«Nøtteskall» av Ian McEwan

Leselyset har igjen hatt treff, denne gangen hos Sigrid. Sigrid serverte den etter hvert noe uspreke kyllingsuppen, men for å likevel ‘spreke opp’ bespisningen hadde hun flyttet bordet og byttet om på sitteplassene. Dette stuntet avstedkom en del forvirret kakling. Men vi er jo voksne mennesker, og da vi fikk roet oss og endelig anbrakt oss på hver vår stol, klarte vi likevel å få ned maten.

Sigrid betrodde oss at hun underveis i matlagingen hadde avdekket at det verken fantes smør eller maisenna på kjøkkenet hennes. Hun presenterte likevel et fat med hjemmelaget hvitløksmør til brødet, og hvordan det kunne komme i stand fremstår fortsatt som en gåte.
Gunhild kom også med en betroelse som festet seg til referentens notatblokk: Siden hun liker å legge lista lavt bruker hun å spyle nan-brødet under kjøkkenkrana før hun varmer det i stekeovnen. Akk ja sann.

Mens vi spiste fikk vi feriereferat med kompliserte sykdomsbeskrivelser. Vi sludret også om tradisjoner; erfaringer når det gjelder konfirmasjoner og barnedåp, og ny teknologi knyttet til begravelse.

Noetteskall_productimage

BOKA
Da vi hadde spist trakk vi som vanlig over i salongen for å snakke om boka som vi alle hadde lest. Det viste seg at ingen var helt fornøyd. Alle var enige om at Ian McEwan er flink til å ordlegge seg, men denne gangen var ikke det nok til å få fram noen begeistring. Det er en artig idé han har å arbeide med, men det skurrer for mye med den babyen som ligger inni magen og legger ut som en meget velutdannet og reflektert voksen mann.
Hilde hadde lest ‘Barneloven’ av samme forfatter fra før, og hun sa at den er veldig annerledes og mye bedre. Så forventningene hennes hadde ikke blitt innfridd. Sigrid sa at hun ikke likte noen av karakterene i boka, og at alle som en var irriterende. Noe vi andre langt på vei sa oss enige i. Vi samlet oss også i gremmelsen over at kvinnen som bærer barnet har det så skittent og utrivelig og ikke tar ut søpla en gang. Underlig og lite troverdig virker det også at hun drikker alkohol daglig og har hyppig sex langt inn i niende måned av svangerskapet.
Det er gjort et nummer ut av at handlinga i boka er spunnet over samme grunnplot som Hamlet. Men vi fant ikke at det gjorde boka særlig mer spennende. Den er langsom og pratesyk, og den fikk nesten Mari (som brukte lydboka) til å falle i søvn bak rattet. Vi var raskt innom sitatet ‘To be or not to be’, og spekulerte over om det kunne kaste lys over noe. Muligens kan man si at det her er i møte med ufødt liv, er man eller er man ikke, og ikke i møte med en hodeskalle, at ordene her vil finne sin klangbunn. Samtidig skimter man hodeskallen i giftofferets mulige snarlige død…
Boka er visstnok ansett som en krim, men der må vi si oss uenige.

Da vi var ferdige med å snakke om boka hadde vi den vanlige diskusjonen om hvem og hvor, og vi fant etter hvert ut at vi skal til Gunhild neste gang. Hun begynte straks å planlegge menyen og skal kanskje servere spare ribs. (Sigrid tar med maiskrem).
Vi ble litt skremt da Gunhild mimret om sin favorittmat fra den gangen hun bodde på Kansleren på Tøyen: Kokt-stekt ris med tunfisk, potetgull og hvitløksdressing. Vi håper det blir spare ribs på neste treff, og ikke tunfisk a la Kansleren…

Ellers repeterte vi noe vi tidligere har sagt om Keira Knightley, vi drøftet barns og ungdoms fakter og særheter (som vanlig), og vi la planer for et teaterbesøk til høsten.

For Leselyset:
Mari

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: