Nå leses: Det lange farvel / Raymond Chandler

desember 31, 2018

Mari hadde med seg noen bokforslag hentet fra anbefalingslista til Jordan Peterson:
George Orwell: Veien til Wigan
Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden
Raymond Chandler: Det lange farvel
Husker ikke om det var en til..?
Det var i hvert fall Chandler som ble valgt. Selv om noen ikke har særlig appetitt på krim, så er visst denne en klassiker, så den slapp gjennom likevel. Vi deler den i to og leser fram til kapittel 30 i første omgang. Neste gang vi treffes blir det Kick off på restaurant.


Kven er redd? av Carl Frode Tiller

desember 31, 2018

Sist Leselyset var samlet var vi hos Sigrid. Der fikk vi vegetarlasagne med feta og spinat. Den var kjempegod! Mari hadde sultet seg i forkant og satt og spiste lenge etter at de andre var ferdige, og de satt rundt bordet og stirret på.

Imens orienterte Gundhild om en hendelse fra Tirsdagspilsens venner. Det ble også snakket om noen helseråd i forbindelse med oppbevaring av pasta, ris, spinat, agurk, tomat osv. Dette var et vanskelig tema siden vi generelt ønsker å spise opp rester, men samtidig kvier oss for å dø av matforgiftning. Det ble til at Sigrid fortet seg å sette pastarestene i kjøleskapet, og vi måtte bare raske til oss det vi skulle ha før det ble snappet vekk.

Gunhild hadde flere ting å fortelle om, blant annet forpliktelser i forbindelse med arbeidsplassens diverse julefallera. Vi ble kjent med poloneseplaner og dessuten den litt glemte poeten Jon Hjørnevik. Det viste seg at Sigrid hadde den vanskelige andreboka hans stående i hylla, og dermed fikk vi videreført den vanskjøttede tradisjonen vår med å ha høytlesning av ‘lyrikk’.

Etterpå var det som vanlig te i salongen. Serveringen var gammeldagse julekaker, tørre vafler og kremtopper. Vi fikk innblikk i hvorledes Sigrid har oversikt over sine naboers aktiviteter og leggetider gjennom vinduene, særlig nå som løvet er falt. Sigrids planer for nyttårsfeiring ble også belyst.

Og så snakket vi som snarest om boka selvfølgelig. Alle hadde blitt ferdige med boka og vi syntes den var lettlest, ganske morsom, og generelt helt grei. Vi var enige om at det var en litt brå overgang til siste scene. Noen kjente bedre til Hvem er redd for Virginia Woolf enn andre, og boka er nok best hvis man har kjennskap til karakteren George fra før. Det ble anbefalt at man ser filmen med Elizabeth Taylor og Richard Burton.

Ellers syntes vi vel alle at det ble litt too much med tenåringsgraviditeten.
Men det med kveita og saltet var artig.
Karakterene var kanskje litt ekstreme, men det blir jo annerledes når det er på teater.
Vi snakket også litt om forfatteren, og Sigrid og Hilde skrøt av at de hadde observert ham på 3T.

Ellers snakket vi en del om Orderudsaken og alle disse andre gamle sakene som blir belyst på nytt. Og vi fikk vite noe om Sigrids fortid som vi ikke kjente til fra før: hun har hatt bursdagsfeiring der man ble servert av toppløse menn… Vi var visst ikke invitert den gangen.

For Leselyset: Mari