Svinestreker, bok 3 i Livet og døden tar rotta på meg av Mo Yan

januar 21, 2014

9. januar møttes vi til Hilde for å snakke om bok 3 i Mo Yans fasinerende historie om godseieren Ximen Nao, denne gangen gjenfødt som en gris.
Før bok-diskusjonen tok til for fullt spiste vi oss gode om mette på pizza, hjemmelaget med fancy mel og veldig god! Under maten kom samtalen inn på mødre og savn, hemmeligheter og kjærlighetsbrev. Vi syns alle det er trist at det ikke skrives kjærlighetsbrev lenger, tenk på hvilke avsløringer og pinligheter den oppvoksende generasjon aldri vil få snusen i ved å finne gamle kjærlighetsbrev til og fra foreldre…

Ingen av oss hadde, til tross for hva vi trodde før jul, kommet lenger i boka enn hva avtalen var. Ikke fordi Ximen Naos liv som gris ikke var spennende og fasinerende, men fordi vi alle merker at det tar litt tid å lese denne historien. Det er mange navn som må huskes og skilles fra hverandre, og mye informasjon. Hilde kunne røpe at hun stadig vekk må slå opp ting hun lurer på under lesinga, og da tar det tid. Vi andre er imponert over Hildes informasjonsinnhenting og regner med hun sitter inne med mye større kunnskap om Kina, Kulturrevolusjonen og griseavl enn oss, men vi har likevel kost oss mye med denne historien.

Det er en del humor og absurde scener i denne delen av historien, og vi liker Ximen Nao også som gris. Han er en stolt, nobel og ærekjær gris, personlighetstrekk som vi regner med han også hadde som menneske da de har gått igjen i både esel- og okse-livet også. Er veldig spente på hvordan dette kommer fram i hans liv som hund…

Sigrid