Sommeroverfart av Truman Capote

desember 22, 2011

«Det er veldig sjelden at et menneske elsker noen de ikke på en eller annen måte misunner: hun misunte ingen pike, bare menn.» Dette tenker hovedpersonen i boka, 17 år gamle Grady. Hun bor i et rikmannsstrøk i New York sammen med foreldrene sine. Sommeren 1945 blir hun alene hjemme fordi hun nekter å bli med foreldrene sine på ferie til Europa. I løpet av sommeren utvikler hun et kjærlighetsforhold til Clyde, som jobber ved parkeringsplassen der hun pleier å parkere bilen sin. Clyde er Gradys rake motsetning, han kommer fra fattige kår og passer overhodet ikke inn i det sosietetslivet Grady har vært omgitt av fram til nå. I løpet av sommeren flytter Clyde inn i huset til Gradys foreldre, og Grady opplever hvordan den hun elsker endrer seg når han trer ut av fantasien hennes og inn i det virkelige livet. Gradys barndomsvenn, Peter, dukker også opp denne sommeren. Han blir forelsket i Grady, og mens hun ser på han som en god venn kan han tenke seg å innlede et kjærlighetsforhold til henne.

Dette er en enkel kjærlighetsroman som blir løftet opp av Capotes intense måte å skildre dagligdagse hendelser på slik at vi som lesere får lyst til å lese videre fra første side. Capote skriver sofistikert og har en spesiell evne til å skape uhyggelige og spesielle stemninger av noe som egentlig er små hverdagslige episoder. Han veksler på hvem som har synsvinkelen og dette gjør også det hele mer komplekst og interessant. Leseren får flere av karakterenes subjektive syn på verden og ikke minst deres syn på hverandre kommer fram via synsvinkelskiftene. Han har en rå og treffsikker skrivestil og samtidig som han ironiserer over de rike, sympatiserer han også med dem og deres «lammende virkelighetsoppfatning» grunnet rikdom, berømthet, dekadense og en slags ufrivillig mistilpassethet, en mistilpassethet hovedpersonen Grady ofte strever med å forholde seg til. Man kan kanskje se det slik at handlinga drives fram av en hel rekke velkjente motsetningspar. Motsetningen mellom de rike og de fattige blir eksemplifisert gjennom Clyde og Grady. Motsetningen mellom kultur og natur/ukultur kommer også fram i forholdet mellom Clyde og Grady. Mens Grady omgis av en luksuriøs finkultur representerer Clyde og kompisene hans det «skitne» og enkle men samtidig mer ekte og naturlige i livet. Blant sine egne (de rike) er Grady en outsider, en som ikke passer inn, og hun strever med å ha en vellykket fasade som hun føler kveler henne. Ordtaket «penger er roten til alt vondt» stemmer faktisk for noen. Grady går til grunne selv om hun er den pene rikmannsdattera med alle forutsetninger for å lykkes i livet. Hun opplever livet sitt som intetsigende og fantaserer ofte om hester. Kanskje er hestefantasiene hennes et forsøk på å flykte fra virkeligheten inn i en fantasiverden? Gradys fantasier gjør at det blir uklart for leseren hva som er fantasi og hva som er virkelighet. Det virker som om Grady mot slutten mister virkelighetsoppfatningen og at skillet mellom fiksjon og fantasi oppheves. Vi lurer på om hun rett og slett blir sinnslidende? Selv mener hun at hun er melankolsk og utilpass og hun syns ikke hun takler kjærligheten til Clyde. Ordtaket «kjærlighet gjør blind» passer godt for hvordan hun opplever sin stormfulle forelskelse til Clyde. Hun opphever han til noe han ikke er i virkeligheten og hun ser i forelskelsens rus kun hans positive sider. Når han etter kort tid sammen flytter inn til henne får hun trøbbel med å tilpasse seg den mer hverdagslige Clyde. Grady sliter med å forholde seg til realitetene. Slik kommer også motsetningsparet ung-gammel inn. Grady mangler livsvisdom og klokskap. Hun kjører på og klarer ikke se rekkevidden av de lite gjennomtenkte valgene hun tar. Forholdet mellom fornuft og følelser kommer også tydelig til uttrykk i Gradys karakter. Hun responderer på følelser, er impulsiv og spontan, hun har et ubalansert følelsesregister og framstår for leseren som lite fornuftig og samtidig litt kald og kynisk. Forholdet mellom mor og datter blir problematisert. Gradys mor har et vanskelig forhold til Grady og Grady selv føler at hennes mor ikke er glad i henne. Dette forårsaker at hun på mange måter føler seg forlatt og alene. Grady framstår som en person som ikke forstår konsekvensene av sine egne handlinger. Hun virker samtidig intellektuell og på samme tid svært irrasjonell og en som lar skjebnen styre og bestemme uten selv å ta ansvar for sine handlinger. Samtidig som hun virker selvtilfreds skinner det igjennom at hun ofte har et dårlig selvbilde. Nettopp derfor blir denne romanen noe mer enn en kjedelig kjærlighetsroman. Karakterene er komplekse og ikke kjedelige stereotypier. Noen ganger synes vi som lesere at hun virker litt for reflektert og analyserende overfor sine omgivelser tatt i betraktning at hun bare er 17 år gammel.

Capote spiller bevisst på mye av det som kjennetegner populærlitteraturen: pen, ung rikmannsdatter alene hjemme møter og forelsker seg hodestups i kjekk fattiggutt. De sterke følelsene fører til et overilt giftermål, graviditet og et samliv som raskt viser seg å gå helt over styr. Er kjærligheten hun føler overfor Clyde ekte? Hva med Clydes kjærlighet til Grady? Man aner at Capote framstiller kjærligheten som problem. Mens Grady har vokst opp i et hjem uten å føle særlig mye morskjærlighet har Clyde vokst opp i et mor-sønn forhold der hun av morskjærlighet har ofret alt for barna sine. Clyde og Grady representerer den unge, umulige kjærligheten. Peter er Gradys nære guttevenn. Er denne relasjonen kun vennskap eller ligger det noe mer bak? Peter nærer sterke følelser overfor Grady som ikke blir gjengjeldt. Clyde og hans søster Ann viser et forhold med oppriktig søskenkjærlighet, mens det mellom Grady og hennes søster Apple er fullstendig krasj med isfront og sjalusi. Kontrasten mellom Clydes og Gradys familie er slående. Clydes familie er fattige på penger, men har en enorm rikdom når det gjelder varme, omtanke og nærhet for hverandre. I Gradys familie er det overfladisk rikmannsliv som gjelder. Det er totalt fravær av samhold, nærhet og kjærlighet og plikt og fasade er det som råder når avgjørelser skal tas. Misfornøyde, ensomme Grady opphøyer Clyde til en slags prins som skal redde henne ut av følelsen hun har av å være utilpass med livert. Grady forføres av Clyde som representerer alt det livet hennes ikke er. Det ukjente, usikre, uforutsigbare, spenningen, fattigdommen og enkelheten hos Clyde fasinerer henne sterkt. Motsetninger tiltrekker hverandre er det et ordtak som heter, og det kommer tydelig fram gjennom deres kjærlighetsforhold.

Leselyset var enige om at det var en underholdende historie. Boka var lettlest og samtidig kanskje lettglemt…? Vi syntes Grady hadde mange irriterende sider ved seg og vi fikk ikke så mye sympati for hennes lidelser. Sigrid hadde sett filmen «Breakfast at Tiffany», en film basert på en lignende historie av Capote, og hun kjente igjen mye av det samme i filmen. Vi mente Capote har en særegen tone og spesiell skrivestil, men at boka lider litt under en nokså dårlig norsk oversettelse.

Utgivelseshistorien til denne boka er svært spesiell. Det er tilfeldig at den i det hele tatt ble utgitt etter Capotes død, og sannsynligvis var Capotes ønske at den aldri skulle utgis. Han omtalte historien som et uferdig manuskript.

Vi var enige om at omslaget på boka var et av de bedre vi hadde hatt i lesesirkelens historie.

Capote selv levde et utsvevende kjendisliv som førte han inn i sykdom, alkoholisme, undergang og til slutt død.

Scarlett Johansson skal debutere som regissør og lage film basert på Summer Crossing – vi gleder oss til å se filmen!

 

Det sosiale:

Denne gangen var vi hos Sigrid som serverte en velsmakende pai med røkelaks og 6(!) tomater. Siden sist hadde Sigrid nok en gang vært på en eksotisk utenlandstur der hun i tillegg til ny veske også hadde handlet inn diverse mystisk og spennende småmat som vi fikk smake på. Vi fikk utdelt lykkeperlearmbånd fra Peru i reisegave. Vi bladde lenge i ei potteplantebok fordi Gunhild lurte på navnet på en plante. Vi kom etter hvert til enighet om at det måtte være en geranium hun hadde lurt på.

 

For leselyset: Hilde.

 

Reklamer