Nå leses: Sommer ved sjøen av Alberto Vigevari

september 5, 2012

Gunhild hadde med seg en stor haug bøker vi kunne velge mellom. De som ble forkastet var Sumobrødre av Morten Ramsland, Livsfilosofi av Arne Næss og Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg av Georges Perec


Melancholia I av Jon Fosse

september 5, 2012

Viggo mesterkokk imponerte stort med tre-rettes servering denne kvelden. Først bruchetta med tomater fra egen hage, så nydelig fiskesuppe før herligheten ble avsluttet med is. Mari mente dette var noe Helge burde ta til etteretning…
Til tross for deilig mat og en lang sommer siden sist kom vi raskt i gang med bokdiskusjonen.

Melancholia; roman

Jon Fosses Melankolia handler om maleren Lars Hertervig som studerer i Düsseldorf. Han leier et rom hos Fru Winckelmann og er forelsket i datteren i huset. Han sinnstilstad er, for å si det midt, ikke den beste. Mari karakteriserte han raskt som ko-ko. I første delen av boka blir han kastet ut av leiligheten sin fordi hans forhold til Helene, husets datter, er gått for langt. Han går på bar med sine medstudenter, og kommenterer gang på gang at de alle er dårlige malere. I del to er han innlagt på Gaustad asyl, og har oppdaget onaniens gleder.

Denne boka vakte ikke akkurat leselyst hos alle Leselysets medlemer, Gunhild hadde etter å ha skumlest to sider innsett at denne boka ikke var verdt å kaste bort verdifull lesetid på. Vi andre tre hadde, med varierende glede og leselyst, kommet oss gjennom boka. Jeg må tilstå at det ble MYE skumlesning, det er jo tross alt ikke så interessant å lese side opp og side ned om en som står og holder i et dørhåndtak og lurer på om han skal åpne døra eller ikke…. Boka ble karakterisert som både langdryg, slitsom og usigelig kjedelig – altså ikke en av Leselysets favoritter! Men likevel klarte vi å få til en god diskusjon rundt den, har ofte opplevd at det blir mere diskusjoner rundt bøker vi ikke liker enn de vi liker. En av de tingene vi snakket om er hvor realistisk bilde en kan gi av en annen persons indre liv, spesielt av et sinn såpass ko-ko som Hertevigs. Og hvor gal var han egentlig? Det er jo altid slik med bøker som omhandler virkelige personer, det vekker en viss undring på hvor mye som er sant og hvor mye som er forfatterens fantasi. Vi vet jo at han studerte i Düsseldorf og var innlagt på Gaustad, men om han virkelig oppførte seg slik det blir beskrevet i boken kan vi jo ikke vite. Hva slags diagnose hadde han egentlig? Ut fra vår lesning vil vi jo si at han er manisk og har forfølgelsesvanvidd, en sykelig trang til å påpeke andres dårlige sider og en usunn interresse for onani. Men har han bestandig vært sånn eller var det noe som utviklet seg over tid. Man får jo et inntrykk av at han hadde klart seg noenlunde bra fram til dagen han blir kastet ut av sitt husvære, men ble kanskje sett på som en skrulling av andre. Mulig det var den mislykkede kjærlighetshistorien som tippet han over kanten? Selv sier han jo i del to at han ble gal av å se for mye på lyset. Vi bet oss også merke i at hans syn på kvinner endrer seg. Fra dyrkingen av den uskyldige og rene Helene til at alle kvinner er horer og skyld i hans besettelse for onani. Syns nesten det ble i meste laget, stakkars den virkelige Hertevig, ikke morsomt å bli omtalt slikt! Men vi lærte jo et nytt uttrykk, kun Gunhild hadde hørt betegnelsen «daiene» på bryster før.

Hilde og Mari hadde også lest siste del, og lurte på om den kunne være en måte for Fosse å forklare hvorfor boka ble skrevet.

Selv om teksten var tung å lese ble det en spesiell form for spenning i den. Hver enkelt detalj blir viktig. Vi diskuterte også om det er et bevisst valg at direkte tale ikke blir markert på noen som helst måte, det gjør at det blir usikkerhet rundt hva som virkelig blir sagt og hvilken dialog som foregår kun i Hertevigs hode.

Leselyset håper på en filmatisering, og tror at den vil stille ALT av finsk fjernsynsteater i skyggen!