Tomm Kristiansen: ”Mørk safari”

oktober 23, 2014

Vi møttes hjemme hos Gunhild. Til tross for at mannen i huset (og dermed barnevakten) måtte ut på oppdrag samme kveld, hadde Gunhild full kontroll på både mat og barn og motbeviste atter en gang at hun skulle ha for vane å legge lista lavt. Leselysdamene koste seg med Nachos Luksus og Creme Bruleé is til dessert. Til isen drakk vi en veldig god chai te som smakte enda bedre med litt melk i.

moerk-safari-om-henrik-m-stanley-tomm-kristiansen

Vi ble enige om å lese halve boka til i dag. Alle unntatt undertegnede hadde gjort leseleksa si. Derfor refereres denne gangen fra ei bok man bare har hørt om men ikke lest selv. Det var bred enighet om at dette er en fascinerende historie. Man undres underveis av og til på om det Stanley beskriver er sant eller oppdiktet? Spørsmålet om fakta eller fiksjon er visstnok litt utydelig fordi Stanley også skriver om seg selv.

Tomm Kristiansen skriver lett om Stanley og Livingstone og historien fenger fordi dette er en biografi om en mann vi ikke visste mye om fra før, men likevel har et forhold til. Det kommer tydelig fram at Stanley forstår afrikanerne og det er ufattelig trist å lese om slavenes skjebne. At araberne viste seg å være blant de verste i denne sammenhengen synes leselyset er oppsiktsvekkende. De første kapitlene beskrives som absurde, og alle er enige om at Stanley framstilles som svært begavet, arrogant og nærmest med psykopatiske trekk. Stanleys liv er dramatisk, vi forstår gjennom de mange kvinnehistoriene og Stanleys brevskriving at han må ha vært en spesiell mann. Den vonde barndommen til Stanley og de mange sykdomshistoriene som beskrives gir tyngde og gjør sitt til at dette ikke bare er et spennende, lettlest drama.

En konklusjon halvveis i boka må bli at leseren etter en litt tung start kan vente seg å bli positivt overraska over å lese om en mann man har hørt om men som man på forhånd kanskje ikke visste mer om enn at han var en oppdagelsesreisende i Afrika.

Hilde


Nå leses Tomm Kristiansen: «Mørk safari – Beretningen om Henry M. Stanley.

oktober 13, 2014

Gunhild hadde med følgende forslag til neste bok: Amitav Ghosh med «Et hav av valmuer», Morten Ramsland med «Sumobrødre», José Saramago med «Den andre mannen» og vinneren som vi skal gjøre et dypdykk i til neste gang ble; Tomm Kristiansen med «Mørk safari – Beretningen om Henry M. Stanley.


«Loteria» av Mario Alberto Zambrano

oktober 13, 2014

Denne aftenen ble lesesirkelen avholdt hos Hilde. Hun hadde hatt en strevsom og innholdsrik dag og valgte å ta «en Gunhild» som vi nå kaller det å legge lista lavt. Hun disket dog opp med deilige vafler og te m.m. Damene koste seg med traktementet og savnet hverken potet, saus eller kjøttboller.

Mari tok denne gang «en Mari» dvs. hun hadde ikke fått lest boken. Det ble noe muntert når vi prøvde å finne passende beskrivelser på hva som er «en Sigrid» eller «en Hilde». Humre, humre… Mulig svaret blir avslørt på et senere blogginnlegg. I løpet av kvelden diskuterte vi muligheten for å befinne oss på Facebook i tillegg til herværende blogg. Ideene løp litt løpsk og vi var også innom å utgi våre tanker som bok. Da kan vi jo diskutere den i Leselyset. J

Gunhild hadde med seg en fargerik og påkostet brosjyre fra det blide Sørlandet – årets «Sommerles» brosjyre for barn. Denne syntes hun var veldig stas og lurte på hva som ble delt ut i Stiftstaden. Tilsvarende «brosjyre» i Trondheim viste seg å være oppkopierte ark i svart-hvitt. Konklusjonen var at det er for lite penger i kultur.

Sigrid studerer for tiden, og mappeoppgaver og annen gøyal studiemoro bringer tankene tilbake til våre felles studiedager. Litt festlig mimring om noe som snart ligger 20 år tilbake i tid.

loteria

Kvelden inneholdt selvfølgelig også bokprat, denne gang om Mario Alberto Zambrano’s Loteria. Det er en fascinerende historiefortelling. Korte kapittel som hopper i tid gjør det til et puslespill å lese boka. Vi må selv sette sammen bitene til et hele og det er vanskelig å fordype seg helt i boka. Tittelen viser til et spill (á la bingo) som virker å være i blodet på de meksikanske romanfigurene. Hovedpersonen Luz Castillo forteller sin tragiske og gripende men også humoristiske historie gjennom de ulike spillkortene. Hvert kapittel er også dedikert ulike spillkort. Spillet Loteria er helt ukjent for lesesirkeldamene og gjør historien som fortelles litt fremmed. Historien blir også veldig oppstykket og vi sliter litt for å henge med i krumspringene. Boka er fysisk tung, og også innholdsmessig litt tung å komme seg igjennom, selv om den er spennende skrevet, rikt illustrert og vi får en godhet for personene vi møter. Det er et eksotisk miljø som beskrives om meksikanske familier som har utvandret til USA; religion, kultur, språk, hardt arbeid, barneoppdragelse, familierelasjoner og ikke minst vold.

Summa summarum: En anderledes bok som ikke fenget damene helt.

Gunhild