Nå leses: Paul Auster: Reiser i skriptoriet

oktober 4, 2011

Gunhild hadde med seg hele fem bøker vi kunne velge mellom til neste gang:
Finn Carling: Eneboeren
Francois Lelord: Hectors reise, eller Jakten på lykken
Daniel Kelman: Berømmelse
Milan Kundera: Identitet
-og vi valgte Paul Auster: Reiser i skriptoriet


Mobil av Ingo Schulze

oktober 4, 2011

Lesesirkelen kom litt brått på undertegnede denne gangen, men siden vi hadde avtalt å lese bare første del av novellesamlingen til Ingo Sculze gikk det bra. Mobil består av tilsammen tretten fortellinger, vi leste bare de fire første.
Hilde var kveldens vertinne, og imponerte stort med deilig bacalao og eple-smuldepai av hagens 7 epler – nydelig! Rundt matbordet kom som vanlig samtalen innom mange ulike emner. Hvordan skal de ideelle champagneglassene egentlig være? Vi har hørt at de beste glassene passer en pupp, men er det snakk om en pupp før eller etter amming? Vi snakka om språk og bein på små barn, snørr hos voksne som virker å bli seigere med alderen og var selvfølgelig innom de siste reisene; Kreta for Hilde, Åre for Mari og Roma for Sigrid. Mari har begynt på jobb igjen og merker den berømmelige tidsklemma.

Når samtalen dreide seg om boka ble det litt tyngre stemning i stua. Vi var vel alle enige om at dette var en smule traurig. Grei nok at Sculze har et godt språk og en del gode gjenkjennelige  skildringer, men det må da være måte på hvor få ord han skal bruke på å fortelle en historie. Dette ble for knapt for oss. Vi liker at ikke alt blir fortalt, men dette var virkelig bare en grovskisse av historier, vi vil ha litt mer utfyllende.  Ser for oss at forfatteren sitter i dagevis og ruger på en setning  og at alle ord er nøye gjennomtenk. Det blir ikke automatisk en god historie om man fjerner alt unødvendig, vi savner mer bakgrunn i alle de fire historiene vi leste. Forfatteren gir oss rett og slett ikke nok til at historiene blir fengende.

I den første novellen Mobil fikk vi faktisk så lite informasjon at Gunhild hadde lest hele historien som om det var to søstre det handla om, mens vi andre var enige om at det var et par. Gunhild stussa litt når det to søstrene havna til sengs sammen, men var likevel ikke overbevist om at det var et par det dreide seg om.  Det ble enighet om at Gunhild krydrer sakene litt for å få fart i historien… Historen ble litt mindre frisk ved vår tradisjonelle lesning av den!
I Berlin Bolero ble det diskutert om kona ble drept over dosåkåla eller ikke. En veldig åpen slutt! Vi regner med at Bolero i tittelen henspiller på den verbale dansen mellom paret i historien.
I novellen Milva, mens hun ennå var ganske ung lurer vi også på om noen ble drept, og hvem i all verden  er Milva?
I Calcutta er hovedpersonen veldig rar, og det er ikke lett å forstå hva som er virkelighet og hva som bare skjer i hans hode. Vi snakka litt om musefellas symbolikk, men kom vel fram til at det ikke interesserte oss så veldig…

Vi fikk ikke tak på novellene – hva handler de egentlig om? Det er en veldig lik fortellerstemme gjennom de fire historiene og vi stussa alle litt da vi forsto at det faktisk ikke handla om den samme personen. Det som går igjen er den tafatte, myke mannen som har en dominerende kone, det tradisjonelle rollemønsteret er snudd. Ingen av novellene har en klar avslutning, og vi havner midt oppe i en historie uten å få nok informasjon til å forstå hva som har ført personene fram til det punktet. Vi savner en overodnet tematikk, men ser at de fire historiene vi har lest alle dreier seg om små endringer og forskyvninger i forhold.

Tror nok ingen kommer til å lese de resterende ni historiene i denne samlingen, men selv om boka ikke levde opp til forventningen var som vanlig kvelden meget bra!

For Leselyset,
Sigrid