Uke 43 av Hanne Ørstavik

november 20, 2009

Om maten og andre viktige småting før boka ble diskutert

Vi møttes denne gangen hos Mari. Hun disket opp med nydelig soppsuppe lagd fra grunnen av men måtte innrømme at hun hadde brukt buljongterning(!) som smaksforsterker. Tema ved bordet var naturlig nok svineinfluensa da tre av fire av husets medlemmer nylig hadde hatt det fryktede viruset i kroppen. Familiens yngste medlem viste oss ivrig starwars spillet sitt på nintendo DS, og far i huset prøvde å overbevise leselysets damer om å vike bort fra kravet om bokprat og heller møtes for å spille dataspill. Dette falt raskt til grunnen.

Etter suppen ble det servert hjemmelaget sjokoladekake med vaniljeis. Veldig godt. Far i huset var stadig til stede og gjorde nye framstøt som ikke hadde noe med litteratur å gjøre. Nå var det spotify han prøvde å reklamere for, noe noen av oss bokormer ikke visste helt hva var engang. Det viste seg at far i huset hadde gått til innkjøp av nytt stereoanlegg og at spotify dukket opp i kjølvannet av dette. Vi lot oss begeistre av spotify og hørte litt på blant annet Slagmaur, et black-metal band fra Fosen. Mari kom til å høre mer på Slagmaur i framtida og særlig mens hun støvsugde ville denne musikken passe perfekt inn. Da far i huset forsvant for å lese godnatthistorie for barna, kunne vi vie oss til bøkenes verden.

Om boka

Boka vi diskuterte var samtidsromanen ”Uke 43” av Hanne Ørstavik. Romanen ble utgitt i 2002 og bokas hovedperson er 33 år gamle Solveig som er nyansatt litteraturviter ved en distriktshøyskole. På distriktshøyskolen arbeider den eldre litteraturprofessoren Hilde, og forholdet mellom de to kvinnene blir problematisert og beskrevet i løpet av den uka romanen handler om. ”Nå er du fri ” er den første setningen i romanen og et sitat fra det siste postkortet Solveig har fått fra sin mor. Ørstavik tematiserer et problematisk mor-datter forhold, og det er tydelig at Solveig ikke er fri. Forholdet til seg selv, sin mor og andre rundt henne er komplisert og Solveig virker svært ensom og isolert.

Vi var enige om at Solveigs historie var temmelig kjedelig og at de lange beskrivelsene og Solveigs selvsentrerte holdning gjorde sitt til at historien ble litt uspennende og introspektiv. Ramma rundt Solveig ble et mikrokosmos der Solveig framstår som psykisk syk og en som overanalyserer og framstår som veldig ekstrem i sin væremåte. Vi mener hun ofte virket barnslig og umoden i forhold til alderen og hadde litt problemer med å lese ei bok med en så i våre øyne lite sympatisk hovedperson. Det vi trakk fram som positivt var språket. Historien er velskrevet. Men det veier ikke opp for en tung og lite fengende historie. Vi konkluderte med at kanskje budskapet med romanen er at leseren skal se og forstå at livet som sådan er mye viktigere enn det som skjer i boka?

 Flere viktige småting

Gunnhild skal til Island og hilse på Vigdis Finnbogadottir. Hilde har vært toastmaster på et seminar. Sigrid har vært på besøk til en felles bibliotekarvenninne og Mari er gravid og har på grunn av det et mye bedre sovehjerte enn hun vanligvis er utstyrt med.

For leselyset: Hilde.

 

Reklamer