«Det var en gang en jente som la an på svogeren sin, og så hengte han seg» av Ljudmila Petrusjevaskaja

mai 19, 2017

Leselyset møttes hjemme hos Gunhild 2. mai. Vi fikk servert kremet blomkålsuppe med kalkunbacon, en Grete Roede-suppe som nok en gang motbeviste stempelet om at man legger lista lavt hjemme hos Gunhild.  Etter maten kom to typer sjokolade på bordet. Vi falt for sjokolade med lakris, en god kombinasjon som nesten kunne slått Maris hang til usannsynlig billige kremtopper.

Ved middagsbordet mente Sigrid at Hilde ikke trengte å kommentere i referatet at Sigrid ved flere anledninger hadde kjørt feil på vei oppover til Gunhild. Hilde synes likevel Sigrids avsporinger er verdt å nevne ettersom hun tilfeldigvis leste at samme tabbe blir nevnt ved forrige treff oppe hos Gunhild, bare at da er det Hilde som ikke husker riktig rute… Kan man skylde på at man er på god vei inn i middelalderen?

Andre ting som må nevnes er at Gunhild har fått seg akvarium siden sist. Mens vi beundret en fantastisk fin og blå kampfisk konstaterte vi at Sigrids måte å rense akvarium på med Zalo på 80-tallet var avleggs metode i dag, og det til tross for at det ynglet bra i Sigrids akvarium. Andre ting vi diskuterte ved matbordet var takt og tone ved konfirmasjoner og ikke minst i begravelser.

FORSIDE Petrusjevskaja

Boka: Sigrids anslag «HUFF!» gir en ganske god oppsummering av diskusjonen vi hadde til bokas fem første noveller. De fem novellene har felles hovedtittel «En dyster skjebne». Det er dette litt for dystre og stusselige sosialrealistiske perspektivet fra hverdagslivet i Sovjetunionen vi sliter litt med å ikke synes blir litt i overkant mye tristesse. Kan det bli verre, liksom…? Og selvsagt måtte Ali Babas utkårede tisse på seg! Kan det hende at vi ikke kjenner den russiske kulturen godt nok til å se den mørke humoren og bitre ironien som litteraturkritikere mener bidrar til at forfatteren sammenstilles med både Dostojevskij og Gogol? Vi lurer på om resten av novellene går i samme dur og dette kan Gunhild bekrefte at de gjør. Selv om vi synes det er interessant å følge russiske forfattere, kunne vi altså tenkt oss noen flere lysglimt!

Å velge å lese en dystopi etter denne er jo et interessant bokvalg

For leselyset: Hilde.

 

Reklamer