Nå leses:

november 22, 2015

Sigrid hadde ikke vært på biblioteket og hentet frem forslag til neste bok, rett og slett fordi hun glemte at dette var hennes oppgave denne gangen. Hun hadde derfor romstert rundt der hjemme og tryllet frem følgende forslag: Eivind Hofstad Evjemo: Velkommen til oss, Janne S. Drangsholt: Ingrid Winters makeløse mismot og vinneren: John Kennedy Toole’s Tåpenes sammensvergelse. Boka deler vi opp i to og leser tom. s. 170.

Reklamer

Torgny Lindgren: Dorés bibel

november 22, 2015

Leselyset samlet seg hjemme hos Hilde tirsdag 17. november. Hun overrasket stort da hun serverte den fantastiske indiske kyllingsuppen. Etter å ha blitt skjemt bort med suppen hos Sigrid ved forrige treff, hadde ingen forventet å være så heldig denne gangen også. Suppen gikk ned på høykant og var et passende supplement til den livlige samtalen som dreide seg om flere ulike tema, men en stor del var om tannleger, tannregulering og tannfeer. Sigrid testet ut sodastream igjen uten at hun helt klarte å bli fortrolig med smaken. Dette foranlediget at hun betrodde oss sin barndoms favorittdrikk «gulbrus» som bestod av sukkervann med gul konditorfarge. Nam, visstnok for barna i nabolaget, men vi andre klarte å styre oss ved tanken på denne hjemmelagde varianten.

Julebord ble diskutert da det er nært forestående for oss alle. «Medbrakt drikke» ble brakt på banen samt at dette var det nå satt ned foten for i jobbsammenheng. Senere gikk praten over til ‘selvantenning’ uten at det må sees i relasjon med temaet foran. Nok en gang gikk praten også tilbake til Michael Kohlhaas og vi moret oss nok en gang stort over hvor håpløs filmatiseringen var.

Bokdiskusjonen:
Hilde bekjente sine synder og tilsto at hun ikke var kommet i mål med kveldens bok. Dette ble oppveiet av et bord dekket med varm te og kald is og syndsforlatelse ble gitt prompte.

Boka ‘Dorés bibel’ handler kort fortalt om et univers som med visse bindetråder knyttes til to foregående bøker av Lindgren; Humlehonning og Hakkepølsa. Hovedpersonen i denne boka er den noe merksnodige gamle mannen som sitter og leser inn et bokmanus om Dorés bibel, et verk som har hatt enorm innflytelse på hans liv og består av vakre illustrasjoner. Vi følger han fra barndommen og frem til hans tilværelse som eldre mann i Avaberget, i Västerbotten. Boka er full av pussige utsagn og merkelige hendelser og vi fant den svært underholdende og underfundig. Vi moret oss med å finne forbindelsene mellom de tre bøkene i «triptyket» og er imponert over ‘teppet’ som Lindgren på intrikat vis har vevd sammen. Vi må likevel innrømme at vi ikke alltid klarer å henge med i svingene. Vi er usikker på hva som er sant og hva som er ‘påhitt’. Leselyset likte oppbyggingen av boka med korte avsnitt og noen dekorative illustrasjoner (som det kunne vært enda flere av). Artig også å vite at Doré faktisk har levd. Det er spennende å følge med på historien rundt hovedpersonen og faren, hvilke konsekvenser hans analfabetisme får og hvordan han takler utfordringene han møter. Et punkt hold oss i ånde gjennom boka og det var hvordan han skal få den illustrerte bibelen tilbake etter at den har vært forsvunnet i mange år. Vi fasineres av og synes synd på denne karakteren som er kunnskapsrik, snill og lite pen. Han evner å se det positive og meningsfulle i alt og er ikke bitter. Vi leste boka med glede!