Barbara Kingsolver: Gifttreet

mai 10, 2015

Leselysets damer møttes denne gang (07.04.15) hjemme hos Hilde. Heldigvis var de sultne, for Hilde disket opp med hjemmelaget Biff Stroganoff, salat og ris. Til og med hjemmelaget brus kunne hun sette på bordet, ja i tillegg til kjøpe-Cola da. Gunhild trodde hjemmet var festlig påskepyntet, men det viste seg at det rett og slett er slik moderne hjem skal se ut for tiden.

Under måltidet dreide samtalen seg bl.a. om tenner, det være seg behov for regulering pga. kryssbitt, eller andre utfordringer innen tannrøkt. Sigrid slapp en liten bombe da hun informerte om at hun nådde sin maksimale høyde allerede som 9-åring. Imponerende 174 cm. Dette skaket opp selskapet noe, da enkelte av damene visstnok enda ikke har gitt opp å nå større høyder enn de besitter i dag.

Det ble også diskutert om den aktuelle boken «Gifttreet» er å få kjøpt på norsk som fysisk eksemplar eller bare som e-bok. Det ser ut til at den for tiden bare er å få digitalt.

Mari tok nok en gang «en Mari» og befestet med det uttrykket. Dvs. hun hadde ikke fått lest så langt som damene avtalte ved siste treff. Skamrødmen spredte seg hos Mari, men vi er ikke fremmed for tanken om at dette kan skje igjen ved en senere korsvei. Ved et heldig sammentreff har den selvsamme Mari blitt eier av en smekker seilbåt på 42 fot og med 3 lugarer. Hun gjenopprettet dermed inntrykket ved at båten ble foreslått som åsted for Leselysets sommeravslutning. Alle damene var dermed godt fornøyd uansett hva som var lest eller ikke siden vi sist møttes.

Sigrid luftet sin bekymring over at hun fremstår noe selsom når hun parkerer bilen, men pga. intens lytting til lydbok, ikke forlater den før det er gått 10 minutter eller mer. Naboer har lagt merke til oppførselen og har begynt å låse dører og følge med bak gardinene.

Den obligatoriske bokdiskusjonen gikk som følger:
Gifttreet skuffet ikke når vi leste del 3 og 4 heller. Tvert om, boka fortsetter å begeistre. Det er vanskelig å løsrive seg fra den fascinerende historien som skrider frem. Måten forfatteren klarer å skille fortellerstemmen til de fire døtrene og moren imponerer. Når eldstedatter Rachel forteller, krydres teksten med feil ord og uttrykk. Vi lar oss underholde av hennes egosentriske, nedlatende og naive væremåte og tanker. Hun er lett gjenkjennelig som type, noe de andre i persongalleriet også er. De trer frem på en måte som gjør at man kan nikke gjenkjennende. Det gir hele historien et autentisk preg. Vi blir stadig mer engasjerte i skjebnene som beskrives etter hvert som vi kommer tettere på. Farsfiguren Nathan får fortjent eder og galle fra leselysets damer. Han er den eneste fortellerstemmen vi ikke hører. Selve skrekkeksempelet på en uforberedt, ikke tilpasningsdyktig, lite smidig misjonær og despot, med 110% tillit til egen fortolkning av Guds ord. Han forvolder stor sorg i familien, og bokas sørgelige klimaks er når en av døtrene dør. Vi er ivrige på å finne ut hvordan boka forløper videre og gleder oss til neste treff.

For Leselyset:
Gunhild

Reklamer

Barbara Kingsolver: Gifttreet

april 3, 2015

Leselyset møttes hos Sigrid søndag 8. mars. Hun hadde ‘tatt en Gunhild’ denne gangen, og serverte rull-ut-pizza som vi inntok ved salongbordet. Altså ikke ved spisebordet, som er det vi er blitt vant til. Dette til tross for at hun tidligere samme helg hadde vært på matkurs hos en berømt(?) kokk. Men pizzaen var veldig god og gikk ned på høykant, så ikke misforstå. Av andre merkverdigheter kan nevnes at bordet var dekket med juleservietter, muligens pga den økonomiske situasjonen, som vi fant glede i å analysere mens vi spiste.
Gunhild hadde vært på ferie i Østen siden sist og hadde med gaver. Siden bokmerker ikke var å oppdrive på det primitive stedet hadde hun vært nødt til å kjøpe ‘pengepunger i silke eller bomull’ som hun ivrig delte ut. Solide, praktiske, brukervennlige og populære reisegaver for oss som ikke var like heldige med vinterferien i år. Sigrid ønsket bare at hun hadde fått den litt før, så kanskje ikke pengene hadde havnet sånn på vidvanke.
Etter pizzaen fikk vi is, og her må det sies at Sigrid var litt på hælan med forberedelsene. Hun hadde ikke tatt isen ut av fryseren i tide, så det var med nød og neppe vi fikk skrapet av noen flak. Enkelte viste også uventet dårlig teknikk og treffsikkerhet i prosessen med å bringe is fra boks via skje til skål, og Mari, som skulle referere, noterte som en gal.
Det må også nevnes at vi fikk beskue og teste Sigrids nye seng. Vi stilte en del nærgående spørsmål, men Sigrid nektet hårdnakket å si hva den kostet. En idé om å bruke den til lokalitet for Leselysets neste gruppefoto ble diskutert, det vil være en naturlig videreføring av den (kanskje litt overraskende) tradisjonen vi har med å avbilde oss selv i dobbeltsenger.
Av andre ting som ble diskutert var disse: Integrering, safarireiser, salt lakrissaus og (særlig) tatoveringer.

Gifttreet - Barbara Kingsolver Bente KlingeVi snakket også pliktskyldig litt om boka:
Vi (noen av oss) hadde lest bok 1 og 2 av Gifttreet, og alle var enige om at den er fascinerende. Etter at man har fått kontroll på persongalleriet og de forskjellige fortellerne blir dette et mer og mer intenst dypdykk i enkeltskjebnene som spilles ut mot et komplisert historisk bakteppe. Fortellingen føles gjennomarbeidet, ekte og troverdig. Noe av det første man skjønner når man begynner på denne boka, er at dette er kvalitetslitteratur. Selv om de forskjellige fortellerne unektelig har noe felles når det gjelder for eksempel å få frem det store i detaljene, så er det veldig godt gjort å fortelle historien gjennom så mange forskjellige personer. Det lar oss se mor og døtre både gjennom egne ord og fra de andres synsvinkel. Vi får en sterk sympati for mor i familien, og man blir unektelig nysgjerrig på hvordan den forferdelige faren er blitt formet til den han er. Det passet veldig fint for oss å lese denne boka rett etter biografien om H.M. Stanley. Det gir noen ekstra knagger å henge ting på når vi har litt kolonimakthistorie friskt i minne. Vi gleder oss til å lese videre!

For Leselyset:
Mari