Rubicon av Agnar Mykle

Årets første lesesirker ble avholdt 15. januar, men dette var ikke første gang i 2013 at Leselyset var samlet. Vi valgte å vente med det tradisjonelle julebordet til etter jul, og var samlet for et nydelig måltid på Renaa Matbaren 9. januar. Maten og interiøret imponerte damene, og dette er en plass vi alle gjerne drar tilbake til. To av Leselysdamene har også vært med på å feire undertegnedes bursdag med champagnelunsj på Fem bord, damene vet å kose seg!

Som vanlig begynner vi våre litterære aftener med mat, og nytt år skaper ingen endring i så godt innarbeidede vaner. Hilde var vertinne, og serverte en chili con carne verdig en michellinstjerne eller to! Under måltidet ble det som vanlig diskutert både det ene og det andre, damene ser aldri ut til å gå tom for samtaleemner. Uforståelige brev fra NAV, avlyste ferier og nye spennende ferieplaner var bare noen av temaene vi var innom før vi forflyttet oss over i sofaen for å diskutere Rubicon.

rubicon

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen: Romanen om den norske studenten Valemon Gristvågs første reise ute i verden. Han har kjøpt seg en brukt motorsykkel, forteller seg selv at han nå bryter tvert over med alt i sitt unge liv, og drar til Paris. Så er den i gang, beretningen om hans reise gjennom Tyskland i tiden umiddelbart før storkrigen kommer – om ferden gjennom Frankrike og om hans selsomme første dag i Paris.

Dette er en helstøpt fortelling som falt i smak hos Leselyset. Morsom, underholdende, underfundig & absurd. Kunne muligens vært litt mer handling rundt morsomhetene? Vi både likte og mislikte Valemon. Han hadde noe Hamsunsk over seg, i sin måte å overdramatisere alle situasjoner og automatisk tenke seg det værst mulige. Han er jo en stor antihelt i måten han behandler sin kone og sin lille sønn, måten har flykter fra ansvaret og hans forhold til damer taler ikke til hans fordel. Samtidig har han noe sårt over seg, og hans bekymring over hvordan andre oppfatter han er rørende.
Vi diskuterte litt hvor sannsynlig det var at han viste om hva som foregikk i nazi-Tyskland i 1939, spesielt med tanke på konsentrasjonsleire. Hvor åpenlyst var dette for en nordmann i 1939? Men samtidig var jo hans store bekymring for «Kremtet i Flensburg» et tegn på at vanlige nordmenn var bevist på urolighetene i Tyskland.
Enkelte av oss er ikke så språkmektige at vi forsto de lange passasjene på tysk og fransk, så en oversettelse av de hadde ikke vært dumt. Vi er begeistret for språket og måten ting sies på, og syns boka har tålt tidens tann. Spesielt beskrivelsen av sunnmøringer moret vi oss stort over! Slutten kom litt brått på oss, og vi kunne godt tenkt oss en oppfølger får å se hva slags mann Valemon utviklet seg til å bli.  

En fin bok som falt i smak hos oss alle!

Sigrid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: