Russerdisko av Wladimir Kaminer

januar 9, 2012

Boka:

 Russerdisko (utgitt 2000) er Kaminers debutbok. Kaminer er russer og bosatt i Berlin. Boka består av tilsammen 50 små fortellinger som alle handler om hverdagen til mange forskjellige typer mennesker i Berlin, eller rettere sagt handler den vel om det man kan kalle hverdagens normale galskap i storbyen Berlin. Kaminers (anti)helter prøver på forskjellige vis å håndtere livet i storbyjungelen. Kaminer skriver morsomt og beskriver de ulike karakterene sine på en måte som gjør at leseren lever seg inn i alt det absurde de opplever. De er karikaturer og han bruker mye overdrivelser men samtidig undrer vi som lesere oss over hva som er virkelige hendelser fordi det virker som mye er basert på opplevelser Kaminer har i tiden etter han kom til Berlin.

I et av de første kapitlene skriver Kaminer om hvordan han og kameraten Misja opplevde å dra fra Russland til Berlin i 1990: «Misja og jeg møttes på stasjonen, han hadde heller ikke mye å bære på. Den gangen var det fortsatt ikke så mange russiske småhandlere på farten, og halve toget besto av slike romantikere som oss, som var ute etter eventyr. Tiden fløy de to dagene vi satt på toget. Vodkaen med Farvel på etiketten ble drukket opp, sigarettene røykt opp, og matrjosjkaen forsvant under mystiske omstendigheter. Da vi gikk av på Lichtenberg-stasjonen, tok det noen timer før vi var i stand til å orientere oss i de nye omgivelsene. Jeg var i bakrus, den blå dressen var krøllete og full av flekker. Skinnvesten til Misja, som han hadde vunnet i kortspill mot en polakk, trengte også sårt til en rens. Planen vår var enkel: bli kjent med folk, skaffe kontakter, finne oss tak over hodet i Berlin. De første berlinerne vi ble kjent med, var sigøynere og vietnamesere.» (s.16)

Vi var enige om at boka er god underholdning men vi stusset litt over at den virket litt usammenhengende, rotete og litt «lettvint» i formen. Hilde, som hadde gjort litt research på forhånd, kunne opplyse om at alle fortellingene har stått på trykk i diverse tyske aviser og at Kaminer også har drevet mye med høytlesning der mange av historiene hans har blitt fortalt muntlig til et publikum. Vi var enige om at dette kanskje kunne kommet fram i et forord, også fordi vi syntes det ble litt mange underlige gjentakelser i de ulike historiene. Vi syntes skrivestilen og det bisarre minte litt om bøkene: «Traktoren i Ukraina» og «I den korte enden av Sonnenallee». Her skimter vi kanskje en typisk østeuropeisk skrivestil…? Gunhild trakk fram kapitlet «Jenta som hadde en mus inni hodet» som litt for mye av det gode. Vi andre samstemte og stusset litt på hva kapitlet skulle være godt for og syntes nok Kaminer tok det absurde litt vel langt ut her. Hilde, som i nærmeste framtid skal bo i Berlins kunstnerleilighet ei uke, leste kapitlet «Reiseguide til Berlin» med argusøyne, uten å bli særlig mye klokere av den grunn hva angår Berlins fasiliteter. Hilde har lovt resten av leselyset å oppsøke «Russendisko» som arrangeres en gang i uka på Kafee Burger, og som er Kaminers oppfinnelse: http://beta.russendisko.de/de/termine/ Hilde har allerede sjekket opp at det er disko mens hun er der og har tenkt seg dit etter å ha vært på La Traviata på Komische Oper. Hun ser for seg vill dansing litt à la Dag Solstad som ifølge nettsidene har blitt observert i Russendiskolokalet dansende vilt i timesvis… Oppdatering følger på neste treff…

Sosialt:

Mari ble syk samme dag vi skulle ha lesesirkel og etter sms-vekslinger ble det tatt en sjefsavgjørelse om at vi holdt lesesirkeltreff uten å være fulltallige denne gangen. Vi møttes hos Sigrid, og ny sofa og julepyntet hus ble beundret.

Sigrid hadde hatt en hard dag på jobben, ettersom politiet hadde ringt henne og påstått at bilen hennes stod ulovlig parkert ved Grilstadtunnelen… Sigrid stusset veldig over dette ettersom hun hadde gått på jobb denne morgenen. Politiet mente hun burde dra hjem og sjekke om det var innbrudd i leiligheten ettersom bilen stod der og dessuten var låst! Hun kastet seg inn i en taxi og dro rett hjem. Det første hun merket seg var at bilen hennes stod parkert der hun trodde. Med forsikring om at taxisjåføren måtte melde fra hvis hun ikke kom ut av leiligheten igjen, sprang hun opp for å sjekke leiligheten. I Sigrids hode utspant det seg i løpet av kort tid diverse dramatiske scener der naboer kanskje lå døde i oppgangen… Men alt viste seg heldigvis å være i skjønneste orden og vel ute igjen oppdaget hun ved nærmere øyesyn at noen hadde stukket av med bilskiltene hennes! Da hun opplyste politiet om dette forstod man altså at skiltene på Sigrids bil var blitt brukt på en maken stjålet bil. Denne hverdagsdramatikken viser oss at Kaminers absurde virkelighet kanskje ikke er så uvanlig og absurd som man kanskje skulle tro…?  

Etter å ha fordøyd Sigrids uheldige bilepisode, tidligere har hun opplevd at bilen hennes stoppet opp uten noe som helst forvarsel, for øvrig omtalt tidligere i leselysets historie, kunne vi begynne å spise. Nydelig pizza og yoghurtis med peanøtter til dessert. Tema som ble diskutert var vel overstått jul og nyttårsaften. Vi diskuterte også hvor høyt man skal legge lista når man får gjester på besøk? Hvordan kan man ha eller opprettholde en plettfri fasade slik noen ser ut til å få til med huset fullt av uskikkelige barn…?

For leselyset: Hilde.