Sommer ved sjøen av Alberto Vigevani

 Lesesirkelen Leselyset avholdt samling søndag 23.09. og diskuterte boka Sommer ved sjøen av Alberto Vigevani

Denne boka kom ut første gang i 1956, men kom ikke i norsk oversettelse før i 2011. Handlingen utspiller seg i Italia i mellomkrigstida og skildrer sommerferien hvor 14 år gamle Giacomo tar farvel med barndommen. Et handlingsreferat vil være til liten nytte for å beskrive denne boka, både fordi det er lite som skjer og fordi det som virkelig preger boka er den dvelende og melankolske beskrivelsen av omgivelsene og av Giacomos indre liv som speiler seg i hverandre på poetisk og symbolsk vis. Slik blir de få hendelsene som beskrives fylt med betydning og dratt ut av det hverdagslige; de er den følsomme estetikeren Giacomos vei fra barn til voksen, og oppdagelsesreisen går gjennom denne sommeren han tilbringer ved sjøen. I tillegg til å utmale den unge guttens erotiske oppvåkning og hans opplevelser forøvrig er boka en tung sommerbeskrivelse, fortrollende fangarmer slynger seg fra teksten og trekker leseren inn, slik at man plutselig opplever hver refleksjon av lys og hvert fluesurr med en intensitet som på sett og vis overgår virkeligheten fordi virkeligheten aldri er innpakket i et slikt ladet språk. Vi ser det symbolske i forholdet han etter hvert havner i, hvor han dras mellom den idoliserte kvinnen og den svakelige sønnen hennes, han dras mellom det barnslige og voksenverdenen. (Kanskje kan vi lese det slik at det er barnet i Giacomo selv som sykner hen når Andrew blir dårlig på slutten av historien?) Når han prøver å nærme seg den voksne kvinnen gjennom et vennskap med sønnen hennes dykker han ned i barnets verden nok en gang. Men samtidig får vennskapet med den yngre gutten ham til å modnes, til å stå fram som en omsorgsperson og et forbilde som evner å gi av sitt overskudd og har glede av det. Han blomstrer gjennom denne muligheten til å være den store og ansvarlige, en mulighet han aldri har hatt før. På slutten av boka virker det også som han oppnår den godkjennelsen hos faren som han har higet etter, og han sier selv at han nå er ‘klar for eksamen’. Så selv om boka har en vemodig grunntone, så er slutten absolutt optimistisk for Giacomos del.

Gunhild, Sigrid og Mari hadde lest hele boka, Hilde hadde kommet et stykke i vei men hadde ikke rukket å fullføre. Selv om boka har mange kvaliteter (som skissert ovenfor) så var ingen av oss overbegeistret. Mari og Sigrid beskrev boka som kjedelig. Hilde mente den var tung. Gunhild prøvde å dra det opp litt med å si at hun syntes det var interessant å følge Giacomos utvikling til ny. Alle var enige om at selv om boka har mange fine beskrivelser så blir det for mye føling, guttens indre liv virker særdeles komplisert og vi lurer på om han kanskje ikke er særlig representativ for sin gruppe. Ordet elegi kom opp når boka skulle beskrives, og vi kostet på oss å slå det opp for å bli heeeelt sikre på at vi forstår det rett. Vi diskuterte litt alderen til Giacomo, og ellers lengden på ferieoppholdet. Det står både her og der at det varer i 14 dager, men vi ble enige om at det må være perioden da han omgås Andrew og moren som varer i 14 dager; slik ferien beskrives i boka virker den i hvert fall å vare mye lenger enn to uker. Vi var også enige om at boka tar seg opp omkring halvveis, når Giacomo blir kjent med Andrew. Sigrid framholdt som positivt at det gjennomføres en blank side mellom kapitlene, og alle hadde merket seg dette. En god skikk som flere burde ta i bruk (ingen navn ble nevnt men det lå tykt utenpå at alle tenkte på Jon Fosse som vi hadde slitt med til forrige treff).

Ellers snakket vi om at forfatteren liker å bruke svært lange setninger med utallige innskudd. Dette gjør at en innimellom får vanskeligheter med å se hvordan begynnelse og slutt henger sammen. Ofte ser vi også en overdreven hang til komma. Det er ikke nødvendigvis slik at det blir bedre jo fler komma en bruker, og her er det nok noen overflødige. Om det skyldes forfatteren eller oversetteren vites ikke.

Vi husket også å kommentere coveret: kjedelig og pregløst!

Det sosiale:

Gunhild disket opp med lasagne, salat og hvitløksbrød. Hun kunne også skilte med et helt utrolig stort utvalg drikke. Etterpå fikk vi lefse og smash. Det er vel en hittil ukjent kombinasjon, men den var slett ikke ueffen! Hvis man skal sette fingeren på noe må det bli at Gunhild ikke orienterte oss på forhånd om lefseforekomsten, slik at vi ikke hadde satt av plass. (Man føler man må pirke på dette siden man selv tidligere har fått kritikk på bloggen for lignende forsømmelser). Vi merket oss også at Gunhild ikke har så god teknikk når hun skal tenne telys. Dette er noe hun kan jobbe videre med.

Hilde kom hele 45 minutter for sent, og når dette kommer i tillegg til at hun ikke hadde fullført lesinga må det nok dessverre bli et lite minus i margen.

Vi fant også anledning til å snakke om stort og smått som opptar oss. Blant annet viste det seg at Gunhild og Sigrid hadde prikk lik leiebil for tida og de var veldig ivrige etter å utveksle erfaringer. Akkurat dette var kanskje ikke like interessant for de andre. Hilde hadde vært på Alcudia (?) Blue Village og hadde ikke mye positivt å si. Hun virket temmelig himmelfallen over de forholdene hun hadde observert og holdt en utfyllende utgreiing om dette. Mari hadde ikke noe spesielt nytt å komme med denne gangen, men hun uttrykte misnøye med at de tynne ullsokkene som man kjøper på butikken har en altfor god kvalitet. Man blir visst aldri kvitt dem. Sigrid inviterte henne til å komme hjem til seg og gå over en dørstokk som hun har. Der skal det vissnok være en lumsk spiker som tar knekken på ullsokkene umiddelbart. Hilde, som hadde gjort seg lignende ullsokkerfaringer, viste også interesse for denne dørstokken.

Gunhilds samboer var også innom og slengte fra seg en kryptisk kommentar om at ‘det var fine matter’. Vi fikk ikke øye på noen matter, og det var like før vi begynte å trekke hans åndsevner i tvil, men så ble det klart at det var de nye dekkebrikkene fra marimekko han mente.

Forresten så hadde Mari tenkt å be Sigrid om en gjennomgang av fenomenet bokryggpoesi siden man observerer at hun er blitt bokryggpoet siden sist. Men det ble avglemt og man oppfordrer herved til et ekstensivt innlegg på neste samling! 

For Leselyset: Mari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: