Nå leses: Loteria / Mario Alberto Zambrano

juni 24, 2014

Det begynner å bli en liten stund siden lesesirkelen var samlet, så jeg er bittelitt usikker, men jeg tror det var Hilde som hadde med seg følgende forslag:
Elskede / Toni Morrison
Kjærlighet / Toni Morrison
Døden & Co / Lukas Moodysson
Og en bok av Alice Munro
Loteria / Mario Alberto Zambrano
Det var altså Loteria som  gikk seirende ut som sommerbok i år. Den så veldig flott ut med alle illustrasjonene og vi gleder oss!

Reklamer

Fvonk / Erlend Loe

juni 24, 2014

Lesesirkelen Leselyset har vært samlet igjen. Til tross for helsesvekkelse hadde Hilde svingt seg, og vi fikk både taco og dessert. Med entusiasme presenterte hun det nye produktet ‘tacobåter’, og vi fikk rikelig anledning til å utveksle tacoerfaringer. Etter hvert som måltidet skred fram ble det også klart at enkelte i forsamlingen trenger å jobbe med tacoteknikken. Det unnlates å nevne navn…

Etter tacoen flyttet vi oss over i salongen og fikk servert perifyllakake og ‘te uten kjente bivirkninger’. Etter smaken å dømme var vel kreasjonen som befant seg på bordet en slags ostekake, men den hadde så sterke likhetstrekk i form, farge og konsistens med en strandet brennmanet, at den gjorde seg fortjent til det beskrivende klengenavnet. Her skulle man ha illustrert med et foto, men uheldigvis var man ikke åndsnærværende nok der og da til å få fenomenet dokumentert med bilder.

fvonk

Boka vi alle fire hadde lest var den siste boka til Erlend Loe: Fvonk. Vi var ganske enstemmige i vurderingen og det vi mente var dette:

Boka er litt bra og litt dårlig. Den er veldig lettlest og ganske underholdende, hele boka flyter på den småkomiske og typisk Erlend Loeske fortellestilen. Det er en jevn strøm av naivistisk humor og underfundigheter, og det er i grunnen det som gjør boka lesverdig. For ellers skjer det ganske lite og det er mye prat. Bokas hovedperson, Fvonk, virker som han først og fremst er en innfallsport for å kunne skrive om Jens Stoltenberg, som er en veldig sentral skikkelse i boka. Etter vår mening virker Erlend Loes utgave av Jens Stoltenberg veldig lite troverdig. Selv om framstillinga er litt morsom er det veldig mye av det bokas Jens Stoltenberg sier, gjør og mener som får ham til å virke så fjern fra virkeligheten at det blir tullete og det trekker ned en hel del. Det verste i denne sammenhengen er kanskje det med bæsjen. (De innviede vil forstå hva vi snakker om…) Hvorfor føler Erlend Loe behov for å blande inn noe så (b)analt og barnslig? Det blir jo langt fra god humor av det. Han burde vært i stand til å finne på noe bedre, det var vi enige om der vi satt og skyflet innpå med perifyllakake. Det er en del komiske elementer som fungerer bra i boka, for eksempel det med ukulturen og det med de gravide. Men særlig det med de gravide utarter slik at vi etter hvert begynner å tro at alt i boka bare er tull. Det er kanskje meningen også? Og så viser det seg jo til slutt at Fvonk er dødssyk. Vi syntes alle fire at boka har en lettvint og dårlig slutt, og at det virker som forfatteren bare har hatt behov for å la boka dø hen fordi han ikke hadde mer stoff eller ikke hadde noen skikkelig avslutning å komme med. Vi var også litt mistenksomme til navnet på boka og hovedpersonen. Siden ingen andre i boka har sånne tullenavn virker det også litt unødvendig og merkelig, det er jo ikke noe poeng med det, og ikke er det noe morsomt heller. Et søk på nettet viste at forfatteren hadde funnet navnet på et skrapelodd, eller hva det nå var, så det burde kanskje ikke vært så viktig å få det med.

Her høres det ut som det er mye negativt med boka, og det er det også, men likevel synes vi som en helhet at boka var verd å lese. Det skyldes vel som før nevnt ene og alene humoren. Boka har også en veldig behagelig inndeling, med korte kapittel og avsnitt. Det er også greit at boka ikke drøyer i 100 sider til, liksom, for det var kanskje nok med 176, så vi vil rose Erlend Loe for at han har vett til å sette punktum. Det er noe mange forfattere i dag kunne lære litt av.

Kort oppsummert: Underholdende lettvekter. Passer nok fint som sommerlesing under parasollen/paraplyen.

For Leselyset:
Mari