Nå leses: Dorés bibel av Torgny Lindgren

oktober 28, 2015

Gunhild hadde med seg flere forslag til bøker. De som ikke ble valgt denne gangen var disse:

Om og Zen / Anthoni T. Backe
Kvinnen som falt fra himmelen / Simon Mawer
Pinnsvinets eleganse / Muriel Barbery

Flere av disse bøkene så interessante ut, men da vi begynte å lese bakpå Dorés bibel oppdaget vi at den på en måte hører sammen med både Hakkepølsa og Humlehonning som vi har lest fra før. Da kunne vi ikke motstå den… Artig at vi nesten uten å vite det har vært igjennom en slags løs trilogi  :o)


Alice Munro: En ungdomsvenninne

oktober 28, 2015

Leselyset var samlet hos Sigrid tirsdag 13. oktober.
Sigrid hadde laget den tradisjonelle kyllingsuppen som vi er så begeistret for. Sannsynligvis er den både varmende og forkjølelsesfordrivende, noe flere av oss hadde nytte av. Etter suppen fikk vi brownies til dessert, og her må det nevnes at vertinnen glemte å melde fra om at en dessert var i anmarsj. Dermed var vi uforberedt og hadde ikke fått mulighet til å disponere spisekapasiteten så fornuftig som vi kunne ønsket. Dessuten var det posebrownies. Sigrid hadde forsøkt å kamuflere det med å drysse over melis, men det nyttet ikke å holde det skjult særlig lenge. Til tross for disse små minusene klarte vi å få i oss rikelig av desserten og sluttvurderingen må bli at vi var svært fornøyde med serveringen. Særlig når vi tar i betraktning at Sigrid var hjemmeværende pga sykdom må vi tilgi det med posebaksten. Vi er jo nøye med å legge lista på et behagelig nivå her i lesesirkelen.

Sist vi var hos Sigrid ble det kommentert at hun hadde vært skjødesløs da hun valgte servietter. Der hadde hun kommet seg betydelig siden sist, og dessuten hadde hun dekket med en svært standsmessig duk. Plusspoeng der, altså.

Under bespisningen var flere emner oppe til diskusjon. Blant annet snakket vi om jordskjelvet som noen av oss hadde merket. Gunhild hadde sett på TV mens det sto på, og dermed var samtalen over på TV-underholdning. Særlig ble serien Poldark diskutert. Vi hadde alle hatt stor glede av den, virket det som, og flere aspekter ved akkurat den serien ble belyst.

Diskusjonen om boka
Boka vi hadde lest siden sist var En ungdomsvenninne av Alice Munro. Vi har lest noveller av henne en gang før, for mange år siden, som vi var begeistret for. Vi var veldig godt fornøyd denne gangen også. Vi skulle lese de seks første novellene i boka, men ikke alle hadde fullført. Vi var enige om at det er best å ikke lese så mange om gangen hvis vi skal snakke om noveller. Det blir for mye å holde styr på, og det er jo som oftest mye å diskutere i hver enkelt novelle. Nå skal vi prøve å lære av dette, og neste gang vi har noveller på lista vår skal vi nøye oss med å lese to eller tre.

Vi mente alle at Alice Munro er innsiktsfull og veldig god til å beskrive. Flere av novellene har en spesiell fortellerteknisk struktur, med en rammefortelling hvor en person gjengir noe som er blitt fortalt av en annen. Dermed legger forfatteren et ekstra lag av fiksjon rundt fortellingen, og det blir et interessant element i lesingen å skille mellom hva som kan være den sanne historien og hva som blir diktet til… og hvorfor. Hvordan farges historien som ligger i bunn av det første formidlingsleddet, og deretter av fortelleren eller hovedpersonen i fortellingen? I disse novellene blir det jo også to historier å forholde seg til, som for eksempel i novellen Five Points. Der får vi høre om hovedpersonens ekteskap og utroskap og samtidig hennes interesse for en historie som elskeren hennes forteller. Begge disse historiene handler om kvinners seksualitet med skam og drifter, og gjenspeiler dette temaet i to kvinners ulike situasjoner.

Gunhild la fram et synspunkt på at alle historiene har noe trist og traurig ved seg, alle hovedpersonene har vanskelige ting å hanskes med i livet. Og det kunne vi være enige i. Det glimter ikke i så mange lyspunkter. Men novellene har en egen spenning og forteller historier til ettertanke. Hver enkelt veier ganske tungt. Dermed egner de seg egentlig ikke til å lese i rask rekkefølge. Og det virker som det er et fellestrekk, i hvert fall i de historiene vi leste, at de sier noe om hvordan det er å være kvinne.

Den historien vi likte best var tittelnovellen; En ungdomsvenninne. Men vi likte alle novellene vi hadde lest. For eksempel Meneseteung vakte interesse og diskusjon. Vi ble nødt til å gjøre et søk på navnet til hovedpersonen for å sjekke om hun er virkelig eller oppdiktet.

Alt i alt var vi godt fornøyd med lesningen og syntes historiene var overbevisende og interessante. Bare med et lite fratrekk for dysterheten.

For Leselyset: Mari