Nå leses: Marit Eikemo’s ‘Gratis og uforpliktende verdivurdering’

juni 15, 2019

De som ble valgt bort var ‘Neiden 1970’ av Ingeborg Arvola og ‘Jeg skal beskytte deg’ av Birger Emanuelsen.


Fuglehjerne av Johanna Sinisalo

juni 15, 2019

Leselysets damer samlet seg 24. april hos Hilde. Hun hadde gjort seg flid med chili con carne og matlysten blant damene var det ingenting å si på. Samtalen dreide innom både konformasjonsforberedelser, hvor Gunhild mottok gode råd og tips, fritidsaktiviteter som korps og hvilke ‘sorger og belastninger’ det fører med seg, hallvakter for foreldre som tålmodig stiller opp for klubber og idrettslag til barnas beste, og annet snadder. Før bokpraten slo til rakk vi også å se på filmen som ble laget av runddagen som ble feiret i mars.

fuglehjerne

Boka hadde nesten alle lest ut, men Hilde hadde avglemt sitt eksemplar på hytta og var ikke kommet helt i mål. Konsensus var at boka er lettlest og at vi likte den veldig godt. Historien skifter mellom begynnelsen av forholdet til Heidi og Jyrki i Finland, og deres backpackertur i Australia – med veldig ulike forutsetninger. Vi lærer karakterene gradvis å kjenne på en underholdene måte. Det er mye symbolikk i boka, noe vi koste oss med å dissekere. For eksempel mener vi Heidis bror og Keafuglen beskrives på en slik måte at man ser de i sammenheng; ondskapsfulle, rampete, uten empati, ødelegger og observerer konsekvensene. Hovedpersonene Heidi og Jyrki sammenlignes også med Keafuglen. Heidi er i en prosess med å frigjøre seg fra ‘gamlingen’ og opptar stadig flere ’fugleegenskaper’. Jyrki er irriterende og provoserende, bedrevitersk, rigid, men bommer også til sin irritasjon på planleggingen. Vi noterer oss at det er lite galant at den lille damekjæresten skal bære like mye som den store sterke muskelbunten av en kar. Jyrki viser ikke den største forståelsen for vannflasker, tamponger og annet som er viktig for Heidi. På slutten er det likevel tydelig at han setter henne først. På grunn av kloke valg underveis om å skrive seg inn i reiseboka, vet redningsmannskapene hvor de er og de kan fraktes ut før de møter sin skjebne i den australske ødemarken. Siste ordet i boka gis til Keafuglen med en noe forstyrrende tekst. Likevel sitter man igjen med en følelse av happy ending. Skulle gjerne visst hvordan forholdet mellom Heidi og Jyrki utviklet seg videre.

Baksideteksten på boka var for øvrig ikke passende i det hele tatt. Her loves det mareritt, ondskap og uhygge, men uten at vi synes boka er preget av dette. Vi synes boka var velskrevet, med korte avsnitt og med et innhold som var informativt og lærerikt.

Gunhild