Nå leses: Renhetens pris av Bergljot Hobæk Haff

De som ikke nådde opp var Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith, Tre kamerater av Erich Maria Remarque, Stoner av John Williams og La stå! av Ingvild Rishøi

Det regnet fugler av Jocelyne Saucier

Trivelig kveld i casa Hilde med servering av indisk kyllingsuppe, bamsemums og «snore & peace»-te. Den forventede helse og diverse vondter-praten ble raskt avsluttet da undertegnede la brukket ankel på bordet – ingen kunne toppe det! Hildes store samling av puslespill vakte begeistring, og Mari snek med seg et i veska på vei ut. Det er forresten venteliste på julebokhyllepuslespillet… Jeg forvirra alle med å fortelle om puslespill der man ikke vet hvilket motiv man skal pusle, men pusler det som foregår utenfor bildet på eska. Måtte pusle som en en helt de neste dagene for å kunne fotografere ferdig resultat og sende bildeforklaring. Ellers kom vi inn på den enorme mengden av totalt uinteressante (i følge enkelte) musikkprogrammer på fjernsynet for tiden, med spesiell fokus på Grand Prix og våre vinnermuligheter der. Og sesong tre av the Crown kan glatt hoppes over for å kommer rett på sesongen med Diana og Charles og all viraken rundt det.

Kveldens bok minner litt om Vinter i Maine som vi leste for noen måneder siden, og kanskje også litt om Humlehonning? Det regnet fugler henter handlinga si fra de dype og folketomme skogene i Canada. Det bor Charlie og Tom, begge i starten av 80-årene, avsondret fra samfunnet i hver sin falleferdige lille hytte. Deres eneste kontakt med omverden er Bruno, som kommer med proviant en gang i mellom. En dag kommer det en fotograf til deres lille samfunn, på jakt etter Ted, den siste beboeren i dette lille odde samfunnet. Hun vil ta bilde av han i forbindelse med et prosjekt hun jobber med om de store brannene i Ontario på begynnelsen av 1900-tallet. Ted er død, men hun føler seg på en merkelig måte tiltrukket av de to eremittene og deres livsstil. Inn i denne verdenen kommer også Marie-Desneiges, som hele til 80-årige liv har vært innesperret på psykiatrisk institusjon. Det blir mye nytt å forholde seg til for de to gamle gubbene Charlie og Tom.
Hilde var ikke like begeistret for boka som vi andre, Mari utropte den til og med som en av de bedre «moderne» bøkene hun noen gang hadde lest! Både stemningen i boka, personlighetene og skildringen av vennskap fenget oss. De to gamle gubbenes forhold til livet og døden er skildret uten sentimentalitet, de vet at døden venter og har innfunnet seg med det. De eier sitt eget liv. Det er spennende å lese om to/fire/seks som velger frivillig å leve på siden og egentlig ganske utenfor samfunnet, og deres ulike grunner til det. Litt sprang i kronologien, og skifte av fortellerstemmer, men det fungerte veldig godt i denne historien.

En veldig god leseropplevelse!
Sigrid