mener å vite at enken tok til tårene pga en nærhet mellom henne og Peter. En nærhet som består gjennom årtusener og som alle mennesker er en del av. Disse refleksjonene gir ham en stor indre glede: ”Fortiden – tenkte han – er knyttet til nåtiden av begivenheter som følger på hverandre som en ubrutt kjede. Og han syntes han nettopp hadde sett begge endene av denne kjeden; når han rørte ved den ene enden, skalv det i den andre enden”. Sagt på en fin måte synes jeg – skjønner faktisk hva han mener…
”Damen med hunden” (1899) var en overraskelse da vi hadde store forventninger til novellen som hadde gitt tittelen til novellesamlingen. Vi var alle enige om at den var den minst inspirerende av de tre vi leste. Den var for oss tam, ganske opplagt og inneholdt få uventede handlinger. Den ble nok oppfattet annerledes i sin samtid da den nok var mer nytenkende. Vi ville gjerne hatt den mer underfundig. Selv om vi ikke vil beskrive den som dårlig så satt vi igjen med en følelse av at Tsjekhov her ikke fikk det helt til.
Kort fortalt så handler historien om en bemidlet herre med kone og barn. Han er til stadighet utro og en selverklært kvinnehater som ser på kvinner som en lavere rase. På ferietur til Jalta treffer han ”Damen med hunden” som han innleder en romanse med. Hun er også gift og bosatt i en annen by. Etter ferien forventer han å glemme henne like raskt som sine andre erobringer, men finner til sin forbauselse ut at han er blitt forelsket i henne. Han oppsøker henne og de innleder et forhold basert på at hun ca. annenhver måned kommer til Moskva hvor han bor med sin familie.
Novellen slutter med at de to elskerne funderer over sine liv og hvor innviklet det er å leve med hemmelighold. De må skjule sin kjærlighet for hverandre som kriminelle og lever ikke fullverdige liv. De leter fortvilet etter en løsning slik at et nytt vidunderlig liv kan begynne for de to sammen, men begge er klar over at det ennå er langt igjen og at de største vanskelighetene ennå bare er i ferd med å begynne. Ting går fra ille til verre her altså.
”Forlovet” (1903) var den mest interessante novellen for oss. Den fokuserte på et ønske om løsrivelse. Hovedpersonen, den unge kvinnen Nadja, lever et liv i velstand, men likevel et liv som er lite givende. Hun har i mange år drømt om å gifte seg og hun er nå endelig blitt forlovet med domprostens sønn. Hun liker sin forlovede og bryllupet er nært forestående. Hun opplever likevel en uro, hun sover dårlig om nettene og all ”munterhet er forsvunnet”.
I huset bor av og til også en adoptert slektning fra kummerlige kår. En ung arkitektstudent ved navn Sasja. Han har et kritisk blikk på livet de lever der. De behandler tjenerne dårlig og ingen gjør et slag. Etter som bryllupet kommer nærmere øker Nadjas uro og går over i redsel. Hennes mor som hun tidligere har sett opp til forstår henne ikke og Nadja føler en ytterligere fremmedgjøring i forhold til familien og det livet de lever med flotte middager, gjester, fiolinspill og dannet konversasjon om ubetydelige ting. Sasja oppfordrer stadig Nadja om å reise bort for å utdanne seg. Han mener det bare er opplyste og hellige mennesker som er interessante og nyttige, og at hun nå lever et stillestående, grått og syndig liv.
Nadja ser etter hvert sin mor i et nytt lys, ikke lenger ualminnelig men en enkel, alminnelig og ulykkelig kvinne. Det ender med at Nadja virkelig rømmer og drar bort for å utdanne seg. Når hun noen måneder senere returnerer til sitt hjem på sommerferie finner hun at familien pga. av henne har tapt sin stilling i samfunnet, ikke har noen ære mer og ikke lenger har ’rett til’ å be gjester. Det trygge og sorgløse livet er omme. Nadja innser under oppholdet at hun ikke lenger er hjemme der. Hun er alene, fremmed og overflødig. Gjennom sin løsrivelse har hun frigjort seg fra alt og det betyr ingenting for henne lenger. Når hun drar derifra antar hun at det er siste gang hun har satt sine ben der. Denne novellen klarte altså å engasjere og imponere damene mest og står igjen som kveldens ”vinner”.
Det sosiale:
Mari disket opp med salat denne kvelden. Tydelig at sommersesongen nærmer seg og at vi må begynne å tenke mer på hva vi dytter i oss på disse kveldene. En bortgjemt kake dukket heller ikke opp i løpet av kvelden så sunnhetsstatusen kunne ha vært ganske god, hvis det ikke hadde vært for sjokoladen som dukket opp sammen med tekoppene etterpå. Salaten bød på assortert følge av bl.a. ost, skinke, egg, reker m.m. Spesielt én reke fikk stor oppmerksomhet da den så ytterst mistenkelig ut – den røk på uappetittlig utseende (men hadde sikkert en fin og varm personlighet). Denne episoden kunne så klart ha vært forbigått i stillhet her på bloggen, men etter Maris is-kommentar forrige gang står det klart for meg at dette må ut til offentligheten. Selv ikke korrekt temperering (!) kunne ha reddet denne enslige rekens kanossagang til søppelbøtta.
Før leggetid imponerte eldste sønn i huset, Ottar, nok en gang med stor kunnskap – denne gang innen bygging av leketøy som Mekano og Technic. Mulig vi ser spiren til en fremtidig ingeniør her ja.
I løpet av kvelden ble ymse tema diskutert: bl.a. prosjekt ’oppussing av hytte’. Her har visst Sigrid klart å finne noe som vil gjøre kål på mye av fritiden hennes fremover. Vi gleder oss til å se resultatet – kanskje via et interiørblad hvis hun virkelig slår seg løs? Apropos blader – nok en gang er Leselyset fremme i medienes søkelys. Sjekk ut Allers nr 17, 23. april 2012, s.101. Der finner man en omtale av Leselyset og dets medlemmer. Morsomt!
For Leselyset: Gunhild
Lesesirkelen Leselyset 
Hehe! Hilsen Mari