Vår felles venn av Charles Dickens (bok 1)

mars 12, 2013

Beklager så mye at bloggen ikke har blitt oppdatert før, men man ble offer for hemningsløse utsettelser… Det er lenge siden Leselyset møttes for å diskutere første del av Charles Dickens: Vår felles venn.

Alle hadde lest stort sett det de skulle og alle hadde lignende synspunkter å komme med. Det var enighet om at det tok litt tid å komme inn i Dickens spesielle stil. I det første kapitlet hadde fx Sigrid strevd lenge med å komme til bunns i om denne Twemlow er en mann eller et spisebord. Mari hadde hatt akkurat samme problemet, og hadde bladd frem og tibake flere ganger for å se om hun hadde gått glipp av noe, og begge fant trøst i at den andre hadde hatt samme vanskelighetene.

Men etter litt innledende plunder og små (SMÅ! Ikke store, altså.) tilpasningsvansker ble boka svært så lesverdig, det syntes vi alle, og vi klappet oss fornøyd på skuldrene fordi vi hadde vært så kloke og samtidig sprekt eventyrlystne at vi hadde tenkt utenfor boksen og besluttet å lese denne boka sammen på den lure måten som vi har planlagt.

Boka er både spennende, morsom og interessant. Det er jo med skrekkblandet fascinasjon man faller inn i dette tidsbildet fra London, og personskildringene og dialogene er så fulle av rariteter at man alltid sitter litt på nåler og undres: hva blir det neste? Boka krever noe av sin leser. Man må virkelig være fokusert og innstilt på riktig frekvens når man setter igang. Man må være forberedt på at hvert avsnitt kan ha noe ekstra på lur. Det er trygt a si at boka passer dårlig til søvnig lesning på sengekanten, og den bør nok helst nytes i store jafs heller enn små, for det er mye å holde styr på og man kan fort falle av lasset. Men hvis man er med på alle disse notene gir boka massevis tilbake.

Til dette første møtet hadde vi lest bok 1, og det virket som passe mye. Alle gledet seg til å lese videre. Vi fikk dessuten lyst til å ta en litterær tur til London for å gå i bokas fotspor. Kan vi klare å få det til? Hilde hadde også snust opp en tv-serie basert på boka. Ganske ny var den visst også, og hun utla om denne i begeistrede ordelag, men lovte samtidig å avstå fra å se mer enn dit hun til enhver tid er kommet i boka. Vi andre vil også se den tv-serien og det ble uttrykt forbløffelse over at man ikke har registrert den på en nærliggende tv-kanal.

Noen hadde oppdaget de mangfoldige notene som finnes bak i Høverstads oversettelse (som nesten alle hadde), og hadde hatt stor glede av dem. De øvrige noterte seg dette og aktet å la seg berike av notene i sin videre lesning.

Sosialt:
Vi møttes hos Gunhild, og hun disket som vanlig opp til vår fulle tilfredshet. Med … ømmh? Hva var det nå igjen hun disket opp med…? Det er så lenge siden så jeg husker nesten ikke… Var det muligens den fortreffelige meksikanske tomatsuppen med kylling som vi også har spist før? Det demrer for meg at det kanskje var den… Godt var det i hvert fall! Og etterpå mesket vi oss med Budapestkake.

Av utenomlitterære ingredienser kan følgende nevnes:
Gunhild hadde forbedret telystenneteknikken sin en hel del siden sist.
Hilde nektet å fortelle hvorfor hun hadde bestilt feil flybillett.
Hilde (eller var det Sigrid?) fant at tiden var inne til å levere tilbake Sigrids (eller var det Hildes?) nisselue.
Sanitetens gode gamle fastelavensris i bjørk ble etterlyst av flere.
Sigrid hadde fått seg nye sokker (muligens som direkte følge av den før omtalte sokkedrepende spikeren i dørstokken hennes).
Muligheten for hyttetur ble diskutert.
Noen gamle vesker ble gjenoppdaget.
Rare lærere ble diskutert.
Man oppdaget en del felles tankegods omkring Kiera Knightley.
Gunild trenger muligens nye briller.

Vi brukte mye tid på å finne ny dato for lesesirkel, og det blir rett og slett nødvendig å hoppe over et møte og lese både bok 2 og 3 til neste gang.

Det føltes litt underlig å ikke skulle velge ny bok. Spenningen knyttet til dette bruker å være et (av mange) høydepunkt når vi treffes, men nå blir det altså en stund til vi skal velge ny bok igjen.

For Leselyset: Mari