Fra kort brev til lang avskjed

mars 9, 2016

Mari hadde hatt en dramatisk ettermiddag med litt for mye nærkontakt med naboens bil, så da ble lista lagt lavt og vi ble servert ferdigpizza – noe alle synes smakte helt supert!

20160302_194944

Rundt matbordet ble det naturlig nok snakket mye om skademeldinger og viktigheten av å ta bilder, heldigvis ble det ikke store skader på Maris bil.
Vi planla Østersund-tur, og trodde vi hadde helga i boks, men med litt feilregning på uker så ser det ut til at turen må utsettes, men vi kommer nok oss på tur 🙂

Etter at vi hadde spist og gode og mette på pizza forflyttet vi oss over til sofaen der Hilde kunne overrekke nye bokmerker til samlingen vår, denne gang fra London.

Vi hadde alle lest boka, og meningene var litt delte. Det korte brevet «Jeg er i New York. Vær snill, ikke let etter meg, det ville ikke være hyggelig å finne meg» setter i gang handlinga. Jeg-personen reiser til New York for å finne brevskriveren Judith, så slutter han å føle etter henne og hun begynner å følge etter han, før de finner hverandre og slår opp…. Selv om de begge sier de ikke vil finnes, legger de igjen spor etter seg for at det skal være mulig å oppspore den andre. Vi synes alle at hovedpersonen er litt slitsom, og siden alt blir fortalt fra hans synsvinkel lurer vi litt på hvordan andre oppfatter han. Vi undrer oss også over at en såpass tafatt fyr kunne ha et slikt dramatisk forhold. Fortelleren betrakter og observerer i stedet for å oppleve livet, og vi synes forfatteren kommer for tydelig fram i enkelte partier av boka. Det er en del gode beskrivelser og et fasinerende språk, men ikke nok til at vi blir helt engasjert.

20160302_211740

Rar, lite engasjerende, noe irriterende, litt to much og kjedelig er stikkord jeg har notert ned. For meg er forfatteren Peter Handke helt ukjent, men Hilde har faktisk lest en bok av han tidligere, til og med på tysk! Omslaget på boka er jo som vanlig utrolig tiltalende…

For leselyset, Sigrid

Reklamer