Nå leses: «Straffekolonien» av Franz Kafka

oktober 1, 2017

Hilde hadde med bøker denne gangen og presenterte følgende fire forslag:
Karl Ove Knausgård: Om høsten, Denis Johnson; Togdrømmer, Franz Kafka: Fortellinger og Mieko Kawakami: Pupper og egg. Vi landet på Kafkas fortellinger, nærmere bestemt den som heter Straffekolonien.

Reklamer

«Disse øyeblikk» av Herbjørg Wassmo

oktober 1, 2017

Mari åpnet gjestfritt sitt hjem for nok en lesesirkel 05.09.17. Det var forhåndsvarslet at det ville vanke ost og kjeks, noe som gledet alle damene. Serviset vekket oppsikt da det var i lekre farger av merket Le Creuset. Det ble høylytt beundret og Mari sier hun ønsker seg dette i gave i flere år fremover. Det gjelder visst for flere av oss.  Drikkeglassene fra Indiska pyntet også opp bordet og Mari fikk skryt for det lekre tablået. Prikken over i’en var forøvrig Ottars hjemmelagde ostehøvel!

Praten gikk lett over tekoppene og en liten funfact var at Mari besøkte hytta til Sigrid nylig (27/8) og fant ut fra hyttaboka at det var på dagen 17 år siden sist. Spooky!

disse-oyeblikk

Om boka, Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo, ble følgende sagt:
Vi liker den kjempegodt! Hun ordlegger seg så bra. Hverdagslige ting betyr noe når de blir ført i pennen av Wassmo. Én hadde nylig sett Wassmo på Lindmo. Der hadde hun sagt noe bra om å ro. Hun klarer å formulere ting man gjenkjenner seg i. Det er jo en ikke så verst prestasjon av en forfatter.

Wassmo formidler mange følelser med få ord. Mari syntes boka var bra, men likte egentlig ikke å lese den, den hadde en slik depressiv stemning. Viktig bok, men ubehagelig å lese.

Vi ble litt fascinert over forskjellbehandlingen av mann og kvinner på 70-tallet. Var det virkelig slik det var? Vi er heldigvis kommet et stykke på vei siden da, synes vi.

Boka er den mest selvbiografiske av hennes bøker og tar for seg livet til en forfatter fra hun er ganske ung og frem til hun er en etablert kunstner. Det er mye motgang og uro, men også humoristiske glimt i det hele. Hovedpersonen fremstår ganske dysfunksjonell og vi lurer på hvorfor hun lar det gå så langt f.eks. med mannens åpenlyse utroskap. Hun vet selv at hun er den sære, men i hennes ord gjenkjenner vi også oss selv.  Selv ble jeg motivert til lese mer av Wassmo!

Gunhild