«Loteria» av Mario Alberto Zambrano

oktober 13, 2014

Denne aftenen ble lesesirkelen avholdt hos Hilde. Hun hadde hatt en strevsom og innholdsrik dag og valgte å ta «en Gunhild» som vi nå kaller det å legge lista lavt. Hun disket dog opp med deilige vafler og te m.m. Damene koste seg med traktementet og savnet hverken potet, saus eller kjøttboller.

Mari tok denne gang «en Mari» dvs. hun hadde ikke fått lest boken. Det ble noe muntert når vi prøvde å finne passende beskrivelser på hva som er «en Sigrid» eller «en Hilde». Humre, humre… Mulig svaret blir avslørt på et senere blogginnlegg. I løpet av kvelden diskuterte vi muligheten for å befinne oss på Facebook i tillegg til herværende blogg. Ideene løp litt løpsk og vi var også innom å utgi våre tanker som bok. Da kan vi jo diskutere den i Leselyset. J

Gunhild hadde med seg en fargerik og påkostet brosjyre fra det blide Sørlandet – årets «Sommerles» brosjyre for barn. Denne syntes hun var veldig stas og lurte på hva som ble delt ut i Stiftstaden. Tilsvarende «brosjyre» i Trondheim viste seg å være oppkopierte ark i svart-hvitt. Konklusjonen var at det er for lite penger i kultur.

Sigrid studerer for tiden, og mappeoppgaver og annen gøyal studiemoro bringer tankene tilbake til våre felles studiedager. Litt festlig mimring om noe som snart ligger 20 år tilbake i tid.

loteria

Kvelden inneholdt selvfølgelig også bokprat, denne gang om Mario Alberto Zambrano’s Loteria. Det er en fascinerende historiefortelling. Korte kapittel som hopper i tid gjør det til et puslespill å lese boka. Vi må selv sette sammen bitene til et hele og det er vanskelig å fordype seg helt i boka. Tittelen viser til et spill (á la bingo) som virker å være i blodet på de meksikanske romanfigurene. Hovedpersonen Luz Castillo forteller sin tragiske og gripende men også humoristiske historie gjennom de ulike spillkortene. Hvert kapittel er også dedikert ulike spillkort. Spillet Loteria er helt ukjent for lesesirkeldamene og gjør historien som fortelles litt fremmed. Historien blir også veldig oppstykket og vi sliter litt for å henge med i krumspringene. Boka er fysisk tung, og også innholdsmessig litt tung å komme seg igjennom, selv om den er spennende skrevet, rikt illustrert og vi får en godhet for personene vi møter. Det er et eksotisk miljø som beskrives om meksikanske familier som har utvandret til USA; religion, kultur, språk, hardt arbeid, barneoppdragelse, familierelasjoner og ikke minst vold.

Summa summarum: En anderledes bok som ikke fenget damene helt.

Gunhild