Nå leses: Albert Camus: Den fremmede

juni 26, 2019


Hilde hadde med flere gode forslag: Dødevaskeren av Sara Omar, Med livet foran seg av Emile Ajar og Rebecca av Daphne du Maurier – men alle disse hadde Sigrid lest så da falt valget på Den fremmede av Albert Camus.

Reklamer

Marit Eikemo: Gratis og uforpliktande verdivurdering

juni 26, 2019



Leselyset møttes til kombinert lesesirkel og sommeravslutning på Olivia – faktisk på akkurat samme bord vi har sittet på ved en tidligere anledning! Lang tid og mye diskusjon ble brukt på husets lesestoff, menyen, og vi endte med fire forskjellige pizzaer. Alle var fornøyde, untatt ei som syntes bunnen minna mistenkelig om hardt flatbrød. Desserten levde opp til forventningene! Under maten ble det som vanlig snakket om mye og mangt, blandt annet sommerferieplaner og amerikanske matvaner – helt innafor på en italiensk spiseplass i Trondheim.

Etter hvert kom også Gratis og uforpliktande verdivurdering på bordet, og til skeptiske øyekast fra damen på nabobordet ble boka diskutert. Mari hadde ikke lest ut boka med den gode begrunnelsen “det vart ikkje”. Vi andre tre var enige om at boka var både fasinerende og vel verd å lese, selv om den var noe tung innimellom. Boka kretser rundt Hanne og ektemannen Andreas som lever det typiske småbarnslivet. Plutselig dukker drømmehuset opp for salg, et oppussingsprosjekt de absolutt hverken har kunnskap nok til å gyve løs på, ei heller økonomi til å kjøpe. Mens de planlegger og diskuterer blir Hanne mer og mer sikker på at det livet de lever nå ikke er det livet hun ønsker seg, og at alt vil ordne seg bare de får kapret drømmehuset. Boka tok på en fin måte opp hvor lett det er å sammenligne seg selv og sitt liv med andre, og en slags forventning om hvor en bør være i livet til enhver tid. Hannes venner er vel etablerte med villaer og hytte på fjellet, de har store barn og velordnet økonomi. De drar på turer som en Instagram-vennlige og har livet på stell. Hanne føler at sammenlignet med dem er ikke hun og Anders der de burde være, og legger skylden for det både på Anders, leiligheten og livet generelt. 

Hanne er vel egentlig en ganske usypatisk person synes vi, og både hun og Anders framstår som ganske egoistiske. De bærer begge på hemmeligheter som kommer fram i løpet av kvelden før budrunden starter, og vi synes kanskje Hannes var vel ekstrem.

Det er ganske fasinerende å se utenfra hvordan familiedynamikken er, og hvordan spesielt Hanne tror at bare det at de flytter kommer til å endre så utrolig mye. Huset blir på en måte et symbol på et nytt og bedre liv. Det er vel lite trolig at et nytt hus vil gjøre at deres personligheter endres så fundamentalt som Hanne ser for seg, og det er som å følge med på en kollisjon i sakte fart. 

Boka slutter åpent, og vi håper vel for deres del at de ikke fikk huset!

Sigrid




Nå leses: Marit Eikemo’s ‘Gratis og uforpliktende verdivurdering’

juni 15, 2019

De som ble valgt bort var ‘Neiden 1970’ av Ingeborg Arvola og ‘Jeg skal beskytte deg’ av Birger Emanuelsen.


Fuglehjerne av Johanna Sinisalo

juni 15, 2019

Leselysets damer samlet seg 24. april hos Hilde. Hun hadde gjort seg flid med chili con carne og matlysten blant damene var det ingenting å si på. Samtalen dreide innom både konformasjonsforberedelser, hvor Gunhild mottok gode råd og tips, fritidsaktiviteter som korps og hvilke ‘sorger og belastninger’ det fører med seg, hallvakter for foreldre som tålmodig stiller opp for klubber og idrettslag til barnas beste, og annet snadder. Før bokpraten slo til rakk vi også å se på filmen som ble laget av runddagen som ble feiret i mars.

fuglehjerne

Boka hadde nesten alle lest ut, men Hilde hadde avglemt sitt eksemplar på hytta og var ikke kommet helt i mål. Konsensus var at boka er lettlest og at vi likte den veldig godt. Historien skifter mellom begynnelsen av forholdet til Heidi og Jyrki i Finland, og deres backpackertur i Australia – med veldig ulike forutsetninger. Vi lærer karakterene gradvis å kjenne på en underholdene måte. Det er mye symbolikk i boka, noe vi koste oss med å dissekere. For eksempel mener vi Heidis bror og Keafuglen beskrives på en slik måte at man ser de i sammenheng; ondskapsfulle, rampete, uten empati, ødelegger og observerer konsekvensene. Hovedpersonene Heidi og Jyrki sammenlignes også med Keafuglen. Heidi er i en prosess med å frigjøre seg fra ‘gamlingen’ og opptar stadig flere ’fugleegenskaper’. Jyrki er irriterende og provoserende, bedrevitersk, rigid, men bommer også til sin irritasjon på planleggingen. Vi noterer oss at det er lite galant at den lille damekjæresten skal bære like mye som den store sterke muskelbunten av en kar. Jyrki viser ikke den største forståelsen for vannflasker, tamponger og annet som er viktig for Heidi. På slutten er det likevel tydelig at han setter henne først. På grunn av kloke valg underveis om å skrive seg inn i reiseboka, vet redningsmannskapene hvor de er og de kan fraktes ut før de møter sin skjebne i den australske ødemarken. Siste ordet i boka gis til Keafuglen med en noe forstyrrende tekst. Likevel sitter man igjen med en følelse av happy ending. Skulle gjerne visst hvordan forholdet mellom Heidi og Jyrki utviklet seg videre.

Baksideteksten på boka var for øvrig ikke passende i det hele tatt. Her loves det mareritt, ondskap og uhygge, men uten at vi synes boka er preget av dette. Vi synes boka var velskrevet, med korte avsnitt og med et innhold som var informativt og lærerikt.

Gunhild


Nå leses: Fuglehjerne / Johanna Silisalo

april 2, 2019

Bøker vi valgte bort: Coelho: «Djevelen og frøken Prym», Choukri: «Tørt brød», Andersson: «Rettstridig forføyning – en roman om kjærlighet».


Det lange farvel av Raymond Chandler

april 2, 2019

Leselyset møttes hjemme hos Gunhild en kveld i midten av mars. Til tross for stort snøfall og til dels glatte veier kom Sigrid, Mari og Hilde kjørende i hver sin bil. Hilde uten retningssans kjørte selvsagt feil og kom litt forsinket fram. Sultne Sigrid kunne nesten ikke vente med å kaste seg over Gunhilds hjemmelagde gulrotsuppe med chili, gresskarfrø, appelsinfilet, creme fraiche og godt brød til.

Vi hadde nesten ikke rukket å lande etter Gunhilds store bursdagsfeiring to dager tidligere og følte oss overdrevent ovenpå fordi vi etter ukesvis med utsettelser av lesesirkel plutselig møttes to ganger i løpet av få dager. Tematikken rundt bordet var denne gangen konsentrert rundt bakterien twar, vellykket konfirmasjonsleir og bilder fra den store utenlandsturen vi tok til København i 2006.

Til dessert ble det sjokolade og te. Sigrid fyrte opp i peisen og vi gjorde oss klare til å snakke om boka.

«Det lange farvel» av Raymond Chandler: Alle hadde lest boka utenom Hilde, som hadde valgt å høre radioteatrets lydbok isteden. Denne krimboka ble utgitt i 1956, noe vi synes både personkarakteristikker og handling bar nokså mye preg av.

Kort oppsummert vår oppfatning av boka:

Noen småfascinerende personskildringer til tross for irriterende karikerte dameskikkelser. Et pluss at det er lite voldelige og blodige scener. Dette er krim ingen av oss kommer til å lese mer av. Vi synes ikke denne forfatteren fortjener å bli omtalt som ‘krimmens Shakespeare’. Likevel ser vi ikke bort fra at vi kan finne på å se filmatiseringen av boka sammen ved en senere anledning. Verre enn Kohlhas-tragedien kan det vel ikke bli?

PS! Coveret på denne boka var vi ikke særlig begeistret for!

cover

For leselyset: Hilde.


Nå leses: Det lange farvel / Raymond Chandler

desember 31, 2018

Mari hadde med seg noen bokforslag hentet fra anbefalingslista til Jordan Peterson:
George Orwell: Veien til Wigan
Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden
Raymond Chandler: Det lange farvel
Husker ikke om det var en til..?
Det var i hvert fall Chandler som ble valgt. Selv om noen ikke har særlig appetitt på krim, så er visst denne en klassiker, så den slapp gjennom likevel. Vi deler den i to og leser fram til kapittel 30 i første omgang. Neste gang vi treffes blir det Kick off på restaurant.