Kven er redd? av Carl Frode Tiller

desember 31, 2018

Sist Leselyset var samlet var vi hos Sigrid. Der fikk vi vegetarlasagne med feta og spinat. Den var kjempegod! Mari hadde sultet seg i forkant og satt og spiste lenge etter at de andre var ferdige, og de satt rundt bordet og stirret på.

Imens orienterte Gundhild om en hendelse fra Tirsdagspilsens venner. Det ble også snakket om noen helseråd i forbindelse med oppbevaring av pasta, ris, spinat, agurk, tomat osv. Dette var et vanskelig tema siden vi generelt ønsker å spise opp rester, men samtidig kvier oss for å dø av matforgiftning. Det ble til at Sigrid fortet seg å sette pastarestene i kjøleskapet, og vi måtte bare raske til oss det vi skulle ha før det ble snappet vekk.

Gunhild hadde flere ting å fortelle om, blant annet forpliktelser i forbindelse med arbeidsplassens diverse julefallera. Vi ble kjent med poloneseplaner og dessuten den litt glemte poeten Jon Hjørnevik. Det viste seg at Sigrid hadde den vanskelige andreboka hans stående i hylla, og dermed fikk vi videreført den vanskjøttede tradisjonen vår med å ha høytlesning av ‘lyrikk’.

Etterpå var det som vanlig te i salongen. Serveringen var gammeldagse julekaker, tørre vafler og kremtopper. Vi fikk innblikk i hvorledes Sigrid har oversikt over sine naboers aktiviteter og leggetider gjennom vinduene, særlig nå som løvet er falt. Sigrids planer for nyttårsfeiring ble også belyst.

Og så snakket vi som snarest om boka selvfølgelig. Alle hadde blitt ferdige med boka og vi syntes den var lettlest, ganske morsom, og generelt helt grei. Vi var enige om at det var en litt brå overgang til siste scene. Noen kjente bedre til Hvem er redd for Virginia Woolf enn andre, og boka er nok best hvis man har kjennskap til karakteren George fra før. Det ble anbefalt at man ser filmen med Elizabeth Taylor og Richard Burton.

Ellers syntes vi vel alle at det ble litt too much med tenåringsgraviditeten.
Men det med kveita og saltet var artig.
Karakterene var kanskje litt ekstreme, men det blir jo annerledes når det er på teater.
Vi snakket også litt om forfatteren, og Sigrid og Hilde skrøt av at de hadde observert ham på 3T.

Ellers snakket vi en del om Orderudsaken og alle disse andre gamle sakene som blir belyst på nytt. Og vi fikk vite noe om Sigrids fortid som vi ikke kjente til fra før: hun har hatt bursdagsfeiring der man ble servert av toppløse menn… Vi var visst ikke invitert den gangen.

For Leselyset: Mari

Reklamer

Nå leses: Kven er redd? av Carl Frode Tiller

november 5, 2018

Denne gangen går vi for et skuespill, det blir spennende. De som ikke nådde opp var Vennskapets pris av Kjell Askildsen og Håper og festen av Kjersti Rorgemoen.


Mot nordavinden av Daniel Glattauer

november 5, 2018

Mari bød på skikkelig søndagsmiddag,  rådyrgryte med ovnsbakt potetmos. Rådyret var skikkelig mørt, har nok levd et godt liv på Aakerøya. Tippy gikk som vanlig sjarmørrunden rundt matbordet, og ser så bedårende ut at det er umulig å ikke miste litt mat på gulvet.

nordavinden

Sofaen ble inntatt, te og kringle kom på bordet og det var tid for bokdiskusjon. Vi hadde alle sammen lest ut boka, og likte den ganske godt. Boka handler om Emmi som feilsender en mail til Leo, og deretter starter en mailutveksling som utvikler seg til et virtuelt forhold. Vi får gradvis vite mer om de to gjennom mailene de sender, og de blir mer og mer ærlige og intime i sin mailutveksling. De blir forelsket i hverandre uten å noensinne møtes. Emmi oppfattes av oss som en som trenger bekreftelse, hun er den mest pågående i forhold til at de bør møtes. Hun deler hverdagen med en eldre ektemann og to stebarn, og vi får en følelse av at hun kjeder seg.  Hun er seksuelt pågående ovenfor Leo, og også sjalu på kvinnene han møter. Leo virker som en romantisk man, med god moral. Mailutvekslinga ble til tider lit monoton, Emmi føles masete og det er utrolig mye fram og tilbake om de skal møtes eller ikke. Et vendepunkt kommer da Leo får en mail fra Emmis ekteman der han sier at han ønsker at Emmi og Leo skal møtes så hun får han ut av systemet! Boka ender *spoiler* med at de ikke møtes, noe Gunhild ble litt skuffa over men vi andre tre synes var en god slutt. Vi tror at et møte mellom de to hadde blitt et antiklimaks.

Vi ser at det har kommet en oppfølger, men ingen av oss lar oss friste av den.

Ellers innser vi at Leselysets 20-årsjubileum nærmer seg, og vi er imponerte over leselista vår! Ikke alle bøkene huskes like godt, men litt lesing bakover i bloggens arkiv vekker mange gode minner 🙂

 

Sigrid


Nå leses: Mot Nordavinden av Daniel Glattauer.

oktober 28, 2018

En passende tykk bok med spennende tematikk. De som ble forkastet var: Anklage – noveller fra Nord Korea av Bandi, og Operasjon Sjølvdisiplin av Agnes Ravatn.


Mannen på balkongen av Einar O. Risa

oktober 28, 2018

Lesedamene møttes denne gang hos Hilde. To av damene var presis, den tredje ble forsinket grunnet Yoga på Midtsand. Etter ha presset kroppen gjennom «kråka» og happy baby» var også Mari klar for Hilde’s deilige Chili con carne. Det bugnet av både mat og drikke, og touchen med chili nachos ble berømmet. Under måltidet ble det kjent at to av damene hadde hatt en ‘eskapade’ lørdagen før. Strie strømmer av alkoholholdig drikker var involvert, samt sushi og en gjenglemt veske med unevnelig innhold. Det var konsensus om at dette var lovende takter, alder og helseplager tatt i betraktning.

Bokmerker skiftet hender etter at deltagere hadde vært så heldige å besøke både Malaysia, Polen og Borneo. Diskusjonen var innom deilige 80-tallsdesserter; englelapskaus, mandelkjernepudding, fløterand, sagogryn, sviskegrøt, riskrem m.fl. En mulig pensjonisttilværelse ble også nevnt, men det var en usikkerhet om når økonomien ville tillate det. For tidlig å glede seg ble vel konklusjonen.

mannen

Boka «Mannen på balkongen» av Einar O. Risa ble så gjenstand for oppmerksomhet. En hadde glemt slutten allerede, og ellers var det kommentarer på at den hadde vært både litt og veldig kjedelig. En satt med følelsen av at dette var en «oppskriftsbok» og at det virket som om forfatteren hadde vært på forfatterkurs. «M. Kanne & Søn» av samme forfatter var mye bedre ble det hevdet. At to av hovedpersonene het Per og Peter vitnet om dårlig fantasi og slapphet synes vi. Det ble for likt og det var lett og blande dropsene underveis. Boka føltes som mye av det samme hele veien. Symbolbruken forstod man jo. Stillaset og frykten for å bli stengt inne. Hvorfor Per hele tiden vil stå på balkongen, men kviser seg for å gå tur. Vi damer syntes boka ble for uengasjerende, den fenget ikke oss, og vi klarte ikke å leve oss inn i handlingen. Skuffende! Vi har lite empati med tiltaksløse Per og de halvkvedete visene vi blir servert. Hva er egentlig vitsen med boka spør vi oss. Ja, ikke vet vi! Bra at den er tynn da. Boka skildrer et traurig pensjonistliv, et stort ingenting som munner ut i ingenting. Bare stagnasjon og mimring. Vi konkluderer med at «Vi skal ikke bli sånn».

Gunhild


Nå leses: Mannen på balkongen av Einar O. Risa

juni 27, 2018

Passende tynn å ha med seg i sekken på sommerferie!
De andre Gunhild hadde med var Idioten av Elif Batuman, Språkets syvende funksjon av Laurent Binet og Ditt andre liv begynner når du forstår at du bare har ett av Raphalle Giordano.


Inferno av August Strindberg

juni 27, 2018

Sist lesesirkel hadde Mari glemt å ta med bøker, så avstemninga ble tatt på messenger og valget falt på denne fristende og lystige saken….

inferno

Vi bestemte oss for å kombinere bokprat og sommeravslutning og møttes på Benja Siam for en, som vanlig, hyggelig kveld. Hilde måtte melde avbud, men kunne via melding informere om at hun hadd lest boken og at hun også hadde lest den en gang tidligere…. Da kan vi vel si at hun veier opp for undertegnede som ikke kom seg mer enn halveis gjennom Augusts selvopptatte skriblerier.

Vi har fått med oss at denne historien blir sammenlignet med Sult av Hamsun, men mener bestemt at den ikke kan måle seg.  Mye av historien ble forvirrende og ga lite mening. Det føles som om vi skulle kjent til Strindbergs liv og hans samtid mye bedre for å få fullt utbytte av historien, og dermed ble vi ikke så engasjerte. August selv virker jo splitter pine gal, og ikke på en sånn sjarmerende og hyggelig måte men mer skremmende. At hans venner utsto han er mer enn vi fatter! Men en del av de virker jo også en smule ustabile…

Men maten var veldig god!

 

Sigrid