Frokost med fremmede – Ei bok om tilhørighet av Karin Sveen

juli 12, 2011

I anledning Leselysets sommeravslutning 21. juni kombinert med lesesirkelmøte hos Mari, slo vi to møll i ett smekk og booket bord hos La Perla på Hundhamaren – ikke langt fra Mari’s residence. Planen var å kombinere intellektuelle meningsutvekslinger med god mat laget av andre enn oss selv.

Det ble en litt skeiv start for Gunhilds del da den nye E6 traseen på Ranheim viste seg å være mer innviklet enn hun var forberedt på. Det medførte en ekstra sightseeingrunde som igjen gav henne en kledelig sen entré ved avtalt spisested. Der satt Sigrid, Mari og Hilde klar med drikke i glasset og godt humør. Vi kastet oss raskt over menyen for å få det nødvendigste ute av veien. Etter en bestillingsrunde som bekreftet at damene ikke var i det eksperimentelle hjørnet denne kvelden (safe kjøttretter til alle fire) var det duket for dypdykk i Sveens bok om tilhørighetens mange fasetter.

Det ble raskt avdekket at utenlandsfareren Sigrid bare hadde fått lest halve boken den snaue uken hun hadde vært på norsk jord. Da det også ble klart at hun hadde lagt igjen reisegavene til sine leselystne frender hjemme, sendte det sjokkbølger rundt bordet. Tendenser til mishagsytringer forstummet likevel raskt da vi i et øyeblikk av klarsyn innså at dette nok kan ramme hver enkelt av oss og at vi fikk la nåde gå for rett denne gang. Stemningen steg raskt da de andre damene kunne bekrefte at de hadde kommet vel i havn med boka. Det viste seg at boka var godt likt av samtlige.

Forfatteren var visiting scholar ved University of California, Berkely i 2004-2005. Det resulterte i boka ”Frokost med fremmede – Ei bok om tilhørighet” som vant Norsk Språkpris i 2007. Boka består av 10 ulike essays med tilnærming til temaet ”tilhørighet” fra forskjellige vinkler. Hilde likte første halvdel av boka best og fikk vel en del medhold fra de andre på det. Sveen har interessante refleksjoner, hun fremstår verdensvant og innsiktsfull – men også ørlite granne kjedelig i enkelte partier. Boka er lettlest og interessant, noen essays oppleves som tammere enn andre, men langt de fleste gjør inntrykk og enkelte episoder som beskrives har festet seg skikkelig i hjernebarken f.eks. den om tjenestejenta Ida som odelsgutten gjorde gravid. Hennes skjebne var å bli skipet ut av landet til New York, 16 år gammel, uten penger og uten noen til å ta imot seg. Siden hørte ingen noe mer fra henne. Leselyset brukte litt tid på å skissere ulike scenarioer for hva vi trodde skjedde med henne etter ankomsten til USA. Ingen av oss trodde at historien hadde fått en lykkelig slutt. (En ekstra spiss på historien var det at Ida var tante til forfatterens mor).

Noe annet som vi berømmet forfatteren for denne kvelden var essayet ”Borgøya” som omhandlet maleren Lars Hertervig og hans kunstverk. Sveen får på forbilledlig måte frem hans storhet og egenart som hjemlig maler sett i kontrast til f.eks. de tre norske maler-emigrantene som dro til Amerika og dokumenterte naturens storhet heller enn å skape sitt eget uttrykk og tolkning av det. Spesielt Mari er stor fan av Hertervig og ble begeistret av Sveens beskrivelse av hans bildekunst.

Tilhørighet er et vidt begrep og Sveen belyser det fra mange sider. Hun forteller hverdagslig, men det skinner igjennom at hun er skolert og en intellektuell. Boka er veldig personlig skrevet, men slik at det vekker gjenkjennelse hos leseren. Vi får servert tanker vi muligens har tenkt selv, men ikke formulert.

Boka var et godt utgangspunkt for videre diskusjoner. Sveen er en utrolig kunnskapsrik, interessant, intellektuell og jordnær forfatter som vi satte stor pris på. Vi kunne derfor ha fortsatt en hel kveld med dypdykk i boka og dens tema, men maten kom på bordet og sultne som vi var fanget den all oppmerksomheten vår øyeblikkelig. Alle kjøttrettene var supre! Sigrid stusset litt over sausefølget til sitt lam, som vel ikke var helt i henhold til menyen, og Mari angret bittert at hun hadde trosset våre velmente råd om bakt potet eller fløtegratinerte poteter. Hun sto steilt på sitt og valgte pommes frites, det kunne ha vært et godt valg, men det var før den fikk et teppe av grillkrydder av kjøkkenet. Dessert måtte vi selvsagt også unne oss. Grei nok den, men man er tydeligvis glad i tuttifrutti strø på Hundhamaren. Damene ble i alle fall både mette og fornøyde og hadde en trivelig kveld.

For Leselyset: Gunhild

Reklamer