Englandsfarere av Sigurd Evensmo

oktober 22, 2009

englandsfarereMandag 5. oktober møttes Leselyset til dyst hjemme hos Sigrid (omrokkering av lokaliteter vil den observante ha fått med seg – egentlig Mari’s tur, men av ulike årsaker ble det enklest slik).

Kvelden hadde en hyggelig ramme i Sigrid’s lune rede. Hennes nyopphengte egenproduserte veggkunst ble behørig beundret og misunt. Forøvrig serverte vertinnen nydelig mat; meksikansk tomatsuppe med kylling til forrett og fylte paprika som hovedrett. Nam!! Dette ga slik mersmak at undertegnede sporenstreks måtte hjem og kokkelere. Oppskriftene er for øvrig lagt ut på nettsiden. Enjoy! Spennende samtaleemner, hyggelige nyheter og bevingede kommentarer gjorde sitt til at stunden rundt spisebordet ble prima.

Etter å ha forflyttet selskapet over i sofakroken startet diskusjonen om kveldens bok: Englandsfarere av Sigurd Evensmo. Hovedpersonen Harald Silju er en vanlig arbeidskar som pga søken etter et fellesskap har bidratt i illegalt arbeid. Han prøver sammen med 18 andre å flykte fra Ålesund og over til England under andre verdenskrig. De blir tatt av tyskerne og vi følger Silju under fengselsopphold, avhør og samtaler med de andre fengslede englandsfarerne. Ikke minst får vi innblikk i hans innerste tanker og savn etter kona og deres lille datter. Det ble fort klart at lesesirkelen delte seg i to halvdeler; Hilde og Mari var mer kritisk til boka enn Sigrid og Gunhild. Noen av ankepunktene som ble luftet var at språket i boka var dårlig. Den var også noe omstendelig (en kommentar var «jeg ble gal av at han bablet om alt»), stillestående – brukte lang tid på historien («kunne med fordel ha halvert boka» ble ytret). På den annen side ble det til forsvar for boka anført at den var overraskende lettlest, at den var fasinerende skrevet og inneholdt tankevekkende innhold og flere velformulerte gullkorn. For noen ble boka for kjedelig mens for andre var den et hyggelig og spennende bekjentskap, med en historie som ikke var opplagt. Historien i boka var ikke helt som forventet selv om den bygger på tradisjonelle elementer som norsk motstandskamp og dens helter. Et positivt trekk er det også at den er nyansert til å være skrevet rett etter krigen. Et forhold som derimot trekker ned er at boka fremstår som basert på Harald Silju’s brev og små notater smuglet ut fengslene. For oss trekker det ned troverdigheten og boka fremstår som mindre overbevisende.

Vi dvelte litt ved det faktum at vi har diskutert flere ”krigsbøker” på disse møtene våre: for eksempel ”En liten jernbanestasjon i krig” av Bohumil Hrabal, ”Intet nytt fra vestfronten” av Erich Maria Remarque og ”Grå sjeler” av Philippe Claudel (riktignok første verdenskrig).

Samtalen penset så over på temaer som dating og dertilhørende utagerende livsstil, før vi tok skrittet videre til å diskutere hva vi syntes om Ari Behn’s siste mediakrumspring (i.e. formiddagsdrikking, depresjoner og generelt lite familievennlige uttalelser) lite veloverveid, men desto mer kalkulerende var vel den gjengse oppfattningen. Kvelden ble avsluttet på sedvanlig vis – med valg av bok. Og alle gikk hjem enige om at det hadde vært en trivelig kveld.

For Leselyset: Gunhild