Nå leses: Kurtisanen fra Lucknow av Mirza Muhammad Hadi Ruswa

september 12, 2013

Nå er det en bok som utkom for over 100 år siden og regnes som en av urdulitteraturens klassikere vi skal kose oss med framover – det blir spennende! De forkastede titlene er Slaktehus-5 av Kurt Vonnegut og Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi.


Hakkepølsa av Torgny Lindgren

september 12, 2013

Denne gang var det Hilde som huset kalaset og bød på kjeks og gode oster. Vi fikk smake på en geitost som ikke smakte geit, og min nye favoritt Selbu blå – deilig! Siden dette var første møte etter en lang sommerfeie måtte vi oppdatere oss på siste tids gjøremål og bokmerker fra Italia ble utdelt.
Vi har kommet litt ut av det med hvem som skulle ta med bøker og hvem som skulle skrive og ikke minst hvem vi skulle være hos neste gang, men etter å ha søkt hjelp hos bloggen føler vi nå at vi er i rute igjen.

Hakkepoelsa_productimage
Alle hadde fått lest boka til møtet, etter litt slit med å få skaffet den til veie. Tydeligvis ikke bare vi som leser denne, venteliste på biblioteket førte litt litt stress med å få lest i tide for enkelte av oss. Mari meldte dessverre frafall denne kvelden, men hadde meldt via mail: «Beste boka jeg har lest». Derfor var det jo synd hun ikke var tilstede og kunne argumentere for sitt syn, for boka fenga ikke oss andre like mye. Det var enighet om at det var en grei bok å ha lest, men vi syns det varierte veldig gjennom boka hvor godt vi likte den, og den føltes både litt langdryg og poengløs innimellom. Men enkelte deler likte vi veldig godt, blant annet den lykkelige slutten! Hilde likte starten på boka best, der han skriver om det å skrive. Jeg syns boka ble mye mer interessant da jeg skjønte hvem fortelleren selv var i sin historie.

Boka handler i korte trekk om en 107 år gammel mann på et sykehjem. For 53 år siden ble han nektet å skrive mer av redaktøren i lokalavisa, siden alt han skrev var «påhitt». Nå er redaktøren død, han fortsetter å skrive på historien han holdt på med for mer enn 50 år siden. Han skriver historien om Eva, som har to losjerende menn boende hos seg mens mannen er på rekonvalens på grunn av tæring. De to mennene, skolelærer Lars og omreisende tekstilvarehandler Robert, har fått smaken på hakkepølse, og reiser rundt i området for å smake på alles variant av denne sagnomsuste pølsa.
Det er mange merkelige personer og mye absurd, heslig, overdrevet og komisk i denne boka. Vi vet ikke helt om vi fikk med oss «den dypeste betydningen av hakkepølse» som det står på vaskeseddelen på boka, men vi er vel enige om at det er en matrett som ikke frister…. Vi syns boka ga en god beskrivelse av et lite og til dels lukket miljø. Det kommer to nye karer til bygda, og alle vil gjerne imponere de med sin variasjon av hakkepølsa – som for de fleste er hverdagsmat. Eva syns deres besettelse av denne enkle matretten er vanskelig å forstå, og prøver å imponere med en sommertiur, men karene lar seg ikke imponere av noe slikt fancy – de vil ha hakkepølse!
Siden fortelleren for 50 år siden fikk sparken for å lyve for mye i sine skriverier, lurer vi hele tiden på hvor mye av historien som er sann og hvor mye som er «påhitt». Han spiller en rolle selv i historien, og det fikk oss til å tenke at han egentlig ikke ville fortelle historien for 50 år siden, og derfor ga opp skrivinga helt da han fikk beskjed om det? Han tegner et utrolig detaljert kart ut fra hukommelsen, og sammenligner det å skrive med det å tegne – kan det være at alt han skriver er sant? I så fall er hakkepølsa årsaken til mye 😉

For leselyset,
Sigrid