Nå leses: After Dark av Haruki Murakami

februar 16, 2009

Det var Mari sin tur til å foreslå bøker. I tillegg til den som ble valgt hadde hun med seg disse:
Spør Støvet av John Fante
Livlegens besøk av Per Olov Enquist.
Vi fikk egentlig lyst til å lese alle tre bøkene. Kan det være at antall sider nok en gang ble utslagsgivende for valget…?


Granateplehuset av Oscar Wilde

februar 16, 2009

Leselyset har igjen trådt sammen for å diskutere litteratur, spise god mat og løse verdensproblemer (not!). Mye har skjedd, og det ble derfor en litt for lang pause i lesesirkelens virksomhet. Men dermed var det også ekstra hyggelig å være samlet igjen! Denne lesesirkelen ble litt spesiell fordi den ble avholdt i to omganger, begge gangene hos Gunhild, og siste gang med journalist og fotograf (og kjæresten til journalisten) til stede. Vi vil nok helt sikkert komme tilbake til dette senere…

Boka vi snakket om var Granateplehuset av Oscar Wilde. Dette er en novellesamling og vi var blitt enige om å konsentrere oss om de to første novellene: Den unge kongen og Infantinnens fødselsdag.

granateplehuset

For det første må man kunne si at dette er stoff som egner seg godt til diskusjon i en lesesirkel. Det er lett å snakke om novellene, og det er spennende å gå inn i dem og se på indre sammenhenger, symbolikk, tema og moral. Samtidig som det er interessant å se novellene i sammenheng med de andre fortellingene i samlinga trenger de hver og en plass for seg selv. Det er nok stoff i dem alene til å fylle et lesesirkelmøte med diskusjon. Vi anbefaler ikke at man prøver å ta hele boka i en jafs. Siden alle novellene kan virke litt pompøse på en moderne leser er det fare for at de drukner i hverandres selskap.

I likhet med de andre novellene i boka er disse i en litt høystemt eventyr/legendestil, de behandler store tema og har et moralsk budskap. Det foresvever oss at Oscar Wilde er mest kjent som vittig humorist, i sine teaterstykker for eksempel, men det er absolutt ikke vitsemakeren Wilde som snakker i disse historiene. Her har han en helt annen agenda. Det er også tilfelle i Wildes roman Bildet av Dorian Gray, som Leselyset leste og diskuterte en gang i sin barndom.

Vi var nok heldige da vi valgte ut de to novellene, for det er lett å finne likheter og sammenhenger. Sentrale tema i begge novellene er natur kontra kultur, den manglende sammenhengen mellom ytre og indre skjønnhet, og dessuten de priviligertes tankeløse mangel på medmenneskelighet.

I begge novellene er det mye skjønnhetsbeskrivelser. Men den ytre skjønnheten blir avslørt som et skinnbilde, en glasur som dekker over ondskap og lidelser. I Den unge kongen må hovedpersonen til slutt vrenge av seg denne skjønnhetskappen og igjen bli den fattige gjeteren for å kunne være en god og ekte konge. Vi snakket selvsagt om kristusanalogien her. Han er den gode hyrden, vokst opp i fattige kår, og han tar til og med på seg en krans av nypetorner på vei til kroningen. Veien til kroningen synes å ha likheter med Jesu vei til Jerusalem og til Golgata, og til slutt er det Gud selv som kroner ham til konge og slår all tvil til bakken. (Vi fant også likheter til historien om hvordan prins Siddharta gjør sine erkjennelser).

Også i Infantinnens fødselsdag legges det vekt på å beskrive den overdådige ytre skjønnheten i omgivelsene på slottet. Og Infantinnen selv er så vakker, hun må vel være god? Men under denne vakre fasaden går kraftige strømmer av grusomhet og sorg. Hovedpersonen i denne novellen må kunne sies å være dvergen som er brakt til hoffet for å underholde barna med dans. Dvergen er et naturbarn; sjenerøs, naiv og godhjertet. Men utseendet hans blir karakterisert som grotesk og komisk. I møte med den skarpslepne kulturen ved hoffet har han ikke en sjanse. Også dvergen er fascinert av skjønnheten, og når han blir oppmerksom på sitt eget ufordelaktige ytre går han til grunne.

Det er også en likhet mellom de to novellene at begge beskriver et naturbarn som tas ut fra sitt enkle men lykkelige liv og settes inn i hoffmiljøer hvor kulturen er ekstremt stramt snørt. Unggutten som skal krones til konge er sterk nok til å gå seirende ut av dette møtet (dog ved guddommelig inngripen…). Mens dvergen i sin posisjon er sjanseløs. Tematisk mener vi at begge novellene framhever det naturlige og fri som en positiv motpol til hemmende kulturuttrykk som undertrykker og dreper.

Et tredje hovedtema i novellene er nestekjærlighet. Da vi slo opp hvilket symbolinnhold granateplet tradisjonelt har hatt så vi at medmenneskelighet var en av mange muligheter. Da forstår man bedre den samlende tittelen på boka! Hvis man vil se nærmere på hvordan granateplet behandles som symbol i denne boka kan man for eksempel legge merke til de blødende granateplehjertene i begynnelsen av Infantinnens fødselsdag, og videre hvordan hjertetemaet behandles på novellens siste side.

Det er mange ting å ta tak i og diskutere i disse novellene, men jeg tror det får være nok for denne gang. Avslutningsvis vil jeg likevel nevne at vi hadde fått høre at Oscar Wilde var inspirert av maleriene til Diego Velazquez da han skrev Infantinnens fødselsdag, og det var vel verdt å slå dem opp for å studere dem nærmere.

For Leselyset: Mari

Sosialt:

Som sagt ble det litt spesielt denne gangen. Av ulike årsaker. I første omgang serverte Gunhild en deilig pai (var det ikke det da, det begynner å bli så lenge siden…). Og i andre omgang konsumerte vi en deilig kyllingsuppe som Sigrid hadde laget og som Leselysets medlemmer har hatt hell med flere ganger. I tillegg fikk vi kaker som var igjen fra fødselsdagsfeiringa dagen før. Det må innrømmes at det var litt vanskelig å venne seg til at det ble knipset bilder hver gang man forsiktig prøvde å svelge en skje suppe. Men ellers må vi si at vi var godt fornøyd med vår egen innsats under journalistbesøket. Merkelig så mye fornuftig vi hadde å si, egentlig…  Så får vi bare håpe at vi gjør oss like bra på trykk som ’live’.  Dette journalistbesøket gav en fin anledning for oss til å oppsummere en del fakta omkring lesesirkelens velberettigede eksistens. Vi finner grunn til å føle oss enda mer fornøyd med oss selv enn vi hittil har gjort. Hurra for Lesesirkelen Leselyset!