Nå leses: «Amundsens siste reise» av Monica Kristensen

november 7, 2017

Det var Mari sin tur til å foreslå bøker, og hun hadde med seg følgende:
Alfred Jarry: Kong Ubu – drama i fem akter
Birger Emanuelsen: Anna og kjærligheten
Monica Kristensen: Amundsens siste reise
Taha Husayn: Dagene som var
Vi ble enige om at det fristet mest å lese polardokumentar. Boka er litt lang så vi tar den over to treff.

Advertisements

«I straffekolonien» av Franz Kafka

november 7, 2017

Leselyset hadde treff for omtrent en måneds tid siden. Så det er på høy tid at bloggen oppdateres… Vi møttes hos Sigrid, og hun hadde laget en smakfull løksuppe på kortreist løk fra Frosta. Tilbehøret var glutenfritt, med unntak av -som det ble avdekket etter hvert- det alkoholfrie ølet.

Beklageligvis hadde den ene ildfaste suppeskåla til Sigrid blitt knust, så hun hadde bare tre stk til rådighet. Det førte til at vi måtte bruke vanlige skåler, og øse opp suppen selv, og at osteblingsene ble servert ved siden av. Mari nikket gjenkjennende til suppeskålscenariet. Også hennes sett med 4 skåler var nylig blitt redusert til 3.

Når det gjelder boka (novellen) var vi så preget etter lesingen at diskusjonen for en gangs skyld startet FØR maten. Vi sammenlignet selvsagt bokomslagene, som kort oppsummert ikke var særlig pene. Og man må vel si at Hilde solte seg i betydelig glans da hun kunne trekke frem fra boksidene et bokmerke som matchet coveret.

Vi hadde alle blitt noe ‘altereret’ av å lese denne novellen, men reaksjonene hadde en viss spredning: Hilde ble nervøs. Sigrid ble fascinert. Gunhild ble interessert. Mari ble dårlig og klarte ikke lese ferdig (langt ifra…).

De som klarte å lese ferdig mente det var en ‘lettlest men tungtfordøyelig novelle’. Det var ellers interessant å stifte bekjentskap med den siden den er en innledning til Kafkas forfatterskap og blant de få verkene som Kafka selv mente holdt mål.

Sigrid snakket filosofisk om at maskinen ikke var i stand til å skrive ‘vær rettferdig’. Vi snakket også om at boka er en kritikk av sin tids rettsvesen, og at folk i andre deler av verden kanskje vil lese den annerledes enn vi. Vi synes at den har noe til felles med boka ‘Uhellet’ av Dürrenmatt som vi har lest før.
Ellers så må vi bare berolige dem som tenker på å lese denne novellen: Det ender bedre enn man frykter underveis!

Av andre ting vi snakket om kan nevnes:
Samboere
Svigermødre
Barneoppdragelse (eller ungdomsoppdragelse)
Lam kontra sau (belgisk blåsau)
Skiveprolaps
Sigrids puteproblemer (dette var et nytt tema som ble lansert og som engasjerte i uventet grad…)
Gunhilds sjokoladeproblemer (hvor får man tak i disse store platene med lakrissjokolade som var tilgjengelige i godtehyllene for ikke så lenge siden? De som hadde små biter med hard saltlakris i seg. Noen som vet? Er de vekk?)

Usikkerhet oppsto som vanlig rundt hvem sin tur det er til å huse lesesirkelen neste gang. Etter å ha konstatert at vi var hos Sigrid denne gangen var det mulig å konkludere med at vi skal til Gunhild neste gang.

For Leselyset:
Mari

 

 


Nå leses: «Straffekolonien» av Franz Kafka

oktober 1, 2017

Hilde hadde med bøker denne gangen og presenterte følgende fire forslag:
Karl Ove Knausgård: Om høsten, Denis Johnson; Togdrømmer, Franz Kafka: Fortellinger og Mieko Kawakami: Pupper og egg. Vi landet på Kafkas fortellinger, nærmere bestemt den som heter Straffekolonien.


«Disse øyeblikk» av Herbjørg Wassmo

oktober 1, 2017

Mari åpnet gjestfritt sitt hjem for nok en lesesirkel 05.09.17. Det var forhåndsvarslet at det ville vanke ost og kjeks, noe som gledet alle damene. Serviset vekket oppsikt da det var i lekre farger av merket Le Creuset. Det ble høylytt beundret og Mari sier hun ønsker seg dette i gave i flere år fremover. Det gjelder visst for flere av oss.  Drikkeglassene fra Indiska pyntet også opp bordet og Mari fikk skryt for det lekre tablået. Prikken over i’en var forøvrig Ottars hjemmelagde ostehøvel!

Praten gikk lett over tekoppene og en liten funfact var at Mari besøkte hytta til Sigrid nylig (27/8) og fant ut fra hyttaboka at det var på dagen 17 år siden sist. Spooky!

Om boka, Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo, ble følgende sagt:
Vi liker den kjempegodt! Hun ordlegger seg så bra. Hverdagslige ting betyr noe når de blir ført i pennen av Wassmo. Én hadde nylig sett Wassmo på Lindmo. Der hadde hun sagt noe bra om å ro. Hun klarer å formulere ting man gjenkjenner seg i. Det er jo en ikke så verst prestasjon av en forfatter.

Wassmo formidler mange følelser med få ord. Mari syntes boka var bra, men likte egentlig ikke å lese den, den hadde en slik depressiv stemning. Viktig bok, men ubehagelig å lese.

Vi ble litt fascinert over forskjellbehandlingen av mann og kvinner på 70-tallet. Var det virkelig slik det var? Vi er heldigvis kommet et stykke på vei siden da, synes vi.

Boka er den mest selvbiografiske av hennes bøker og tar for seg livet til en forfatter fra hun er ganske ung og frem til hun er en etablert kunstner. Det er mye motgang og uro, men også humoristiske glimt i det hele. Hovedpersonen fremstår ganske dysfunksjonell og vi lurer på hvorfor hun lar det gå så langt f.eks. med mannens åpenlyse utroskap. Hun vet selv at hun er den sære, men i hennes ord gjenkjenner vi også oss selv.  Selv ble jeg motivert til lese mer av Wassmo!

Gunhild


Nå leses: «Disse øyeblikkene» av Herbjørg Wassmo

august 21, 2017

Sigrid har hørt hele Tora-triologien på lydbok, og var interessert i å lese den boka som Wassmo selv sier er den mest selvbiografiske. Ellers så kunne damene velge mellom «Onkels drøm» av Dostojevskij, «Beckomberga» av Sara Stridsberg og «Den japanske elskeren» av Allende.


«Candide» av Voltaire

august 21, 2017

Oioioi, sommeren gikk uten at referat ble skrevet gitt….. Huska jo ikke hvilken bok vi leste sist før jeg sjekka mine (mangelfulle) notater! Notater som består av stikkord. Stikkord som ikke sier meg noe som helst to måneder etterpå……

Det står kyllingsuppe med hjerte, så den var høyst sannsynlig veldig god. Ellers så vitner stikkordene om at vi var innom diverse kroppslige skavanker og div behandlingsformer, yogastillinger, klesstiler og kjenner jeg oss rett ble det sikkert også snakket litt om «ungdommen nå til dags».

candide

Så boka: Candide av Voltaire, første gang utgitt i 1759 – må jo være en av de eldste bøkene vi har lest?? Hilde hadde lest en gammel utgave fra 1928, litt tyngre lesestoff en vår nyoversatte utgave med kommentarer.  Boka bærer preg av at den er skrevet for en annen tid, og vi tror nok den ville blitt utgitt på «eget forlag» i dag (noe som ikke nødvendigvis betyr kvalitet)… Den har enkelte morsomme episoder, men det blir veldig overdrevet at så mye kan skje med en person. Personskildringene er grunne, vi blir egentlig ikke kjent med de og de besitter ingen dybde. Det hele blir litt overlesset, og det går ganske så fort i svingene. Kvinnesynet er jo for oss ganske så provoserende, det eneste de har å rutte med er å tilby sex. Voltaire er kjent for å skrive samfunnskritisk, men for oss blir det litt underlig. Han gjør narr av adelskapet, og deres hang til latskap. Bokas, og Candides, konklusjon er at arbeid er saliggjørende, og at det beste er å slå seg til ro med det en har. Er del ubehagelige og groteske scener til tross, det var en ganske morsom og lettlest opplevelse, og noe helt annet en vi hadde ventet oss.

 

Sigird


Nå leses: «Candide» av Voltaire

mai 19, 2017

Gunhild foreslo fire bøker og valget stod mellom «Operasjon sjølvdisiplin» av Agnes Ravatn, «Hvorfor skulle jeg sove? – etiopiske folkeeventyr i samling» av Mahteme Selassie Wolde Maskal, «Fasiten – for foreldre som ikke vet alt» av Petter Schjerven og «Candide, eller Optimisten» av Voltaire. Valget falt enstemmig på 1700-tallsromanen skrevet av Voltaire- for hvem kan vel motstå fristelsen til å lese en fransk satirisk dystopi?