Fattige folk av Dostojevskij

november 19, 2012

Litt utenom det vanlige møttes vi tidlig søndag formiddag til brunsj hos Sigrid denne gangen. Sigrid hadde stått opp tidlig og hadde nybakte scones, hjemmelagde knekkebrød, hjemmelaget jordbærsyltetøy, laks, ribberull og pepperkaker på menyen. Ikke noe å utsette på trakteringen der i gården altså. Under måltidet gikk praten fra hard avføring, miniklyster og nesetortur over til mer behagelige ting som viktigheten av det å vokse opp med et kjæledyr og Maris nyanskaffelse av en hund så liten at den får god plass i veska hennes. Vi gleder oss til å få se bildet av Tipp, for etter å ha hørt Maris beskrivelse forstår vi at dette dreier seg om verdens nusseligste lille skapning…

 Siden sist har Mari rundet 40 og fikk tradisjonen tro overrakt et par nydelige, glitrende øredobber. Hun så veldig fornøyd ut og sa at det var akkurat det hun hadde ønsket seg!

 

Så var turen kommet til Dostojevskijs brevroman og kritikerroste debutbok «Fattige folk». Boka kom ut i 1846. Mette, tilfredse og fullt klar over at vi bor i et av verdens rikeste land var vi skjønt enige om at det var hjerteskjærende lesning å få skildret fattigdommens vesen i all sin heslighet og grusomhet. Dette står i grell kontrast til våre liv som, når man tenker over det, i stor grad preges av ødsel og overflod. Her er de fattiges skjebne knyttet til at det å heller gifte seg til rikdom framfor å trakte etter ekte kjærlighet kan være eneste vei ut av økonomisk uføre. Ordtaket «De som har det de trenger, tror at det viktigste i verden er kjærlighet. De fattige vet at det er penger» passer derfor godt til denne romanen. Makar Devusjkin og hans kjæreste Varvara brevskriver med hverandre og møtes i det skjulte fordi deres kjærlighet er umulig. Varvara er ung og vakker, har av årsaker vi som lesere ikke helt forstår, tapt sin ære og lever i skam og fattigdom. Hun skriver til Devusjkin at hun er sykelig og tror hun kommer til å dø snart. Vi undrer oss litt over hennes karakter og diskuterer om hensiktene hennes overfor den eldre Devusjkin er oppriktige eller om hun egentlig ikke er glad i han? Det diffuse ved henne gjør romanen mer kompleks og dermed kanskje mer interessant? Hvem er Varvara egentlig? Vi forstår ikke helt forhistorien henne og årsaken til at hun har havnet nederst på rangstigen i samfunnet. Kanskje har hun kjærlighetssorg over Pokrovskij og lider av det mens hun skriver med Devusjkin? Er hun likevel oppriktig glad i Devusjkin?

Vi er ikke i tvil om at Devusjkins kjærlighet til henne er betingelsesløs og ekte og vi synes han veksler litt mellom å framstå som en farsfigur og elsker overfor Varvara. Vi likte boka godt og bedre enn «Spilleren» som vi leste noen år tilbake. Vi var også fornøyde med at Gogols novelle «Kappen», som vi også har lest, blir omtalt i denne boka. Dermed følte vi oss ganske bevandret i russisk litteratur!  Vi ser tydelige likhetstrekk mellom Devusjkin og flere kjente Hamsunfigurer. Særlig Devusjkins ødsling av penger når han en sjelden gang er så heldig å ha noen slanter minner oss om de mannlige hovedkarakterene til Hamsun. Vi var også inne på at beskrivelsene og miljøet i boka minner om Dickens og vi fikk litt dermed lyst til å lese noe av han.

For leselyset: Hilde.