Barbara Kingsolver: Gifttreet

april 3, 2015

Leselyset møttes hos Sigrid søndag 8. mars. Hun hadde ‘tatt en Gunhild’ denne gangen, og serverte rull-ut-pizza som vi inntok ved salongbordet. Altså ikke ved spisebordet, som er det vi er blitt vant til. Dette til tross for at hun tidligere samme helg hadde vært på matkurs hos en berømt(?) kokk. Men pizzaen var veldig god og gikk ned på høykant, så ikke misforstå. Av andre merkverdigheter kan nevnes at bordet var dekket med juleservietter, muligens pga den økonomiske situasjonen, som vi fant glede i å analysere mens vi spiste.
Gunhild hadde vært på ferie i Østen siden sist og hadde med gaver. Siden bokmerker ikke var å oppdrive på det primitive stedet hadde hun vært nødt til å kjøpe ‘pengepunger i silke eller bomull’ som hun ivrig delte ut. Solide, praktiske, brukervennlige og populære reisegaver for oss som ikke var like heldige med vinterferien i år. Sigrid ønsket bare at hun hadde fått den litt før, så kanskje ikke pengene hadde havnet sånn på vidvanke.
Etter pizzaen fikk vi is, og her må det sies at Sigrid var litt på hælan med forberedelsene. Hun hadde ikke tatt isen ut av fryseren i tide, så det var med nød og neppe vi fikk skrapet av noen flak. Enkelte viste også uventet dårlig teknikk og treffsikkerhet i prosessen med å bringe is fra boks via skje til skål, og Mari, som skulle referere, noterte som en gal.
Det må også nevnes at vi fikk beskue og teste Sigrids nye seng. Vi stilte en del nærgående spørsmål, men Sigrid nektet hårdnakket å si hva den kostet. En idé om å bruke den til lokalitet for Leselysets neste gruppefoto ble diskutert, det vil være en naturlig videreføring av den (kanskje litt overraskende) tradisjonen vi har med å avbilde oss selv i dobbeltsenger.
Av andre ting som ble diskutert var disse: Integrering, safarireiser, salt lakrissaus og (særlig) tatoveringer.

Gifttreet - Barbara Kingsolver Bente KlingeVi snakket også pliktskyldig litt om boka:
Vi (noen av oss) hadde lest bok 1 og 2 av Gifttreet, og alle var enige om at den er fascinerende. Etter at man har fått kontroll på persongalleriet og de forskjellige fortellerne blir dette et mer og mer intenst dypdykk i enkeltskjebnene som spilles ut mot et komplisert historisk bakteppe. Fortellingen føles gjennomarbeidet, ekte og troverdig. Noe av det første man skjønner når man begynner på denne boka, er at dette er kvalitetslitteratur. Selv om de forskjellige fortellerne unektelig har noe felles når det gjelder for eksempel å få frem det store i detaljene, så er det veldig godt gjort å fortelle historien gjennom så mange forskjellige personer. Det lar oss se mor og døtre både gjennom egne ord og fra de andres synsvinkel. Vi får en sterk sympati for mor i familien, og man blir unektelig nysgjerrig på hvordan den forferdelige faren er blitt formet til den han er. Det passet veldig fint for oss å lese denne boka rett etter biografien om H.M. Stanley. Det gir noen ekstra knagger å henge ting på når vi har litt kolonimakthistorie friskt i minne. Vi gleder oss til å lese videre!

For Leselyset:
Mari

Reklamer