Nå leses: Skandalen av Edna O’Brien

mai 15, 2016

Gunhild hadde med seg flere bokforslag: Ditte menneskebarn / Nexø, Rettsstridig forføyning / Andersson, En by som Alice / Shute og Skandalen / O’Brien. Etter grundige studier av sideantall, skriftstørrelse, teksten bakpå og innpå omslaget etc etc og diverse øvrige vurderinger bestemte vi oss for at vi skal lese de to første novellene i samlingen Skandalen av irske Edna O’Brien fra 1972, på norsk i 1975. Det blir spennende. Bøkene hennes var forbudt i Irland da de kom.

Reklamer

Omegapunktet av Don DeLillo

mai 15, 2016

Leselyset har vært samlet hos Sigrid (for en stund siden, det må innrømmes…). Alle møtte opp og alle hadde lest boka. Sigrid serverte Kormagryte og vi fikk is og te til dessert. Det var meget vellykket. Under middagen snakket vi mye om personalgreier så vidt jeg husker. Dessuten hadde vi en liten gjenoppfriskning av minner fra den tida da vi alle gitt på bibliotekskolen. Det var tider … Eller var det det?

Boka:
Boka vi hadde lest var Omegapunktet av Don DeLillo. Ei tynn lita flis på ca 113 sider. Men den var absolutt lang nok. Ingen etterlyste flere sider eller en oppfølger.
Når man får høre at forfatteren er en av de viktigste i verden fra siste halvdel av forrige århundre (som det sto på omslaget) får man jo visse forventninger. Dessverre levde ikke denne boka opp til forventningene. Her er noen stikkord fra kommentarene som falt: Stillestående. Uforløst. Gjesp!

Selv om boka er poetisk og skarpsindig og ofte nærmer seg å si uutsigelige ting, så blir det hele ganske uinteressant. figurene virker bare satt sammen og plassert som en innfallsport til å kunne si de uutsigelige og skarpsindige tingene. Man blir aldri særlig interessert i handlinga og karakterene. Datterens forsvinning henger i løse lufta og det er vanskelig å se noe poeng med noe av det som skjer. Det anes at man kan gå dypere inn i tematikken eller detaljene og trekke underlige linjer, men man blir ikke inspirert.

Vi antar at han typen som står i mørket og ser på filmen er den mystiske kjæresten til datteren, og at det er henne han snakker med mens han står der, og at han kanskje kan stå bak forsvinningen.

Selv om boka er stillestående og langtekkelig så er den ikke bare dårlig. Selv merket jeg at jeg stadig satt og sank inn i enkeltformuleringer eller betraktninger som karakterene kommer med. Og det er jo ikke så dumt med et lite opprør mot det heseblesende samfunnet vi lever i der den ene misforståelsen misforstår den andre i et eneste kaos.

Det er også interessant hvordan disse to mennene sitter og koser seg med filosofi og uutgrunnelige tanker, men så spennes det bein under alt når en konkret tragedie rammer.

Sosialt:
Da vi var ferdige med å snakke om boka prøvde vi å finne en dato for Östersundturen vi har hatt planer om. Men det var umulig å finne ei helg som passet for alle. Da vi hadde kommet uti november med undersøkelsene våre oppdaget vi at Mari og Sigrid sine arbeidslørdager alltid er mellom de helgene Hilde har ungene. Det blir altså umulig hvis ikke en av oss bytter arbeidshelg. Det var litt komisk at vi ikke så den sammenhengen før vi kom til november, så der fikk vi oss en god latter på egen bekostning.
Ellers så snakket vi om hva vi har lest til nå og hva vi ønsker å lese i framtida, og mange gode forslag kom fram. Varme følelser blomstret da vi hadde et lite gjensyn med leselista vår. Den gjør oss stolte og glade. Du verden så beleste vi er blitt!

Mari og Sigrid forsøkte av en eller annen grunn å beskrive boka Stripekalven for Hilde og Gunhild, og det blir nok til at vi må ta med den boka til neste treff slik at vi kan få en skikkelig gjennomgang. Den er heldigvis så kort at vi ikke trenger å lese den på forhånd.

For Leselyset: Mari