Nå leses: Marit Eikemo’s ‘Gratis og uforpliktende verdivurdering’

juni 15, 2019

De som ble valgt bort var ‘Neiden 1970’ av Ingeborg Arvola og ‘Jeg skal beskytte deg’ av Birger Emanuelsen.


Fuglehjerne av Johanna Sinisalo

juni 15, 2019

Leselysets damer samlet seg 24. april hos Hilde. Hun hadde gjort seg flid med chili con carne og matlysten blant damene var det ingenting å si på. Samtalen dreide innom både konformasjonsforberedelser, hvor Gunhild mottok gode råd og tips, fritidsaktiviteter som korps og hvilke ‘sorger og belastninger’ det fører med seg, hallvakter for foreldre som tålmodig stiller opp for klubber og idrettslag til barnas beste, og annet snadder. Før bokpraten slo til rakk vi også å se på filmen som ble laget av runddagen som ble feiret i mars.

fuglehjerne

Boka hadde nesten alle lest ut, men Hilde hadde avglemt sitt eksemplar på hytta og var ikke kommet helt i mål. Konsensus var at boka er lettlest og at vi likte den veldig godt. Historien skifter mellom begynnelsen av forholdet til Heidi og Jyrki i Finland, og deres backpackertur i Australia – med veldig ulike forutsetninger. Vi lærer karakterene gradvis å kjenne på en underholdene måte. Det er mye symbolikk i boka, noe vi koste oss med å dissekere. For eksempel mener vi Heidis bror og Keafuglen beskrives på en slik måte at man ser de i sammenheng; ondskapsfulle, rampete, uten empati, ødelegger og observerer konsekvensene. Hovedpersonene Heidi og Jyrki sammenlignes også med Keafuglen. Heidi er i en prosess med å frigjøre seg fra ‘gamlingen’ og opptar stadig flere ’fugleegenskaper’. Jyrki er irriterende og provoserende, bedrevitersk, rigid, men bommer også til sin irritasjon på planleggingen. Vi noterer oss at det er lite galant at den lille damekjæresten skal bære like mye som den store sterke muskelbunten av en kar. Jyrki viser ikke den største forståelsen for vannflasker, tamponger og annet som er viktig for Heidi. På slutten er det likevel tydelig at han setter henne først. På grunn av kloke valg underveis om å skrive seg inn i reiseboka, vet redningsmannskapene hvor de er og de kan fraktes ut før de møter sin skjebne i den australske ødemarken. Siste ordet i boka gis til Keafuglen med en noe forstyrrende tekst. Likevel sitter man igjen med en følelse av happy ending. Skulle gjerne visst hvordan forholdet mellom Heidi og Jyrki utviklet seg videre.

Baksideteksten på boka var for øvrig ikke passende i det hele tatt. Her loves det mareritt, ondskap og uhygge, men uten at vi synes boka er preget av dette. Vi synes boka var velskrevet, med korte avsnitt og med et innhold som var informativt og lærerikt.

Gunhild


Nå leses: Fuglehjerne / Johanna Silisalo

april 2, 2019

Bøker vi valgte bort: Coelho: «Djevelen og frøken Prym», Choukri: «Tørt brød», Andersson: «Rettstridig forføyning – en roman om kjærlighet».


Det lange farvel av Raymond Chandler

april 2, 2019

Leselyset møttes hjemme hos Gunhild en kveld i midten av mars. Til tross for stort snøfall og til dels glatte veier kom Sigrid, Mari og Hilde kjørende i hver sin bil. Hilde uten retningssans kjørte selvsagt feil og kom litt forsinket fram. Sultne Sigrid kunne nesten ikke vente med å kaste seg over Gunhilds hjemmelagde gulrotsuppe med chili, gresskarfrø, appelsinfilet, creme fraiche og godt brød til.

Vi hadde nesten ikke rukket å lande etter Gunhilds store bursdagsfeiring to dager tidligere og følte oss overdrevent ovenpå fordi vi etter ukesvis med utsettelser av lesesirkel plutselig møttes to ganger i løpet av få dager. Tematikken rundt bordet var denne gangen konsentrert rundt bakterien twar, vellykket konfirmasjonsleir og bilder fra den store utenlandsturen vi tok til København i 2006.

Til dessert ble det sjokolade og te. Sigrid fyrte opp i peisen og vi gjorde oss klare til å snakke om boka.

«Det lange farvel» av Raymond Chandler: Alle hadde lest boka utenom Hilde, som hadde valgt å høre radioteatrets lydbok isteden. Denne krimboka ble utgitt i 1956, noe vi synes både personkarakteristikker og handling bar nokså mye preg av.

Kort oppsummert vår oppfatning av boka:

Noen småfascinerende personskildringer til tross for irriterende karikerte dameskikkelser. Et pluss at det er lite voldelige og blodige scener. Dette er krim ingen av oss kommer til å lese mer av. Vi synes ikke denne forfatteren fortjener å bli omtalt som ‘krimmens Shakespeare’. Likevel ser vi ikke bort fra at vi kan finne på å se filmatiseringen av boka sammen ved en senere anledning. Verre enn Kohlhas-tragedien kan det vel ikke bli?

PS! Coveret på denne boka var vi ikke særlig begeistret for!

cover

For leselyset: Hilde.


Nå leses: Det lange farvel / Raymond Chandler

desember 31, 2018

Mari hadde med seg noen bokforslag hentet fra anbefalingslista til Jordan Peterson:
George Orwell: Veien til Wigan
Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden
Raymond Chandler: Det lange farvel
Husker ikke om det var en til..?
Det var i hvert fall Chandler som ble valgt. Selv om noen ikke har særlig appetitt på krim, så er visst denne en klassiker, så den slapp gjennom likevel. Vi deler den i to og leser fram til kapittel 30 i første omgang. Neste gang vi treffes blir det Kick off på restaurant.


Kven er redd? av Carl Frode Tiller

desember 31, 2018

Sist Leselyset var samlet var vi hos Sigrid. Der fikk vi vegetarlasagne med feta og spinat. Den var kjempegod! Mari hadde sultet seg i forkant og satt og spiste lenge etter at de andre var ferdige, og de satt rundt bordet og stirret på.

Imens orienterte Gundhild om en hendelse fra Tirsdagspilsens venner. Det ble også snakket om noen helseråd i forbindelse med oppbevaring av pasta, ris, spinat, agurk, tomat osv. Dette var et vanskelig tema siden vi generelt ønsker å spise opp rester, men samtidig kvier oss for å dø av matforgiftning. Det ble til at Sigrid fortet seg å sette pastarestene i kjøleskapet, og vi måtte bare raske til oss det vi skulle ha før det ble snappet vekk.

Gunhild hadde flere ting å fortelle om, blant annet forpliktelser i forbindelse med arbeidsplassens diverse julefallera. Vi ble kjent med poloneseplaner og dessuten den litt glemte poeten Jon Hjørnevik. Det viste seg at Sigrid hadde den vanskelige andreboka hans stående i hylla, og dermed fikk vi videreført den vanskjøttede tradisjonen vår med å ha høytlesning av ‘lyrikk’.

Etterpå var det som vanlig te i salongen. Serveringen var gammeldagse julekaker, tørre vafler og kremtopper. Vi fikk innblikk i hvorledes Sigrid har oversikt over sine naboers aktiviteter og leggetider gjennom vinduene, særlig nå som løvet er falt. Sigrids planer for nyttårsfeiring ble også belyst.

Og så snakket vi som snarest om boka selvfølgelig. Alle hadde blitt ferdige med boka og vi syntes den var lettlest, ganske morsom, og generelt helt grei. Vi var enige om at det var en litt brå overgang til siste scene. Noen kjente bedre til Hvem er redd for Virginia Woolf enn andre, og boka er nok best hvis man har kjennskap til karakteren George fra før. Det ble anbefalt at man ser filmen med Elizabeth Taylor og Richard Burton.

Ellers syntes vi vel alle at det ble litt too much med tenåringsgraviditeten.
Men det med kveita og saltet var artig.
Karakterene var kanskje litt ekstreme, men det blir jo annerledes når det er på teater.
Vi snakket også litt om forfatteren, og Sigrid og Hilde skrøt av at de hadde observert ham på 3T.

Ellers snakket vi en del om Orderudsaken og alle disse andre gamle sakene som blir belyst på nytt. Og vi fikk vite noe om Sigrids fortid som vi ikke kjente til fra før: hun har hatt bursdagsfeiring der man ble servert av toppløse menn… Vi var visst ikke invitert den gangen.

For Leselyset: Mari


Nå leses: Kven er redd? av Carl Frode Tiller

november 5, 2018

Denne gangen går vi for et skuespill, det blir spennende. De som ikke nådde opp var Vennskapets pris av Kjell Askildsen og Håper og festen av Kjersti Rorgemoen.