Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem – del 2

januar 24, 2021

De fire damene møttes denne gang hos Sigrid. Julegaver var medbrakt og ble utdelt til alles glede og nysgjerrighet. Tippy var også med på treffet og sjarmerte som vanlig alle. At hun har rukket å bli hele 9 år vakte en viss oppstandelse – hun holder seg sannelig godt! Sigrid hadde pusset opp kjøkkenet siden sist og det falt absolutt i smak hos damene. Kjøkkenet ble behørig inspisert mens godlyder og anerkjennende nikk satt løst.

Sigrid serverte en nydelig suppe som ble inntatt ved spisebordet som vanlig, men bordet var gjort om slik at vi ikke satt på våre sedvanlige plasser.  Det var veldig uvant og krevende, men suppa var så god at nervene heldigvis roet seg raskt.

Damene var som vanlig innom mange tema denne kvelden; bl.a. vaskbare- vs. engangsmunnbind, Tippy har en adventskalender mens Sigrid har tre (!). Mimring om samlinger med myntalbum, frimerker, klistremerker, glansbilder eller servietter vekket gode følelser. Papirdukker med egendesignede klær og Stjerneposer med godteri var vi også innom. Hva var best av Barbie og Cindy dukker? Puslespill er i vinden som fritidssyssel og det ble tipset om leverandører og ting som «puslespillmatte». Alt man ikke vet!

Etter middagen serverte Sigrid te, sjokolade og noe hun kalte tørre vafler. Dette var visstnok en kake som «alle» er kjent med, bare ikke undertegnede. Navnet gjorde ikke stort for innsalget, men jammen var de gode!

Da sulten var stilnet og det ble tid for å diskutere bok syntes Sigrid og Gunhild at første del av boka var mest interessant, men det var ikke Hilde og Mari enige i. Første del som foregår i Norge og hvor vi følger tett på livet til Nesje, Serianna, Gjertine var mer givende for noen, mens siste del som foregår på overfarten og oppstarten av livet som nybyggere «over there» var mer interessant for andre altså. Det var spennende å følge Gjertine, Ole og ungene på veien. Det fremstår veldig velorganisert selv om det er forholdvis kummerlige forhold. Det var vel penger å tjene på alle som skulle til det forjettede land. Det ble ikke stort bedre når de kom frem. Harde tak for å skape seg hus og hjem, samt få arbeid. Det var ikke gitt at det yrket man hadde i Norge var så lett å videreføre i USA. Man får en forståelse av hvorfor det er verdsatt å være sin egen lykkes smed i USA, og Ola er et godt eksempel på en som står på, og bygger et foreløpig husvære med egen muskelkraft, om så det bare er en dug-out, jordkjeller, som skal få familien gjennom vinteren.

Det var uenighet om man kommer til å fullføre trilogien på egenhånd. Hilde hadde allerede begynt på fortsettelsen og skrøt uhemmet.  For tidlig å si om andre biter på, men selv om lysten er der så strekker ikke tiden alltid til….

Da tiden var kommet for å velge ny bok tilstod Mari raskt at hun ikke hadde med forslag til ny bok, så det ble løst i etterkant digitalt. Tegneseriebøker i alle farger og fasonger ble foreslått, men vinneren ble «Det finnes en død etter livet» av Inga H. Sætre. De som ikke nådde opp var «Lightfall – Kampen mot mørke»t av Tim Probert, «Sabotør – En røverhistore fra krigsåren»e av John Sigvart Jamtli, «I Lyas øyne – Jakten på sannheten» av Cunha/Carbone, «Nimona» av Noelle Stevenson og «Megaheks» av Simon Hanselmann.

For Leselyset:

Gunhild