Nå leses: «Sommerlys – og så kommer natten» av Jon Kalman Stefánsson

januar 28, 2020


Bøker vi valgte bort: Auestad: «Knakketiknakk – korte fortellinger fra Japan1895- 2012», Myklebust: «Kvar ein fugl»


Svart vann av Joyce Carol Oates

januar 28, 2020

Leselyset møttes ute på byen på Kona på Solsiden for ‘kick off’ på det nye året en sen kveld i slutten av januar. Hilde hadde avtalt skyss med Sigrid og det endte opp med at begge kom nesten en time for seint! Hilde tar på seg all skyld og legger seg langflat for å ha antatt at Gunhild så ferdig håndballkampen. Hun lover dyrt og hellig at hun resten av året skal komme til rett tid! En dårlig oppstart med skam og skyld gjør at det heretter bare kan gå én vei.
Etter litt dårlig stemning fikk vi bestilt både Lennart-drinker og diverse matretter, og vi kunne begynne å konsentrere oss om mer hyggelige ting enn for seint-komming. Oppdatering på ungenes ve og vel pleier å være en nokså fast post på programmet. Denne kvelden var det utenlandsstudenten som var hovedfokus. Hun hadde det siste halve året i England oppdaget at til tross for at skolen var bra, var både vegetarmat, strømforhold, juice og vaskemiddel mye bedre her hjemme. Etter å ha diskutert slike kulturforskjeller og klaustrofobi gikk vi over til Sigrids uhell på Filippinene. Det kan være skummelt å snorkle, men Sigrid tok ikke skrekken og hadde hatt en veldig fin tur. Hun kunne- om så godt dra tilbake både til Filippinene og Singapore.
Så gikk vi over til å diskutere boka vi hadde lest siden sist:

Boka ble utgitt i 1992 og handler om Kelly.
Kelly opplever at livet hennes passerer i revy mens hun sitter fastklemt i en bil og venter på å drukne. Hun ble frivillig med den rike senatoren på den fatale kjøreturen. Han har drukket alkohol og de ender opp med å kjøre seg vill. Han kjører bilen ut i det svarte vannet, redder seg selv og forlater henne. Men fokuset er ikke på å svartmale senatorens ugjerninger, det er Kellys tanker der hun sitter igjen i bilen og venter på at han skal redde henne det handler mest om.


Sigrid og Hilde likte boka veldig godt. Spennende og umulig å legge fra seg til tross for dyster tematikk. Sigrid hadde lest flere bøker av forfatteren og mente denne stod i stil med de andre. Gunhild og Mari likte den ikke så godt. Mari mente den var for repeterende og at det ble kjedelig å lese det samme om og om igjen. Gunhild syntes innholdet var litt utfordrende å forholde seg til, tristesse på tristesse og mørkere kan det vel ikke bli.

Etter den litterære gjennomgangen stod nytt bokvalg for tur. Hilde hadde valgt ut ei diktsamling (Myklebust), fortellinger fra Japan (Auestad) og en islandsk roman (Stefànsson). Mari var litt stemt for diktlesning, men Sigrid satte foten raskt ned. Dikt minte henne for mye om pliktlesning av dikt på videregående. Sigrid ville veldig gjerne lese den islandske, det var Gunhild enig i. Mari måtte dermed legge diktsamlinga bort og bøye seg for flertallet. Mari skal velge bøker til neste gang vi møtes, kanskje kan hun ta med tre forskjellige diktsamlinger? Her er alt lov, vi venter i spenning!

Til slutt diskuterte vi hvordan Leselyset skal feire 20-årsjubileum i år. Sigrid inviterte oss til hytta til Hilde på Råkvåg. Super idé til våren når båten er klar for tur. Hilde vil gjerne vise fram hvor flink hun har blitt til å kjøre båten selv(!) Hilde tipper også at Sigrid har lyst til å vise fram fiskeegenskapene sine til Mari og Gunhild. Hun kaster nemlig snøret ut i vannet og der biter fisken på i løpet av sekunder ��
Ps. Vi hadde også en debatt om bokmerkesamlinga vår etter at vi hadde fått nye bokmerker fra Filippinene. Det kom fram at noen av oss hadde ‘yndlingsbokmerke’. Andre hadde tanker om å ramme inn bokmerkene og henge de opp på veggen. Noen bokmerker har blitt ødelagt i vasken, noen blir stjålet og noen er for fine til å åpnes og ligger fortsatt trygt bevart i plast.
Hilde.


Nå leses: Svart vann av Joyce Carol Oates.

januar 13, 2020

Sigrid foreslo følgende bøker: Minner om fremtiden av Siri Hustvedt, Omriss av Rachel Cusk og den boka som tilslutt kom ut som vinneren av dragkampen; Svart vann av Joyce Carol Oates. Her er det bare å grue seg…..


Usynlig av Paul Auster

januar 13, 2020

Leselysets fire damer samlet seg denne syttende kvelden i desember i Hildes julepyntede bolig. Der vartet vertinnen opp med vår velkjente og lekre indiske kyllingsuppe. Det var et kjært gjensyn og meskingen pågikk over et lengre tidsrom. Hvitløksbagett og assortert drikke ledsaget måltidet. Etter at vi med stramt bukskinn stavret oss over i sofakroken vanket det velsmakende gløgg og te, fulgt av pepperkaker og colapinner. Nam! En god start på julas etegilde. Ja, noen av oss hadde vel startet enda litt før kanskje.

Sigrid gjorde stor skam på seg ved å måtte innrømme at hun ikke hadde prioritert å lese ut boka, men tvert imot lese til eksamen, samt lese annen mer forlokkende litteratur. Fysjom! Bunnen ble nådd da hun med et skuldertrekk sa «Det vart itj!». Hun kopierer Mari der altså. Bra hun får sin velfortjente straff med et opphold i Singapore og Filippinene nå i julen!

Samtalen ellers hadde et lengre stopp ved temaet julemat. Mangt og mye ble diskutert, bla. fiffigheten ved å legge poteter nederst i gryta under pinnekjøttet. Det var med hell forsøkt av både Mari og Sigrid, og Hilde var en ytterst interessert tilhører. Her lukter det eksperimentering på kjøkken til jul! Det startet pent og pyntelig med tradisjonell julemat; ribbe, pinnekjøtt, and, kalkun og lutefisk, før vi skled over i ikke fullt så tiltalende retter som klubb og duppe, blodpølse, blodpannekaker og lungemos. Den siste retten var Mari en sverddrager for og hun bød på gode barndomsminner om lungemos og de selvsagte følgesvennene spagetti, sprø løk og ketchup. Mottagelsen var vel heller lunken får man si.  Etter et kort stopp innom torsketunger og slurping av uer-hoder sa vi takk for mat.

Siste del av boka var blitt lest av ¾ lesesirkel men for en god stund siden. Vi slet litt med å huske innholdet i starten, men det løsnet etter hvert, selv om interessen for boka var ganske laber.
Den har interessante fortellertekniske grep da historien fortelles gjennom ulike fortellerstemmer. Usikkerheten er hvem som forteller sannheten. Akkurat hva prosjektet med boka er, er vi litt usikre på. Den er litt langdryg, og ikke særlig spennende synes vi. Ungdomskompisen til Walker spiller en stor rolle i fortellingen, og hvordan han går på jakt etter mer informasjon og sannheten om hva som skjedde. Slutten blir mest merkelig og komplisert. Cécile «stedatteren» til Borne har sin egen del av fortellingen, og boka avslutter med en reise hvor hun treffer Borne. Det som fremkommer i dette møtet snur opp ned på en del antagelser vi har på forhånd, og Borne fremstår stadig mer som en gal mann. Har han virkelig vært med i de hemmelige tjenester? Hadde han en finger med i spillet når far til Cécile var i en bilulykke? Hvorfor vil han nå utgi sine memoarer i romans form? Hvorfor foreslår han giftemål? Ved bokas slutt er vi ikke noe klokere på hva som egentlig skjedde. Den er en kunstnerisk bok og komposisjonen er en viktig del av den, men den fenget ikke Leselyset dessverre.

Gunhild