Milan Kundera: Identitet

februar 17, 2012

Hilde disket denne kvelden opp med hot &  deilig chili con carne. I mens maten ble spist beundret vi eldste sønn i huset sitt klassebilde, og ser med gru at 80-tallsmoten er på full fart tilbake i motebildet. Vi merket oss også at det er guttene som er mest stylet på håret og har de mest fargerike klærne nå for tiden. Dermed ble det snakket en del om motepress blandt barn, både i skolegården og i skiløypa. Ellers så var vi innom både leksepress og barnebursdager, og som den eneste barnløse i Leselyset kjenner jeg at det er helt greit å slippe å forholde seg til slikte emner i hverdagen. Gunhild imponerte stort med sin tekniske kunnskap og Tine app, og vi så kuer på Hildes salongbord.

Boka Identitet handler om Chantal og Jean-Marc som elsker hverandre høyt men som ikke klarer å kommunisere sammen. Chantal er fire å eldre enn sin ekteman, og tjener fem ganger mer enn han. De to har bare hverandre. Tidlig i historien mister Jean-Marc sin eneste venn, og med det den eneste andre som definerte han utenom Chantal. Man trenger venner for å speile seg selv, de er med på å skape din identitet. De to blir nå hverandres eneste speil.
Chantal får en liten krise når hun innser at menn ikke lenger snur seg etter henne, og for å muntre henne opp sender Jean-Marc henne anonyme brev. Disse brevene setter i gang mye mellom de to. Chantal begynner å fantasere om hvem de kan være fra, og det skaper noen morsomme scener. Hennes reaksjon på brevene er ikke helt som Jean-Marc hadde ventet, og det blir en ubalanse i forholdet mellom dem.
Boka begynner fint, og det er realistisk beskrevet hvordan en liten misforståelse kan få et solid forhold til å rakne. Men så begynner det å ta av! Hva er drøm og hva er virkelighet?

«Og jeg spør meg selv: Hvem var det som drømte? Hvem var det som drømte denne historien? Hvem var det som forestilte seg den? Hun? Han? Begge? Hver av dem for dem for den andres vedkommende?» s.135
Vi er veldig usikre på hvor i historien drømmen tar over, og det gjør at boka taper seg på slutten. Det blir ikke kjedelig, men meget forvirrende og uklart.

Og så er det jo nok en gang et grufult cover, i følge Mari minner det om et ansikt i hetetokter…

Sigrid

Reklamer