Den sjuende dagen av Yu Hua

september 8, 2016

Etter litt forsinkelser, Hildes bil nekta og starte, var vi nok en gang samlet. Mari diska opp med deilig indisk daal som falt i smak hos alle, og te og sjokolade i soafaen etterpå er jo aldri feil! Søte Tippy la sin elsk på den av oss som egentlig ikke er så glad i hunder, hun så seg vel ut Alfaen i lesesirkelen 😉  Praten gikk som vanlig om hva som har skjedd siden sist, og vi oppdaga til vår forskrekkelse at vi synes samtaler om helsa plutselig er helt kurant! Mager som krangler, kroppslig forfall og div vondter engasjerte stort, og muligheten for å forlenge levealderen med mange år ved å spise smertestillende vakte stor oppstuss. Vi ble også mektig imponert over Ottar som iført Ju Jitsu(?)-drakt klarte å løfte sin far!

densjuendedagen

Det tok naturlig nok en tid før vi kom fram til kveldens egentlige tema, Den sjuende dagen av Yu Hua. Det er spennende å lese bøker fra en kultur som er såpass forskjellig fra vår norske, og etterordet av oversetteren ga oss en fin innføring i kinesiske gravferdskikker og deres tanker om livet etter døden. Og det kom godt med, for protagonisten Yang Fei er faktisk død i det denne historien begynner. Han er på vei til krematoriet, men får der beskjed om at ingen har betalt for begravelsen hans så den kan ikke gjennomføres. Dermed blir han værende i en slags «mellomverden» der han møter mennesker fra sin fortid men også får nye bekjente. Vi får historien om hvordan han som spebarn ble funnet på jernbanelinjen av mannen som oppdro han som sin sønn, og som han nå håper på å finne igjen i denne limboen han har havnet i. Både Yang Feis skjebne, og skjebnen til alle de han møter i sitt «liv etter døden» gir inntrykk, vi blir fasinert og fenget av historiene deres og de er både underholdende og tankevekkende. Kritikken av det kinesiske samfunnet kommer godt fram. Her er det mange skjebner, og ulikhetene mellom de som har og de som ikke har viser seg også etter døden.
Denne «mellomverdenen» er både surrealistisk og på enkelte måter marerittaktig. Den er beskrevet på en naturlig måte, og Yang Feis reaksjon på det han opplever er enkel og dermed føles det også naturlig for oss lesere. Vi likte alle boka, den var lettlest og underholdende men ga oss i tillegg en del å tenke på.

Sigrid

 

Reklamer