Nå leses: «Candide» av Voltaire

mai 19, 2017

Gunhild foreslo fire bøker og valget stod mellom «Operasjon sjølvdisiplin» av Agnes Ravatn, «Hvorfor skulle jeg sove? – etiopiske folkeeventyr i samling» av Mahteme Selassie Wolde Maskal, «Fasiten – for foreldre som ikke vet alt» av Petter Schjerven og «Candide, eller Optimisten» av Voltaire. Valget falt enstemmig på 1700-tallsromanen skrevet av Voltaire- for hvem kan vel motstå fristelsen til å lese en fransk satirisk dystopi?


«Det var en gang en jente som la an på svogeren sin, og så hengte han seg» av Ljudmila Petrusjevaskaja

mai 19, 2017

Leselyset møttes hjemme hos Gunhild 2. mai. Vi fikk servert kremet blomkålsuppe med kalkunbacon, en Grete Roede-suppe som nok en gang motbeviste stempelet om at man legger lista lavt hjemme hos Gunhild.  Etter maten kom to typer sjokolade på bordet. Vi falt for sjokolade med lakris, en god kombinasjon som nesten kunne slått Maris hang til usannsynlig billige kremtopper.

Ved middagsbordet mente Sigrid at Hilde ikke trengte å kommentere i referatet at Sigrid ved flere anledninger hadde kjørt feil på vei oppover til Gunhild. Hilde synes likevel Sigrids avsporinger er verdt å nevne ettersom hun tilfeldigvis leste at samme tabbe blir nevnt ved forrige treff oppe hos Gunhild, bare at da er det Hilde som ikke husker riktig rute… Kan man skylde på at man er på god vei inn i middelalderen?

Andre ting som må nevnes er at Gunhild har fått seg akvarium siden sist. Mens vi beundret en fantastisk fin og blå kampfisk konstaterte vi at Sigrids måte å rense akvarium på med Zalo på 80-tallet var avleggs metode i dag, og det til tross for at det ynglet bra i Sigrids akvarium. Andre ting vi diskuterte ved matbordet var takt og tone ved konfirmasjoner og ikke minst i begravelser.

FORSIDE Petrusjevskaja

Boka: Sigrids anslag «HUFF!» gir en ganske god oppsummering av diskusjonen vi hadde til bokas fem første noveller. De fem novellene har felles hovedtittel «En dyster skjebne». Det er dette litt for dystre og stusselige sosialrealistiske perspektivet fra hverdagslivet i Sovjetunionen vi sliter litt med å ikke synes blir litt i overkant mye tristesse. Kan det bli verre, liksom…? Og selvsagt måtte Ali Babas utkårede tisse på seg! Kan det hende at vi ikke kjenner den russiske kulturen godt nok til å se den mørke humoren og bitre ironien som litteraturkritikere mener bidrar til at forfatteren sammenstilles med både Dostojevskij og Gogol? Vi lurer på om resten av novellene går i samme dur og dette kan Gunhild bekrefte at de gjør. Selv om vi synes det er interessant å følge russiske forfattere, kunne vi altså tenkt oss noen flere lysglimt!

Å velge å lese en dystopi etter denne er jo et interessant bokvalg

For leselyset: Hilde.

 


Nå leses Ljudmila Petrusjevskaja: Det var en gang en jente som la an på svogeren sin, og så hengte han seg

mai 1, 2017

Hilde hadde med seg tre bokforslag:
Nikos Kavvadias: Hundevakta
Ljudmila Petrusjevskaja: Det var en gang en jente som la an på sovgeren sin…
Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem

Vi ble enige om at det ville være interessant å lese noveller av Petrusjevskaja siden vi har lest mange av de russiske forfatterne hun sammenlignes med. Da leser vi bolk 1. Det er ikke lurt å ha for mange noveller å snakke om på en gang.


Havboka av Morten A. Strøksnes, del 2

mai 1, 2017

Mandag 3. april møttes Leselyset hos Sigrid.
Hun disket opp med en kreasjon hun kalte Lises kyllingform. I tillegg til kylling var det både fløte, bacon, pesto og oliven oppi der, og den var kjempegod. Glutenfri spagetti hørte også til. Alle var veldig godt fornøyde med maten, bortsett fra Gunhild, som på vegne av Hilde følte at hun møtte etterlyse hjemmelaget glutenfri tagliatelle, som hun mente ville vært et bedre alternativ til kjøpingsspagettien. Gunhild har jo et litt anstrengt forhold til lister som legges lavt, så det var kanskje derfor.

Etter middagen fikk vi is, og her må vi berømme Sigrid for at hun hadde husket å ta ut isen av fryseren i rett tid. Vi hadde ingen problemer med å få forsynt oss slik vi ønsket. Sigrid hadde nylig vært på Sri Lanka, og hun kunne diske opp med et stort utvalg spennende og førsteklasses te. Det er mulig jeg husker feil her, men jeg tror vi drakk noe som heter Pekoe. Og vi fikk også smake Basilur, som duftet som en smågodtdisk i full blomst. Store pluss for å ha traktet i kanne, men et lite minus fordi det ikke var first flush.
Sigrid viste stolt fram den nye teboksen sin som så ut som EN BOK! Flere av oss ønsker nå å reise til Sri Lanka for å få kjøpt oss tilsvarende.
havboka_illOm boka:
Nå hadde vi lest ferdig Havboka og brukte selvsagt en del tid på å snakke om den. Vi hadde jo vært fornøyde sist og så fram til å lese neste halvdel. Oppsummerende kan man si at vi ikke var helt like begeistret ved lesingens slutt. Det var hele veien ei underholdende, lettlest og mange ganger interessant bok. Men det er noe med disse forventningene man får når noe er skrytt opp i skyene. Den var kanskje ikke SÅ fenomenal som mange skal ha det til? Det er jo ikke sånn at all denne informasjonen som forfatteren bringer til torgs er så veldig ny. Alle som har en del timer med naturdokumentar under beltet og er bittelitt interessert i naturvitenskap og miljø vil ofte føle at de får repetert og presisert gammelt nytt. Noen rundt bordet syntes også at det ble litt mye belæring og at skildringen av forholdet mellom hovedpersonen og Hugo er det mest interessante. Vi satte pris på skildringen mot slutten av hvordan de begynner å gå hverandre på nervene. Pussig nok sammenfaller dette at de to begynner å bli lei av hverandre godt med at vi som lesere begynner å bli lei av boka.
Vi snakket også om at boka har en skuffende slutt. Etter alt dette styret sier det liksom bare plopp, og så er det over. Så slutten var et antiklimaks som kanskje kunne kommet litt før. Mot slutten av boka er det dessuten et rart avsnitt som ikke helt passer inn i helheten. Der hovedpersonen blir dratt ned i havet og ført med strømmen. Hva skal liksom dette forestille? Siden det ikke er noen andre slike tulleavsnitt i boka satt vi alle igjen med hvert vårt lille spørsmålstegn som vi gud-skje-lov fikk holdt fram for hverandre under drøftingen av boka.
Ellers snakket vi om dyreplageraspektet som uvegerlig flyter opp til overflaten. Hvorfor gjør de egentlig dette, liksom helt uten tanke for konsekvenser? Bare for spenningens skyld? (Og for å få skrevet en bok, da, så klart…). Etter alt vi gjennom boka har fått høre om menneskenes forsøpling og utbytting av havet og dets skapninger, så hiver de bare plastikk på havet og lar ei uskyldig håkjerring svømme av sted med kjetting og faenskap hengende fast i seg for resten av livet. Så var det liksom greit likevel, for spenningens og utfordringens skyld. De måtte jo ha skjønt, hvis de tenkte seg litt om, at de ikke kom til å klare å få den opp i den der båten.
Det ble også nevnt at det virker umodent å reise av sted og sette livet på spill for noen guttestrekers skyld når man har ei kone som er 7 uker på vei. Jaja.
Men ellers så var det ei fin og lærerik bok da.
Ei typisk norsk saktebok.

Øvrig:
Ellers snakket vi som vanlig om mye forskjellig. For eksempel hadde Sigrid hatt noen problemer med rørene på badet, og vi belyste temaet rørproblemer gjennom den enkeltes erfaringer.
Vi snakket om fordelene med å ha symaskin. Den enkelte fikk også her anledning til å stå fram med sine symaskinfølelser.
Og vi snakket om hvilke filmklassikere det kan være greit å se sammen med barna.
Et annet tema vi brukte noe tid på var gjengangeren barneoppdragelse. Et nytt element i denne sammenhengen var vel at erfaringer fra barneoppdragelse ble vurdert å ha en overføringsverdi til nabooppdragelse.

For Leseyset:
Mari

 

 


Havboka av Morten A. Strøksnes

april 2, 2017

Leselyset møttes hos Mari denne tirsdagen 7. mars. Hilde var allerede ankommet da Sigrid og Gunhild dumpet inn døra litt forsinket. Etter en kosestund på det romslige kjøkkenet, hvor gjestene kunne uttrykke sin begeistring over det nyanskaffede sodastream-vidunderet, toget selskapet inn i spisestuen for traktering. Mari vartet opp med deilig potet- og purresuppe med bacondryss, sitron og hvitløksbaguetter. Ikke feil å si at måltidet ble en suksess! Damene utvekslet nyheter imellom munnfullene og ble oppdatert på Sigrids to ukers tur til Sri Lanka. Nylig hjemkommet var hun også, bare to dager tilbake i gamlelandet – og medbringende fine bokmerker i gave til Leselyset!

Den sedvanlige diskusjonen om ‘hvem som skrev når og hvem sin tur det er nå’ oppstod selvfølgelig. De andre pustet lettet ut når Gunhild ble utpekt som skribent for anledningen.

Selskapet trakk etterhvert inn i salongen og nippende til te diskuterte vi den første halvparten av Havboka. Sigrid hevdet at boka gikk radig å lese – hun hadde den som e-bok på mobilen i Sri Lanka må vite og var svært fornøyd med det. Damene likte boka veldig godt, man vet aldri hva som skjuler seg på neste side. Boka flyter frem som i en samtale og er underholdende.  Den er full av hva man kan kalle digresjoner og essays inne i hovedfortellingen, men det er vel del av det som gjør at den oppleves som interessant.

havboka

En kommentar gikk på at man ikke skjønte hvorfor karene absolutt skulle fange håkjerringa? Kan den ikke bare få være i fred? På tross av disse innsigelsene måtte man innrømme at boka jo er litt spennende. Boka tyter over av kunnskap og historiske fakta man aldri har hørt om, man føler seg egentlig en smule smartere etter å ha lest i den. Vi følger hovedpersonene (ja, egentlig er jo havet selv hovedpersonen da), forfatteren selv Morten A. Strøksnes og kunstmaler, kunstner og altmuligmann Hugo Aasjord, i jakten på å fange ei håkjerring i Skrova i Lofoten. Dette er lettere sagt enn gjort og utfra tittelen bruker de fire årstider på dette prosjektet. I første halvdel av boka følger vi di om sommeren og vinteren. Det er morsomheter å feste seg ved både i det som fortelles og måten det fortelles på. Leselyset ble opptatt av eksakt hvor Skrova ligger på kartet, og også det faktum at det fortelles veldig lite om forfatteren selv i motsetning til om Hugo. Bilder av håkjerringer ble også lett frem på nettet så vi kunne meske oss med detaljene.

Boka har allerede rukket å bli et teaterstykke og satt opp ved Hålogaland Teater. Ganske bra kritikker også visstnok. Vi lurer litt på hvordan selve stykket arter seg, ikke lett å få frem det samme på en teaterscene vil vi tro.

Leselyset er fornøyde med Havboka så langt og er spente på fortsettelsen. Hva vil siste halvdel bringe?

Gunhild

 


Nå leses: Havboka av Morten A. Strøksnes

januar 25, 2017

Mari var ikke selv helt fornøyd med utvalget av bøker hun hadde med seg denne gangen, men vi ville alle lese Havboka. De som ble forkastet av Skrellingene av Terry Pratchett og Revolutionary Road av Richard Yates


Onkel Oswald av Roald Dahl

januar 25, 2017

Hilde inviterte denne kvelden på nydelig lasagne, deilig salat og sodastreamet vann, alt falt virkelig i smak hos Leselysdamene. Gunhild har lite erfaring med Toro-lasagne, hun er jo tross alt ikke den som legger lista lavt og tyr til lettvinte løsninger (!), men både smak og ikke minst utseende på lasagnen imponerte stort. Sodastreameren ble demonstrert til stor begeistring, og videre googling avslørte at den finnes i flere fargerike varianter. Noe å sette på ønskelista ja! Videre ble vi veldig begeistret over ny forskning som viser at kun 3 minutter med max intensiv trening pr uke er nok for å øke helsegevinsten. Det kan vi klare!

Vi flytta oss mette og go’demte over i sofaen for å snakke om boka, og da kom det fram at kun halvparten av Leselyset hadde lest ut boka…. Hilde ga opp etter lusne 60 sider, Mari ble heftet av pliktlesning på jobb og mangla rundt 100 sider som hun ikke kommer til å lese. Gunhild og undertegnede derimot hadde lest ut boka, og var vel også de mest positive til historien om «salig Oswald Hendryks Cornelius – feinsmeckeren, levemannen, han som samlet på edderkopper og skorpioner og spaserstokker, som elsket opera og var ekspert på kinesisk porselen, som forførte kvinner, og som nok hinsides enhver tvil var historiens største horebukk.»

onkeloswald

Akkurat det med horebukk ble virkelig en hovedsak i boka, det ble litt i meste laget for de fleste av oss. De i utgangspunktet morsomme episodene druknet i mengden og beskrivelsen av all den kopulasjonen som foregår gjennom hele boka, det ble både plumt og teit. Både Gunhild og jeg kosa oss og fant flere deler av boka morsomme, men er enige med Mari som mener boka har for mye «mannehumor» og kvinnesynet er jo ikke akkurat helt innafor dagens normer. Vi hadde nok forventet en annen type bok av vår store barnelitteraturhelt Dahl, og ble overrasket over at boka kom såpass seint i forfatterskapet (1979). Denne levde ikke opp til forventningene! – og ødela egentlig litt av vårt inntrykk av Roald Dahl også – var han egentlig en mannsjåvinistisk gris?

Sigrid