Døren av Magda Szabó

januar 20, 2011

Vanligvis skriver vi ikke om de bøkene vi selv har anbefalt, muligens fordi vi snakker om boka hjemme hos den som har foreslått den og ikke vil skryte så alt for meget av vår egen servering… Men denne gangen ble det sånn, Sigrid skriver om boka hun foreslo og om kvelden hjemme hos seg selv! Sånn blir det bare når ikke alle rekker å lese boka…
Siden det har blitt feiret både jul og nyttår siden siste møte, preget selvfølgelig dette praten. Det viste seg også at flere hadde vært syke i løpet av julehøytidelighetene, og både sykdom og julegaver ble diskutert. Jeg serverte en rotgrønnsaks-suppe, som om jeg får si det selv er veldig god, og brytebrød fra Godt brød.

Da suppen var spist, vi hadde innatt sofaen og sjokoladen kom på bordet viste deg seg at Hilde denne gangen ikke hadde rukket å lese boka. Vi andre pliktoppfyllende lesedamer hadde lest og i varierende grad kost oss med boka.
Grunnen til at jeg valgte denne boka var at jeg hadde fått med meg en del rosende omtale da den utkom i 2006, i tillegg til at forfatteren var fra Ungarn og vi ikke har lest noen fra det landet før.

Boka handler i korte trekk om to kvinner og forholdet dem i mellom. Historiens forteller er forfatter, gift med en eldre mann og en smule hjelpesløs syns vi. Den andre hovedpersonen er den eldre hushjelpen Emerenc, som er en dame med mange hemmeligheter. Litt om litt får forfatterinnen et innblikk i Emerencs liv, men hun har en stor hemmelighet hun ikke deler med noen. Ingen får komme inn i hennes leilighet, døren inn dit blir en sperre.
Emerenc er en veldig spesiell dame, hun er både hensynsløs og hensynsfull. Hun tar vare på folk hun syns fortjener det og stiller til tider urimelige krav både til seg selv og andre. Hun ser alt i svart/hvitt, og det skaper konflikter mellom henne og de andre i gata, men kanskje spesielt mellom henne og forfatterinnen som er svak og finner seg i det meste.  De to utvikler et spesielt forhold, et forhold som strekker seg lagt ut over grensene av en vanlig frue – hushjelp-forhold. Det blir mer likt et mor – datter-forhold, der Emerenc er den strenge mor som skal oppdra sin voksne datter. Spesielt forholdet mellom fruens jobb som forfatter og Emerencs harde kroppsarbeid skaper konflikt, Emerenc mener at det er kun kroppsarbeid som kan regnes som viktig. Vi får her en konflikt mellom hode – hånd, tanke – handling, mellom den intellektuelle fruen og den arbeidende tjener.

Vi syns Emerenc ble en vel tragikomisk person, hun ble nærmest karikert ved at hun fremstilles såpass firkantet og lite tilpassningsdyktig. Men samtidig er det noe med henne. Hun er den alle i gata kommer til når de trenger noen, enten det er til snømåking eller sjelesørging. Hun har ingen medfølelse for de som er svakere enn henne, men samtidig er hun den første som kommer med suppe hvis noen er syke. Hennes store redsel for å vise svakhet blir til slutt hennes undergang. Hun takler ikke at den private Emerenc blir tilgjengelig for alle, at hennes hemmeligheter blir avslørt. Og det ender jo med at det ikke blir noe igjen etter henne, og at ingen er uerstattelige.
Vi ble kanskje en smule skuffet over den store hemmeligheten som gjemte seg bak døra inn til leiligheten hennes, det ble nesten et antiklimaks. Snakka litt om at døren nok symboliserte noe mer enn vi klarte å se…..
Boka er finurlig skrevet. Språket er til tider litt tungt, og Szabó har tydeligvis en vegring mot å bruke komma-tegnet. Vi var litt splittet i hva vi syns om boka, den ble karakterisert både som for lang, litt kjedelig, fasinerende og underholdene. Vi spekulerte også litt på hvor mye Szabó hadde hentet fra seg selv i denne boka, hun er jo en Ungarsk forfatterinne i riktig alder?

Sigrid

Reklamer