Mot nordavinden av Daniel Glattauer

Mari bød på skikkelig søndagsmiddag,  rådyrgryte med ovnsbakt potetmos. Rådyret var skikkelig mørt, har nok levd et godt liv på Aakerøya. Tippy gikk som vanlig sjarmørrunden rundt matbordet, og ser så bedårende ut at det er umulig å ikke miste litt mat på gulvet.

nordavinden

Sofaen ble inntatt, te og kringle kom på bordet og det var tid for bokdiskusjon. Vi hadde alle sammen lest ut boka, og likte den ganske godt. Boka handler om Emmi som feilsender en mail til Leo, og deretter starter en mailutveksling som utvikler seg til et virtuelt forhold. Vi får gradvis vite mer om de to gjennom mailene de sender, og de blir mer og mer ærlige og intime i sin mailutveksling. De blir forelsket i hverandre uten å noensinne møtes. Emmi oppfattes av oss som en som trenger bekreftelse, hun er den mest pågående i forhold til at de bør møtes. Hun deler hverdagen med en eldre ektemann og to stebarn, og vi får en følelse av at hun kjeder seg.  Hun er seksuelt pågående ovenfor Leo, og også sjalu på kvinnene han møter. Leo virker som en romantisk man, med god moral. Mailutvekslinga ble til tider lit monoton, Emmi føles masete og det er utrolig mye fram og tilbake om de skal møtes eller ikke. Et vendepunkt kommer da Leo får en mail fra Emmis ekteman der han sier at han ønsker at Emmi og Leo skal møtes så hun får han ut av systemet! Boka ender *spoiler* med at de ikke møtes, noe Gunhild ble litt skuffa over men vi andre tre synes var en god slutt. Vi tror at et møte mellom de to hadde blitt et antiklimaks.

Vi ser at det har kommet en oppfølger, men ingen av oss lar oss friste av den.

Ellers innser vi at Leselysets 20-årsjubileum nærmer seg, og vi er imponerte over leselista vår! Ikke alle bøkene huskes like godt, men litt lesing bakover i bloggens arkiv vekker mange gode minner 🙂

 

Sigrid

Legg igjen en kommentar