Nå leses: Havboka av Morten A. Strøksnes

januar 25, 2017

Mari var ikke selv helt fornøyd med utvalget av bøker hun hadde med seg denne gangen, men vi ville alle lese Havboka. De som ble forkastet av Skrellingene av Terry Pratchett og Revolutionary Road av Richard Yates


Onkel Oswald av Roald Dahl

januar 25, 2017

Hilde inviterte denne kvelden på nydelig lasagne, deilig salat og sodastreamet vann, alt falt virkelig i smak hos Leselysdamene. Gunhild har lite erfaring med Toro-lasagne, hun er jo tross alt ikke den som legger lista lavt og tyr til lettvinte løsninger (!), men både smak og ikke minst utseende på lasagnen imponerte stort. Sodastreameren ble demonstrert til stor begeistring, og videre googling avslørte at den finnes i flere fargerike varianter. Noe å sette på ønskelista ja! Videre ble vi veldig begeistret over ny forskning som viser at kun 3 minutter med max intensiv trening pr uke er nok for å øke helsegevinsten. Det kan vi klare!

Vi flytta oss mette og go’demte over i sofaen for å snakke om boka, og da kom det fram at kun halvparten av Leselyset hadde lest ut boka…. Hilde ga opp etter lusne 60 sider, Mari ble heftet av pliktlesning på jobb og mangla rundt 100 sider som hun ikke kommer til å lese. Gunhild og undertegnede derimot hadde lest ut boka, og var vel også de mest positive til historien om «salig Oswald Hendryks Cornelius – feinsmeckeren, levemannen, han som samlet på edderkopper og skorpioner og spaserstokker, som elsket opera og var ekspert på kinesisk porselen, som forførte kvinner, og som nok hinsides enhver tvil var historiens største horebukk.»

onkeloswald

Akkurat det med horebukk ble virkelig en hovedsak i boka, det ble litt i meste laget for de fleste av oss. De i utgangspunktet morsomme episodene druknet i mengden og beskrivelsen av all den kopulasjonen som foregår gjennom hele boka, det ble både plumt og teit. Både Gunhild og jeg kosa oss og fant flere deler av boka morsomme, men er enige med Mari som mener boka har for mye «mannehumor» og kvinnesynet er jo ikke akkurat helt innafor dagens normer. Vi hadde nok forventet en annen type bok av vår store barnelitteraturhelt Dahl, og ble overrasket over at boka kom såpass seint i forfatterskapet (1979). Denne levde ikke opp til forventningene! – og ødela egentlig litt av vårt inntrykk av Roald Dahl også – var han egentlig en mannsjåvinistisk gris?

Sigrid


Nå leses: «Onkel Oswald» av Roald Dahl

desember 16, 2016

Sigrid hadde med seg tre bøker og valget stod mellom «Ungdomsskulen» av Heidi Furre, «Katten» av Takashi Hiraide og «Onkel Oswald» av Roald Dahl. Mari og Hilde konkluderte raskt med at de ikke hadde behov for å gjenopplive minner fra ungdomsskoletida. Dermed var første bok ute. «Katten» så derimot spennende nok ut med korte, fine kapitler. Men den utgikk til ære for Roald Dahl som har 100-års jubileum i år!


«Alv Erlingsson – Fortellingen om en adelsmanns undergang» av Tore Skeie

desember 16, 2016

Leselyset møttes hjemme hos Gunhild 15. desember. Vi fikk servert veldig god og passe sterk chili con carne og etter maten kom sjokoladen på bordet. Som ved forrige treff var mann og barn innom sirkelen ved flere anledninger, og det synes vi selvsagt er koselig.

Ved middagsbordet prøvde vi å holde oss unna det litt for velkjente temaet «nye og gamle helseproblemer» og gikk sterkt inn for mer morsom prat. Vi var derfor innom både kommende bursdager og andre festligheter. (Hilde hadde prestert å kjøre feil på vei oppover, det ble det også litt fnising rundt).

Boka: Her var det delte meninger. Mari elsket middelalderhistorien om Alv. Hun var også den eneste leselysdama som hadde rukket å pløye seg gjennom hele boka. Sigrid hadde skumlest, men fått med seg overraskende mye av innholdet likevel. Gunhild hadde ikke fått lest ut men så fram til å fortsette med lesinga når hun fikk bedre tid. Hilde syntes den var interessant men slet litt med å holde på den røde tråden ettersom hun ikke er av den generasjonen som måtte pugge kongerekka. Sigrid mente det var en Langskank til stede i boka, men her spørs det om ikke Sigrids skumlesing kom litt til kort, vi andre kunne i hvert fall ikke huske noen Langskank- Mari hadde derimot bitt seg merke i Hallkjell Krøkedans.

alv

Vi fortsatte med høy temperatur og delte meninger da vi dro middelalderdiskusjonen til nåtidas kongehus. Spørsmålet «hvem kan gifte seg med en kongelig?» ble heftig debattert. Vi kan konkludere med at middelalderen fortsatt kan aktualiseres! Når diskusjonen hadde lagt seg kunne Mari anbefale tv-serien «The Crown» og Sigrid «Victoria». Vi kongehusinteresserte gleder oss.

På slutten av treffet dro Gunhild fram en haug med ukebladet «Hjemmet», som hun mente vi burde fordele mellom oss. Mari kastet seg over godsakene, og Hilde tok med seg et glutenfritt blad. Vi kom i hug kongefamilien i Monaco og playboyen Albert og mintes med glede alle krumspringene denne familien gjorde til ære for ukebladene da vi vokste opp.

For leselyset: Hilde.


Hyttetur med Leselyset 28.10 – 30.10.16

desember 14, 2016

Leselysets fire damer har lenge planlagt å gjøre en ny ekskursjon. Sverige var på kartet en stund, men lite kompatible kalendre satte en stopper for det. I stedet ble det nok en tur til hytta Revplassen ved Gisnåsen, Rennebu kommune. Leselyset var så vidt innom samme hytta for 8 år siden, så det var på tide med en gjensyn.

Sigrid, Hilde og Gunhild kjørte opp fredag kveld og stod for samvittighetsfulle innkjøp. De viste seg å være riktig så flinke til å planlegge storhandel. Hilde lot seg sjokkere av interessen Sigrid og Gunhild viste for godterisegmentet på Coop’en. Det var upløyd mark for hennes del, men i løpet av helgen er det vel trygt å si at hun gikk over til den mørke siden, i alle fall delvis.

Etter å ha installert seg i anneks og hytte ble det taco, vin, peiskos, og godis. Avslappende kveld med fredagsstemning. Alle så i spenning frem til når Mari og hennes firbente følgesvennen Tippy ville ankomme lørdag morgen. Vi slapp å vente lenge. Like etter frokost lørdag morgen stod de på døren og Leselyset var fulltallig.

Tanken var at damene skulle diskutere bok denne helgen, men akk, det viste seg at bare Hilde hadde tatt det på alvor. De andre tre hadde alle veldig gode grunner til at de ikke var kommet i mål med antall sider til helgen. Det var litt tilløp til panikklesing før det ble bestemt at man fravek planen og heller satset på ren hyttehygge og mindre lesesirkeltreff.

Været var ikke det beste denne helgen, men Tippy hadde behov for noe lufting uansett, så damene iførte seg varmende tøy og besiktiget området en liten stund. Etter å ha utfordret elementene og kommet fra det med livet – men kalde, stod badstu for tur. Med unntak av Gunhild som er selverklært frossenpinn, imponerte de andre tre med vågale stunt utendørs i den isnende vinden. Det toppet seg med rulling i snø (dvs. de tre centimeterne som lå der) og badstua bar etter hvert preg av det ikke bare var snø som ble dratt med inn av frosne kropper, men også en anselig mengde kvist og gress. Etter en varm dusj fremstod alle som født på ny, forfrisket og klar for å lange innpå med lammelår som hadde stått og godgjort seg i ovnen mens strabasene pågikk. Nok et deilig måltid ble inntatt før vi rigget oss til med spillkveld. «Ryktet går», som Sigrid hadde med, ble valgt og viste seg å være svært underholdene! Damene klarte seg med bravur gjennom tegneoppgaver og tilhørende analyse/gjetting. Riktig så artig var det!

Søndagen ble også en rolig affære, med frokost, rydding og ikke for sen avgang. Mari og Hilde kjørte tospann, og Sigrid og Gunhild dannet baktroppen.

I det siste har skrantende helse stått på lista over tema til diskusjon, men det var ikke så fremtredende denne helgen. Fokuset var heller på kos og avslapping. Leselyset er enige om at vi kan være mye flinkere til å finne på noe utover de tradisjonelle treffene, men så var det kalenderne våre da….

 

 


Nå leses: «Alv Erlingsson» av Tore Skeie

november 22, 2016

Gunhild hadde med seg flere forslag:
Alv Erlingsson av Tore Skeie, Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine, Klosterkrønike av Saramago og dikt av Emily Dickinson.
Profetene falt raskt bort siden Sigrid (selvfølgelig) hadde lest den før. Og da vi oppdaget at en av personene i Alv Erlingsson heter Margrete Sprenghest var valget klart. Til neste gang leser vi Alv Erlingsson – fortellingen om en adelsmanns undergang av Tore Skeie.


«Å skrive» av Marguerite Duras

november 22, 2016

 

Tjo-bing!
Da var det på tide å oppdatere bloggen, omsider… Det skulle vært gjort for lenge siden, det må innrømmes. Men det skjedde noe med meg, og det var noe mystisk som jeg selv er uten skyld i, og det var at hver gang jeg husket at jeg skulle oppdatere bloggen, så gadd jeg ikke, og hver gang jeg gadd å oppdatere bloggen, så husket jeg det ikke. Slik hadde det seg altså…

Men men, nå skal bloggen til pers. Leselyset hadde altså treff hjemme hos Sigrid for en stund siden. Ganske lenge siden. Sigrid hadde disket opp med Cili sin carne med sjokolade. Den var god og vi smattet og smasket, men vi klarte likevel å snakke ganske mye også. For eksempel orienterte Gunhild om at hun hadde hatt hjemmeeksamen og at hun hadde vært i Cannes og at hun også skulle til Kjøbenhavn. Vi snakket også ganske mye om hvem som hadde vondt hvor og lignende. Så må vi ikke glemme at Sigrid satte ei skål med glutenfritt smågodt på bordet etter at vi hadde trukket over i salongen. Dermed ble det smasket og smakt enda mer i en forlengelse av slafsingen ved middagsbordet.

Vi bestemte etter hvert at vi ønsket å dra på hyttetur til Oppdalsnære strøk i slutten av oktober, og vi diskuterte litt hvilke aktiviteter en slik tur bør inneholde. Sauna seilte opp på førsteplassen for foretrukne aktiviteter. Spilling av spill kom også høyt opp. Men man skjønte etter hvert nødvendigheten av å unngå spillet Store Norske siden Sigrid blir så sur når noen tar bøkene hennes. Hun var visst fortsatt bitter over noen hendelser i fortida som hun kunne beskrive i detalj. Hun hisset seg rett og slett opp. Det er selvsagt forståelig at man misliker å bli frastjålet bøker, så Leselyset kommer nok aldri til å underholde seg med akkurat det spillet, verken på hyttetur eller i andre sammenhenger. Det kom også inn et forslag om turgåing, og selv om mottakelsen var noe lunken kom det ganske høyt opp på lista på grunn av forslagsstillerens (Sigrids) entusiasme og pågangsmot og dessuten nedlatenhet overfor dem som ikke delte entusiasmen.

Da vi hadde snakket ganske lenge fikk Gunhild presset gjennom at vi skulle diskutere boka. Vi hadde lest Å skrive av Marguerite Duras. Det var den tynneste lille boka vi har lest i Leselysets historie, men den fortonte seg likevel litt for lang for sitt eget innhold. Alle Leselysets medlemmer var ganske samstemte denne gangen, og vi følte vel at denne boka er mest for fansen. At den overdrev en hel del og at den framkalte gjesping. Det krevde stor konsentrasjon å komme gjennom den, kanskje mye fordi den er så repeterende. Den bygger opp under forfatterklisjeer og er ganske ‘full av seg selv’. Den er kanskje poetisk, men det blir litt for mye. Likevel må det sies at lesingen var noe interessant og lærerik siden forfatteren skriver om seg selv og sin tydelig smertefulle kreativitet. Vi visste vel ikke så mye om Duras fra før, selv om vi har lest Elskeren tidligere. Det var forresten ei bok vi likte godt, så vidt jeg husker.

For å veie opp for den uhørt korte boka hadde vi valgt ut tre dikt av Emily Dickinson som vi skulle lese i tillegg. Det var disse: Sjelen velger sin omgang, Jeg hørte en flue summe og Jeg er Ingen! Hvem er du?. Gunhild bestemte kjapt at vi andre skulle lese diktene høyt, og hun pisket oss effektivt fra dikt til dikt. Diktene likte vi godt, og vi analyserte litt overfladisk etter hvert. Det var en opptur etter boka, kan man vel si. Vi merket oss et spesielt sammentreff i tematikk, fluen og døden, som finnes både i et av diktene og i Duras’ bok. Vi syntes også det var underholdende at Sigrid ikke hadde skjønt hvor dikt 260 sluttet, og hadde tatt med dikt 261 i samme slengen, og at hun dermed ikke helt hadde skjønt hva det handlet om. Hehe! Det skal vi nok ikke glemme så lett!

Da alt boksnakket var overstått begynte både Sigrid og Gunhild å rasle hemmelighetsfullt med noen poser, og snart var nye bokmerker fra nye reisemål delt ut. Det var som vanlig et høydepunkt, bortsett fra at jeg fikk et som var veldig groteske bilder på. Jeg la det nederst i bokmerkeskuffen i håp om å glemme det, og nå har jeg faktisk allerede glemt hvordan det så ut. Siden innholdet i bokmerkeskuffen er såpass mangfoldig er det sannsynlig at jeg aldri vil nå ned til akkurat det bokmerket, om jeg så leser til jeg blir 100 år.

For Leselyset: Mari