Resept på et lykkelig liv av Kaye Gibbons

september 29, 2009

reseptpåetlykkeliglivTirsdag 25. august diskuterte Lesesirkelen Leselyset  boken Resept på et lykkelig liv av Kaye Gibbons.
Den amerikanske sørstatsforfatteren Kaye Gibbons skildrer her livet til tre generasjoner kvinner på første halvdel av 1900-tallet. Handlingen er lagt til North Carolina. Hovedpersonen må sies å være mormoren, Charlie Kate, som er ekstremt selvsikker, handlekraftig og oppegående på alle vis, men som nok kan dominere litt vel mye i livene til menneskene rundt seg. Fortellerstemmen ligger hos Charlie Kates datterdatter Margaret.

Bokens store kvaliteter må sies å være skildringen av tiden og miljøet rundt hovedpersonene i tillegg til hovedpersonenes interaksjon og særheter. Det kommer stadig underholdende og uventede detaljer som gjør historien realistisk og lesverdig. For oss er miljøskildringen i seg selv grunn nok til å lese boken. Den utgjør en engasjerende innfallsvinkel til en tid og et sted som for oss er fjern og annerledes, og som ofte beskrives i et større perspektiv, men som her granskes mer gjennom mikroskopets linser.

Alle Leselysets fire bestanddeler likte denne boken godt. Men Sigrid og Gunhild lot til å like den enda bedre enn Hilde og Mari, som følte at den bikket litt for mye over i dameroman-sjangeren. (Det er nok ikke mange menn som har denne på lista over sine favoritter…) Mari anførte også kritikk som gikk på framstillingen av bestemoren som usannsynlig og overmenneskelig. Det er lett å bli sjarmert og imponert over en slik litterær skikkelse, og det er sikkert fristende for en forfatter å beskrive en slik ønskedrøm av et menneske. Men det blir fort urealistisk a la Arn Magnusson, og det er ikke så imponerende av en forfatter å skape en litterær skikkelse som er så forut for sin tid når forfatteren selv lever lenge etterpå. Det hadde vært mer imponerende/interessant hvis forfatteren beskrev en samtidig person som så langt ut over sin tids grenser.  Vel vel. Det er jo pirk.

Ellers:
Gunhild serverte denne gangen en slurpegod hjemmelaget lasagne med salat. Og som om ikke det var nok fikk vi brownies til dessert. Hva kan man si? Det var en suksess!

Jeg må bare beklage overfor Leselysets medlemmer at jeg har … drøyet … slik med å få oppdatert bloggen. Jeg har ingen unnskyldninger, annet enn menneskelig svaket, som er min standardunnskyldning hva enn min forbrytelse måtte være. Nå framstår det som komplett uforståelig for meg at jeg følte behov for å utsette dette så lenge! Håper å forbedre meg i framtiden…

For Leselyset: Mari