Onkel Oswald av Roald Dahl

januar 25, 2017

Hilde inviterte denne kvelden på nydelig lasagne, deilig salat og sodastreamet vann, alt falt virkelig i smak hos Leselysdamene. Gunhild har lite erfaring med Toro-lasagne, hun er jo tross alt ikke den som legger lista lavt og tyr til lettvinte løsninger (!), men både smak og ikke minst utseende på lasagnen imponerte stort. Sodastreameren ble demonstrert til stor begeistring, og videre googling avslørte at den finnes i flere fargerike varianter. Noe å sette på ønskelista ja! Videre ble vi veldig begeistret over ny forskning som viser at kun 3 minutter med max intensiv trening pr uke er nok for å øke helsegevinsten. Det kan vi klare!

Vi flytta oss mette og go’demte over i sofaen for å snakke om boka, og da kom det fram at kun halvparten av Leselyset hadde lest ut boka…. Hilde ga opp etter lusne 60 sider, Mari ble heftet av pliktlesning på jobb og mangla rundt 100 sider som hun ikke kommer til å lese. Gunhild og undertegnede derimot hadde lest ut boka, og var vel også de mest positive til historien om «salig Oswald Hendryks Cornelius – feinsmeckeren, levemannen, han som samlet på edderkopper og skorpioner og spaserstokker, som elsket opera og var ekspert på kinesisk porselen, som forførte kvinner, og som nok hinsides enhver tvil var historiens største horebukk.»

onkeloswald

Akkurat det med horebukk ble virkelig en hovedsak i boka, det ble litt i meste laget for de fleste av oss. De i utgangspunktet morsomme episodene druknet i mengden og beskrivelsen av all den kopulasjonen som foregår gjennom hele boka, det ble både plumt og teit. Både Gunhild og jeg kosa oss og fant flere deler av boka morsomme, men er enige med Mari som mener boka har for mye «mannehumor» og kvinnesynet er jo ikke akkurat helt innafor dagens normer. Vi hadde nok forventet en annen type bok av vår store barnelitteraturhelt Dahl, og ble overrasket over at boka kom såpass seint i forfatterskapet (1979). Denne levde ikke opp til forventningene! – og ødela egentlig litt av vårt inntrykk av Roald Dahl også – var han egentlig en mannsjåvinistisk gris?

Sigrid