Havboka av Morten A. Strøksnes

april 2, 2017

Leselyset møttes hos Mari denne tirsdagen 7. mars. Hilde var allerede ankommet da Sigrid og Gunhild dumpet inn døra litt forsinket. Etter en kosestund på det romslige kjøkkenet, hvor gjestene kunne uttrykke sin begeistring over det nyanskaffede sodastream-vidunderet, toget selskapet inn i spisestuen for traktering. Mari vartet opp med deilig potet- og purresuppe med bacondryss, sitron og hvitløksbaguetter. Ikke feil å si at måltidet ble en suksess! Damene utvekslet nyheter imellom munnfullene og ble oppdatert på Sigrids to ukers tur til Sri Lanka. Nylig hjemkommet var hun også, bare to dager tilbake i gamlelandet – og medbringende fine bokmerker i gave til Leselyset!

Den sedvanlige diskusjonen om ‘hvem som skrev når og hvem sin tur det er nå’ oppstod selvfølgelig. De andre pustet lettet ut når Gunhild ble utpekt som skribent for anledningen.

Selskapet trakk etterhvert inn i salongen og nippende til te diskuterte vi den første halvparten av Havboka. Sigrid hevdet at boka gikk radig å lese – hun hadde den som e-bok på mobilen i Sri Lanka må vite og var svært fornøyd med det. Damene likte boka veldig godt, man vet aldri hva som skjuler seg på neste side. Boka flyter frem som i en samtale og er underholdende.  Den er full av hva man kan kalle digresjoner og essays inne i hovedfortellingen, men det er vel del av det som gjør at den oppleves som interessant.

havboka

En kommentar gikk på at man ikke skjønte hvorfor karene absolutt skulle fange håkjerringa? Kan den ikke bare få være i fred? På tross av disse innsigelsene måtte man innrømme at boka jo er litt spennende. Boka tyter over av kunnskap og historiske fakta man aldri har hørt om, man føler seg egentlig en smule smartere etter å ha lest i den. Vi følger hovedpersonene (ja, egentlig er jo havet selv hovedpersonen da), forfatteren selv Morten A. Strøksnes og kunstmaler, kunstner og altmuligmann Hugo Aasjord, i jakten på å fange ei håkjerring i Skrova i Lofoten. Dette er lettere sagt enn gjort og utfra tittelen bruker de fire årstider på dette prosjektet. I første halvdel av boka følger vi di om sommeren og vinteren. Det er morsomheter å feste seg ved både i det som fortelles og måten det fortelles på. Leselyset ble opptatt av eksakt hvor Skrova ligger på kartet, og også det faktum at det fortelles veldig lite om forfatteren selv i motsetning til om Hugo. Bilder av håkjerringer ble også lett frem på nettet så vi kunne meske oss med detaljene.

Boka har allerede rukket å bli et teaterstykke og satt opp ved Hålogaland Teater. Ganske bra kritikker også visstnok. Vi lurer litt på hvordan selve stykket arter seg, ikke lett å få frem det samme på en teaterscene vil vi tro.

Leselyset er fornøyde med Havboka så langt og er spente på fortsettelsen. Hva vil siste halvdel bringe?

Gunhild

 

Reklamer