Jeg fatter ikke hvordan hun får det til av Allison Pearson

oktober 3, 2008

 Ble ikke den helt store diskusjonen om denne boka da kun én av Leselysets medlemer faktisk hadde lest hele den lange romanen på 402 sider – og den ene er den i Leselyset uten mann & barn og dermed den med minst mulighet til å kjenne seg igjen i bokas problemstilling….
Blandt de som hadde lest litt i boka var meningene delte. Det kan med stor sannsylighet ha noe med gjennkjennelsesfaktoren å gjøre. Småbarnsmødre viste tegn til større forståelse for bokas hovedperson Kate Reddys gjøren og laden enn den barnløse. Er det nå så farlig om man serverer kjøpekake på foreldremøte??? Ellers så ble det litt diskusjon om noe av det Kate og hennes kvinnelige kollegaer blir utsatt for kunne skjedd i Norge, eller om England ligger ufattelig langt etter når det gjelder likestilling. De fleste av oss jobber i kvinnedominerte yrker og kunne godt tenkt oss litt mer flørting på pauserommet…
Boka tar opp et viktig tema med kvinners plass i sammfunnet og de krav og forventninger både de selv og andre stiller til dem. Kate Redding sliter mest med de kravene hun selv stiller til seg selv, og blir til tider nesten patetisk opptatt av hva andre tror om henne. Den dårlige samvittigheten hun har over å ikke strekke til påvirker hennes forhold til alle rundt henne, og det vises veldig godt overfor barnevakten og vaskehjelpen som hun ikke tørr å stille krav til. Det at kvinnene må fylle mange roller, både som kollega, sjef, mor, kone og venninne, kommer lett i konflikt med hverandre. Kate tar konsekvensene av dette og slutter jobben for å bli hjemmeværende mor & hustru, noe som som enkelte syns var en fryktelig dålig «løsning» på problemet. Er det virkelig løsningen, kan ikke kvinner både være mødre og ha en karriere?? Skuffende! Men boka tok seg jo opp litt da Kate fant ut at hjemmelivet ble kjedelig og begynte å jobbe igjen, på sine egen premisser – he-he 🙂

En del gjennkjennelige episoder når det gjelder tidsklemma som vi alle (til og med den barnløse…) kjenner oss igjen i var morsomme, og boka var underholdende. Pearson bruker mange ord, og gjentar seg selv noen ganger til det kjedsommelige. Boka starta som en avis-spalte og vi sitter igjen med en følelse av at den hadde gjort seg bedre som det enn en roman.

Ellers så ble det servert nydelig Thai-suppe med kylling og hvitløksbrød. Hyttetur ble diskutert, og det ser dessverre ut til at vi ikke blir fulltallige i år heller…