Nå leses: Hvit tiger av Aravind Adiga

mai 6, 2009

Denne gangen var det Hildes tur til å ha med bøker og bøker som ble forkastet var ”Barndom” av Coetzee og ”Gullfisken” av Le Clézio. Neste bok vi skal lese er ”Hvit tiger” av den indiske forfatteren Aravind Adiga.


Skugga-Baldur av Sjón

mai 6, 2009

Om maten og andre viktige småting før boka ble diskutert
Vi møttes denne gangen hos Sigrid. Maten var klar til servering så vi satte oss raskt ned for å innta wok med ferdigstrimlet svinekjøtt og jasminris. Sigrid hadde advart oss på forhånd om at vi skulle bruke spisepinner denne gangen, og alle gjorde sitt beste selv om vi måtte innrømme at det var litt vanskelig å få i seg risen. Ved bordet ble hovedtema reiser til fjernere strøk da både Gunhild og Sigrid hadde vært på langtur til Asia siden sist. Gunhild kunne fortelle om Thailands feiring av nyttår og skikken med å klaske vann på hverandre ble diskutert inngående. Gunhild hadde notert seg at gikk hun alene uten mann og barn dukket det raskt opp unge menn som mer enn gjerne ville hive vann på henne fordi det tradisjonen tro skulle bringe henne lykke på veien. Sigrid hadde også nettopp kommet fra langtur til Laos, og Hilde og Mari (som er ivrige facebook-brukere) hadde allerede sett på bilder Sigrid hadde lagt ut der. Hilde nevnte bildet av levende fastbundne øgler som lå klare til å bli spist som spesielt oppsiktsvekkende. Diskusjonen rundt bildet gjorde matlysten til Gunhild så dårlig at vi gikk fra dette bildet til bilder av biller og småkryp på glass og til slutt endte vi opp med å diskutere hvor dårlig frosker blir behandlet og alle gispet over at Hilde uten problem kunne tenke seg å spise og har spist froskelår(!). Appetitten til Gunhild ble ikke tatt videre hensyn til, med andre ord.

Etter maten viste Sigrid fram alt det eksotiske hun hadde tatt med seg hjem fra sin utenlandsferd, og vi andre beundret og misunte henne alle tingene. Blant annet noen nye vesker til veskesamlingen som nå består av til sammen 30 (!) vesker. Denne gangen hadde Sigrid falt for ei veske som hadde bjeller slik at den lagde ringlelyd når hun gikk med den. Et vågalt valg! Sigrid hadde også falt for fristelsen til å kjøpe nok ei veske med akkurat samme mønster som ei hun kjøpte på samme sted i fjor… Men denne var større. Så den måtte hun jo selvsagt ha!
Boka lå ennå i veskene våre og ventet på å bli diskutert, for nå måtte vi tradisjonen tro ha gaveoverrekkelse fra de heldige som hadde vært på utenlandstur siden sist. Og overrasket ble vi vel ikke over at det dukket opp både et og to nye bokmerker til samlinga vår. Et i lær og et i bambus ble det denne gangen. Gunhild hadde i tillegg gått til innkjøp av nydelige silkeskjerf med helt løse tråder som vi beundret og straks tok på oss. Hilde var noe ukjent med ”Mette-Marit-knuten” men lærte raskt hvordan den ble knyttet. I tillegg hadde Hilde blitt et år eldre siden sist, og hun fikk nydelige hjerteøredobber som hun straks tok på seg til glede for forsamlingen.

Om boka

skuggabaldurSå hadde turen omsider kommet til å diskutere boka. Gunhild utbrøt før vi andre hadde rukket å si noe som helst at hun ville gitt boka terningkast 6!!! Hun var imponert og ga boka sin fulle velsignelse. Mari var helt enig med Gunhild og Sigrid solte seg i glansen ettersom det var hun som hadde foreslått dette mesterverket. Hilde var litt mindre begeistret, men lot seg rive med i diskusjonen etter hvert.
Vi var særlig imponert over måten forfatteren får fram tidsbildet på Island på 1800-tallet på. For dere som ikke har lest boka kan det være greit med litt informasjon om hva boka handler om. Altså, dette er forfatteren Sjóns fjerde roman og den åpner med at presten Baldur Skuggason er på jakt etter en flott blårevhunn i det islandske vinterlandskapet i 1883. I tilbakeblikk får vi rullet opp en historie om presten Skugga-Baldur, Abba (en jente med downs syndrom) og hennes verge Urte-Fridrik. Abba blir funnet om bord på et strandet skip utenfor Reykjavik i 1868. Ingen vet hvor hun kommer fra, og den unge vitenskapsmannen Urte-Fridrik tar henne med seg hjem til sine avdøde foreldres fattigslige boplass. Abba nektes innpass i kirken fordi presten Skugga-Baldur misliker åndssvake som forstyrrer messen. Når Abba dør, får Urte-Fridrik mulighet til å ta hevn over presten…
Forfatteren Sjón fikk Nordisk Råds litteraturpris for denne boka i 2005. Vi syntes beskrivelsen av hvordan barn med Downs ble behandlet på Island på 1800-tallet var grotesk og oppsiktsvekkende. Men alt er ikke bare rystende, her er det også humoristiske skildringer, og særlig vitsegjettingen og debatten om elektrisiteten mellom reven og Skugga-Baldur mot slutten av boka syntes vi var morsomme.
Skugga-Baldur har undertittel et folkeeventyr, og det er mange trekk fra både eventyr og naturmagi i boka. I tillegg til at vi likte historien, likte vi også måten Sjón skriver på. Den første delen består bare av små, korte ”vers” på hver side, og det blir en magisk og poetisk fin stemning av det. Et godt eksempel er om nordlyset på side 34:

Den siste stripen av dag var i ferd med å forsvinne. I himmelsalene var det nå mørkt nok til at Søstrene Nordlys kunne begynne sin livlige slørdans. Med fortryllende fargespill svevde de lette og flyktige over himmelens store scene, i gylne blafrende kjoler og med ringlende perlekjeder som sendte perlene hit og dit i takt med de elleville bevegelsene deres. Denne forlystelsen kommer klarest til syne rett etter at solen er gått ned. Da faller teppet; natten råder.” (utdrag fra ”Skugga-Baldur”)

Vi diskuterte litt rundt tittelen på boka ”Skugga-Baldur”, og lurte på hva navnet egentlig betyr. Vi snakket om at Balder kan bety Jesus og at skugge betyr skygge. Da vi i etterkant surfet på nettet fant vi ut at Skugga-Baldur betyr en ond ånd (eller et skummelt menneske). Vi fant også ut at tittelen er dobbelttydig. På den ene side er det snakk om et folkesagnsfenomen – nemlig avkommet av en katt og en rev – og samtidig betyr navnet en ond ånd.

Hvis dere vil vite litt mer om multikunsteneren Sjón kan dere klikke på denne lenka.

Flere viktige småting

Til bokdiskusjonen fikk vi servert asiatisk te, tørkete mangoskiver og en god kjeks, alt tatt med i sekken på tur fra Asia. Tema som ble diskutert utover kvelden var vårt dårlige forhold til 17. mai, nei, vi gleder oss ikke(!), Melodi Grand Prix, vi heier på Alexander Rybakk og er sikre på at han vil vinne, og da vi så for oss en av oss liggende utkledd som havfrue med to små skjell til bh på stranda ute i Trondheimsfjorden som et opprør mot å tre inn i bunadstakken på 17. mai skjønte vi at nå var tiden kommet til å avslutte seansen mens leken ennå var god.

For Leselyset: Hilde