En uvanlig leser av Alan Bennett

oktober 21, 2010

Mandag 11. oktober var det igjen på tide for Leselysets damer å samle seg i litteraturens og vennskapens navn. Bordet sto dekket, boken var lest og alt lå til rette for nok en vellykket kveld!

Leselyset var så heldige å få ta i bruk Gunhilds nyoppussede sokkelgemakker (sokk elgemakker/sokkelge makker…). Alt fra lampeskjermer  og gardiner til kjøkkeninnredning og bodarrangement ble behørig inspisert og lokalene gjenlød av superlativer.

Gunhild hadde utvidet suppe-repertoaret sitt med en slett ikke ueffen fiske- og skalldyrsuppe, og da lokalene var ferdige med å gjenlyde av superlativer begynte de å gjenlyde av fornøyde smatt og slurp. Suppen ble etterfulgt av noe man velger å kalle en ’eplekreasjon’ (eplekræsj, eplecrumble…) som også falt meget godt i smak. I likhet med Ole Brumm har visst Gunhild en vegring mot å velge mellom to goder, og hun serverte derfor likegodt både is og krem til kreasjonen, noe som fungerte utmerket. Man anmoder henne herved om å publisere oppskriftene her på Leselysets blogg!

Boka:

Alan Bennetts bok En uvanlig leser er en lettlest og helt grei bok å komme gjennom. Småkoselig og ganske humoristisk, men samtidig lett uinteressant og absolutt ikke noe stort høydepunkt for oss som boklesere. Alle var sånn passe fornøyd; den maktet fint å underholde, men uten å vekke den helt store interessen. Det er et artig påhitt å skrive om Dronning Elisabeth II, boka gir en god og ganske morsom beskrivelse av henne. Det er lett å se henne for seg, jordnær og tørrvittig, og dette er kanskje en av bokens største fortrinn. Men det er kanskje ikke helt realistisk at det skulle bli sett på som en slik merkverdighet eller trussel at hun har begynt å lese bøker…? Boklesing er tross alt en ganske normal foreteelse. Leselyset føler til en viss grad at selve konflikten i boka ikke virker ekte. Det synes som en slags ønsketenkning at disse menneskene skulle ha så mye imot bøker og Dronningens leseglede. Det kan virke som om forfatteren konstruerer et problem, en hindring og en holdning mot litteratur som i virkeligheten ikke er der. Han skaper seg en fiende som er lett å meie ned og enkel å latterliggjøre. Dette kan virke lettvint og umodent, men samtidig gjør nok denne hyggelige konflikten i boka at mange leseglade begeistret trykker den til sitt bryst. (I forlengelsen av dette må vi erkjenne at ingen i Leselyset kjenner en eneste person som er ansatt ved det engelske hoff, så hva vet vi om hvilke holdninger som råder der…)

Gunhild henledet oppmerksomheten vår på at en del bipersoner er fremstilt som idiotiske og gjøres narr av. Det er vel ikke så sannsynlig at en person som er kommet så langt at han er blitt statsminister i England er en dust, selv om han ikke har tid til å lese så mange bøker hele tida. Vi diskuterte også hvorvidt man kan anta at Dronningen ville begynt å misjonere så veldig omkring sin nye hobby. De fleste skjønner etter hvert i livet at ens egne interesser ikke nødvendigvis er det eneste rette for alle og enhver, og kanskje ville Dronningen vært klok nok til å innse at mange har andre ting å ta seg til enn å sitte med nesa i ei bok til enhver tid.

Mens vi er inne på urealistiske ting reagerte vi også på den imponerende mengden litteratur Dronningen later til å pløye gjennom på relativt kort tid. Og dette i tillegg til alle sine plikter. Vi har lest bøker i mange år, og har ennå ikke rukket å bli like beleste som henne, kan det virke som.

Mari fant det også nødvendig å pirke på en del skjemmende tilfeller av dårlig/merkelig språk fra oversetterens side. Slikt irriterer og trekker ned den samlede poengsummen.

Ellers er det greit at boka ikke er lengre enn den er, fint at forfatteren har vett til å sette punktum. Den hadde en akkurat passe lengde i forhold til sitt innhold. Samlet sett synes vel ikke Leselyset at boka er en slik liten ’perle’ som mange andre synes, men den var grei å hygge seg med uten at den kommer med på noen toppliste.

Sosialt:

I tillegg til litteraturen fant Leselyset som vanlig anledning til å snakke om en hel del andre emner. Fx har Sigrid begynt på spanskkurs, men til vår skuffelse viste hun liten vilje til å briljere. Vi snakket også om jobbrelaterte ting, barnedåp, hyttebruk og hyttesalg, konflikter i forbindelse med arv, vanskelige kjøreforhold, gipsede barneføtter, barns språkutvikling og det faktum at ikke alle smågutter er interessert i fotball.

5 måneder gamle Sølve, Leselysets yngste aspirant, var til stede. Han viser foreløpig liten interesse for litteratur og gav høylydt uttrykk for sin misnøye. Da klokka var ca 22 gikk det ikke an å komme til orde lenger. Mari foretok derfor en hastig retrett og forsvant ut i mørket ledsaget av beljing og skriking. Hun fikk dermed ikke med seg slutten på den sludringen som bruker å etterfølge de litterære betraktningene på Leselysets sammenkomster. Dette er jo høyst beklagelig ettersom hun var kveldens referent. Det er å håpe på at noen av de øvrige medlemmene legger inn en kommentar hvis det kom frem noen gode poeng etter at hun var dratt. Eller hvis det er andre tilføyelser selvfølgelig   :o)

For Leselyset: Mari

Reklamer