Nå leses: Medmenneske av Olav Duun

november 30, 2007

Hilde har tatt for seg serien Søyler i Norges litteratur, og de andre forslagene var Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget og Markens grøde av Knut Hamsun. Disse ble ikke forkastet pga kvaliteten (!) men fordi de allerede var lest av enkelte medlemer i Leselyset.

Reklamer

På hjemmefronten av Kari Hotakainen

november 25, 2007

hjemmefronten1(Hilde var ikke tilstede da boka ble diskutert)

Denne boka svarte ikke helt til forventningene våre. Den har jo fått Nordisk råds litteraturpris, og har blitt lovprist av Curiousa etc, og dermed ble kanskje forventningene litt vel høye…Den var riktignok morsom, men ikke så hylende komisk som vi hadde håpet. Den var litt interessant og grei nok på alle måter, ok å ha lest, men den fenget likevel ikke 100%, det må innrømmes. Og den var kanskje litt for lang for sitt eget beste? For flere av oss ble det litt pliktløp å få lest den, og det viste seg at alle hadde sittet i nilest i siste liten for å få den ferdig. (Det er jo en skam å møte med ulest bok.)

Det var artig å se hendelsesforløpet gjennom flere forskjellige personer, og noen av dem likte vi godt. Ta den gamle krigsveteranen som ikke vil selge huset sitt. Han påstår for eksempel at han ikke har noen underbevissthet. Haha! Og så sier han at han har bare to meninger og den ene har han sagt til kona si og den andre har han sagt til kompisen. Fnis! Og så var det litt fiffig med hun der Kalliolahti, for vi trodde alle at hun var en mann, men så viser det seg plutselig at hun er en kvinne! Ja, det er mye å godte seg over. Men likevel ble det kanskje litt for mange vinklinger? Man satt liksom litt og lengtet tilbake til Mattis synsvinkel, selv om den ble mer og mer lik synsvinkelen til en psykopat.

Vi likte Matti godt til å begynne med, men han blir mer og mer irriterende. Når vi analyserer vårt indre må vi nok bare innse at vi ikke hadde kommet til å sette pris på ham hvis vi hadde møtt ham. Han har etter hvert mange gode/underlige kort på hånda, men han spiller dem bare ut i hytt og pine. Han slutter å forholde seg til virkeligheta. Han kunne jo fått familien tilbake og greier, men stakkars kona og den lille datra deres! Nei og nei! Han går så til de grader på trynet. Vi hadde jo håpet, faktisk, og også faktisk trodd, at det skulle gå litt bedre til slutt. Men dette er kanskje typisk finsk? Er det ikke et mistenkelig snev av Kaurismäki over boka? Det er ellers mange artige betraktninger og observasjoner og underlige/overraskende vinklinger/konklusjoner i teksten. Dette ser ut til å være forfatterens kjennemerke og store styrke. En annen ting vi la merke til er den litt spesielle måten han omtaler personer på. I stedet for å nevne personen nevner han bare en spesiell pregnant egenskap som personen har, helst et eller annet fysisk. For eksempel hvis en mann har hestehale sier han ikke mannen men hestehalen. Og hvis en dame i drakt forekommer i teksten sier han at det er en drakt som står der. Dette har vi ikke vært borti før, tror vi, men det kan jo hende at finnene snakker slik hele tida for alt vi vet. Alle tre som møtte til lesesirkelen hadde lest boka, men om Hilde har lest den vites ikke med sikkerhet. Er halsbetennelsen muligens en unnskyldning for å slippe å innrømme en halvlest bok? Vi tror ikke det. Hun har jo aldri tidligere latt halvleste/uleste bøker hindre sin deltakelse i våre månedlige samlinger. Det blir interessant å se om hennes synspunkter vil komme til uttrykk i kommentarer her på bloggen.

Sosialt:
Sigrid disket opp med Indisk kyllingrett, villris, salat og nanbrød. Vi konsumerte ensemblet med stort velbehag og mange godord falt i retning av vertinnen.

Siden Gunhild er høygravid ble det en del snakk om barn, barneoppdragelse, familieplanlegging etc. Vi bør kanskje vurdere å variere samtaleemnene litt i framtida. Mari lanserte en teori om at det er bedre å være alenemor enn å ikke være mor i det hele tatt. Hun møtte stor motbør på dette synspunktet, og siden hun ikke kunne bevise noe valgte hun å ikke videreutvikle. Men Sigrid og Gunhild ble ansporet til å beskrive alle mulige fallgruber og skrekkscenarier knyttet til emnet.

Gunhild og Mari hadde sett første episode av Jane Eyre på TV og mente det ville være best for Sigrid om hun passet på å få med seg en eventuell reprise. Mari var litt misfornøyd med utseendet til den mannlige protagonisten, men Gunhild hadde ikke gjort seg noen slike tanker.

Det ser mørkt ut for Leselysets årlige julebord. Kanskje vi bare må krype i det sure gresset og innse at vi ikke får det til, og så kan vi heller ta’n dobbelt ut om et halvår når vi skal ha sommeravslutning?
Vi fikk ikke noen nye bokforslag siden Hilde ikke var tilstede. Kanskje hun kan legge ut forslagene her på bloggen? Eller ha med seg bøkene når vi i nær framtid skal på barselvisitt…