Nå leses: Hakkepølsa av Torgny Lindgren

juni 10, 2013

Mari hadde med seg Lucien Suel: «Ein gartnar døyr», Marianne Fastvold: «Død som en dronte» og Torgny Lindgren: «Hakkepølsa». «Hakkepølsa» gikk av med seieren.

Reklamer

Vår felles venn av Charles Dickens, fjerde del

juni 10, 2013

Vi møttes hjemme hos Sigrid. Mari hadde med seg hunden Tippi som skulle sosialiseres og bli vant til flere enn flokken sin der hjemme. Gunhild lot vente på seg og det ble mye generelt hundesnakk før vi ble fulltallige. I løpet av den tiden var Tippi blitt så hjemmekjær at hun knurret til Gunhild, noe hun ikke gjorde da Hilde kom. Inspirert av turen til Mexico serverte Sigrid guacamole, salsa og tortilla til forrett. Så kom en nydelig kyllingsalat på bordet før vi flyttet oss over til sofaen der vi fikk servert en ny type is kalt Smash. Nye bokmerker fra både Thailand og Mexico ble fordelt før vi begynte å snakke om siste del av boka. Vi var enige om at Dickens er en god forteller. Alle likte boka, men vi synes innimellom det blir litt innfløkt og litt for mange personer å holde styr på. Det skjer veldig mye mot slutten og man får en følelse av at Dickens’ mange avsløringer i siste del er litt usannsynlige. Men det hjelper at Dickens har en mening med det han skriver, det handler om penger, om fattig og rik, og ikke minst om de nyrike. Vi ser ikke mørkt på å lese ei lang bok en annen gang!

For leselyset: Hilde.


Vår felles venn, del 2 og 3

juni 10, 2013

Vi satte oss stevne hos Mari for å diskutere videre om langlesingsprosjektet vårt. Riktig så tilfredse er vi av å kunne kose oss i langdrag med en så merkelig sammensatt og fornøyelig bok. Vi var bare tre stk fruentimmer denne gang. Hilde hadde meldt sykdomsforfall. Vi mente knisende at det nok var Bieber-feberen som hadde grepet henne. Diskusjonen over den deilige hjemmelagede potet- og brokkolisuppen vi fikk servert var innom både leselystne barn, hva er best av hund og katt, at Mari hadde vært barnevakt hjemme på Hærøy for en daværende 1–åring – i dag en av Norges unge kjendisdamer og husets hund Tippi – som lar seg beundre helst på avstand, så sant det ikke er en godbit innen rekkevidde. Reiseaktiviteten til damene var dessuten ganske imponerende; Hilde hadde vært på Cuba, Sigrid på spa i Åre og skulle straks av gårde til Mexico, Gunhild hadde tilbrakt påsken i Thailand. Påskeaktiviteter hadde dessuten medført at Maris stue var lekkert dekorert med påskehekser – både ideen, utførelsen og utvalget imponerte stort!

vår felles venn

Samtalen dreide etter hvert over på bokas andre og tredje del som var kveldens egentlige tema. Boka holder seg i samme stil som første del; innholdsrik, utbrodert og med stor detaljrikdom. Vi syntes vel at boka ikke nødvendigvis hadde tapt på om forfatteren til tider hadde begrensing seg litt, det blir noen gjentagelser. Vi antar skrivemåten kan ha sammenheng med at boka først ble publisert som føljetong i datidens aviser. Det var kanskje nødvendig med repetisjoner for at leseren skulle klare å henge med. Boka skifter scene ofte og det kan være litt krevende å henge med i svingene innimellom. Det er mange navn som flimrer forbi på sidene og det er ikke alltid så lett å skille den ene fra den andre sånn med en gang. Boka byr på uventede, overraskende vendinger som er vanskelig å forutse. Gunhild koste seg slik med boka i påskeferien at hun opplevde symptomer på abstinens når hun pent måtte legge den fra seg etter å ha nådd målet om å lese ut del 2 og 3. Vi er alle ivrige etter å lese fjerde og siste del!

 

For leselyset: Gunhild