Medmenneske av Olav Duun

april 6, 2008

duunDenne boka var ingen stor hit hos Lesesirkelen Leselyset. De negative kommentarene kan grovt deles i to kategorier: de som gikk på det språklige og de som dreide seg om det innholdsmessige.

Språket var selvfølgelig gammeldags dialektpreget nynorsk som gav en del motstand selv for oss som sitter med trønder- og nordlennings-kompetanse. Og ordvalget er ikke akkurat av det lettbeinte slaget. Hver gang karakterene åpner munnen kommer det ut noe skjebnetungt.

Når det gjelder innholdet så var det ikke akkurat noen fornøyelse å bli kjent med Olav Duuns karakterer. Det var bred enighet om at dette er ei træg og traurig bok som skildrer triste mennesker på trasige plasser. Og at disse menneskene (særlig Ragnhild) besitter en enestående evne til å tolke ansiktsuttrykk. Eneste lyspunktet er jo Ragnhild, men hun er til gjengjeld beskrevet som en slik lysets engel at hun virker for god til å være sann.  Og dessuten, når vi ser vår forbitrelse under ett er det ingen overdrivelse å si at vi er firedobbelt forbitret over den uforstand hun utviser når hun står fram og dermed må forlate sitt lille barn. Alle var jo godt fornøyd med at dustedævelen Didrik var død, så hvorfor lage mer tragedie ut av det? Vi fant grunn til å sette spørsmålstegn ved Olav Duuns innsikt i kvinnepsykologien. Det ble konstatert at Ragnhild har likhetstrekk med andre (etterhvert tallrike) selvoppofrende kvinner vi har lest om i lesesirkelens historie. Vi ble også skuffet over måten Håkon tedde seg på overfor henne. I-di-ot! Men Duuns hensikt er vel å vise at ugjerninger som mord aldri kan føre noe godt med seg, så da får det heller være at han lar karakterene oppføre seg litt merkelig…

Det er ikke til å komme utenom at boka var en smule kjedelig, men den tok seg litt opp omkring det punktet da Ragnhild endelig fikk smelt ei øks i skallen på svigerfaren. Det kunne kanskje vært interessant å se hvordan det utvikler seg videre, men vil det være verdt all begrædelsen å lese to bøker til i samme dur (eller skal vi kanskje heller si moll…)? Lysten til å lese videre fordelte seg slik: Mari og Sigrid ville ikke lese mer mens Gunhild og Hilde kanskje (noe motvillig) kunne tenke seg det. Hvis jeg ikke husker feil. Det som vakte litt oppsikt var at Hilde mener det finnes et fjernsynsteater som beskriver hendelsene i denne serien, og at hun utvilsomt ville være istand til å se det hvis hun skulle komme over det. Dette kunne vi andre bare riste bedrøvet på hodet av.
Ellers kan det nevnes at coveret på denne boka også ville stille sterkt i en eventuell Leselyset-konkurranse om styggeste bokcover.

Kort oppsummert: Boka var sikkert bra, men heldigvis var den ikke så lang. Fnis.

Det sosiale:
Lesesirkelen ble avviklet hjemme hos Sigrid, selv om det egentlig var Hilde sin tur. Sigrid serverte en ny rett: Laksegrums på en seng av spinat med hvitløksbrød og perfekt tilberedt ris. Vi smasket det i oss med stort velbehag og alle vil gjerne innlemme retten i sitt eget repertoar.

Alle var tilstede + 4 mndr gamle Kaia Marie som fikk velfortjent oppmerksomhet for sin nusselighet og sine hårete ører. Vi beklaget oss mye over at det har tatt så lang tid for oss å treffes denne gangen. Mari hadde ikke sett Hilde siden før jul, og måtte se på bilen for å kunne identifisere henne da hun ankom. Da skylden for denne forsinkelsen skulle plasseres kom vi fram til at det var skylddeling mellom Sigrid og Hilde, og at Gunhild og Mari ikke kunne klandres denne gangen.

Vi fikk sett bilder fra Sigrids reise og beundret (nesegrus) alle de skreddersydde vietnamesiske nyanskaffelsene hennes. Hilde rapporterte fra bibliotekmøtet i Bergen der hun hadde vært tilstede. Hun hadde møtt en del gamle kjente der, noe som fikk oss til å dra fram album fra studietiden og knise litt over dem. Vi har visst forandret oss litt ser det ut til. Ellers kom det for en dag at Hilde har drøyet med å anskaffe nye marsjstøvler og det ble en del debatt omkring hvorvidt hun bør kjøpe nye eller heller satse på en annen modell. Mari opplyste om at hun for sikkerhets skyld allerede har kjøpt nye maken til de gamle, men at de er blitt ubillige siden sist. Kanskje vi kan ha en avstemming her på bloggen? Bør Hilde kjøpe forsvarets marsjstøvel eller finne en annen fritidssko?

Det var det for denne gang! Det hadde vært hyggelig om vi fikk noen innspill fra andre som har lest denne boka… Sikkert mange der ute som liker den bedre enn vi gjør.

For Leselyset: Mari

Reklamer