Richard III av William Shakespeare

Shakespeare skulle diskuteres hos Hilde, men før vi kom i gang med bokdiskusjon måte vi gjøre unna andre plikter; spising og oppdatering på hva som har skjedd siden sist. Hilde diska opp med en helt fantastisk suppe Tom Kha Kai a la Pål, nydelig! Under suppen ble jula diskutert, vi var også innom det kjente emnet Barneoppdragelse.
Ved kakebordet, lekker sjokoladekake, fikk to av Leselysets medlemer overrakt selvlaget kunst i forsinket julepresang av Mari. Gavene vakte stor glede og ivrig diskusjon om eventuelle nye tema Mari kunne tegne, epleskrotter og fugleskjelletter ble nevnt.

Så over til boka. Det viste seg at Hilde hadde lest Richard III oversatt til nynorsk av Edvard Hoem, mens vi andre hadde valgt bokmålsutgaven oversatt av Kristian Smidt. Det var enighet om at det hadde vært slitsom lesning i begge målformer, med mye dupping i sofaen. Bokmålsutgaven ble med vilje valgt av undertegnende pga et kjekt forord, oversiktlig stamtavle og ikke minst en nyttig oversikt over hvem som er med i stykket og hvem de er tilhengere av. Det var enighet om at det var vanskelig å huske hvem som var hvem, og hvem de var… Hilde har gjort grundig research og sendt oss lenker fra Wikipedia om Richard III både som reell person og skuespill, samt en oversikt over Englands historie. Hun hadde til og med sett filmen, og kunne fortelle oss at det er veldig forenklet i sceneversjon og en god del av periongalleriet er borte.

Språket imponerte i stykket, med ladede setninger og fyndord som vi liker. Rytmen i teksten hakker noen steder, men der velger vi å legge skylden på oversettelsen. Mulig dette er et stykke som burde leses på originalspråket, spørsmålet er vel da om vi ville skjønt noe som helst. Men sitatet “Rødme, du klump av ekkel vanskapthet, …”(s. 34 i bokmålutg) er noe jeg gjerne vil få en anledning til å bruke.
For oss var dette et skuespill vi hadde hørt om, men ikke visste så mye om før lesningen. Må vel innrømmes at de Shakespearestykkene det er mest kunnskap om er de som er filmatisert av Kenneth Branagh… Det er enighet om at selv om boken var tung og en smule uoversiktlig, er det bra og ha lest den, og vi er fornøyde med egen innsats.

I og med at historiekunnskapen er litt så som så, ble det diskutert om hvor historisk korrekt boken er. Richard blir i stykket framstilt som krøpling, men dette stemmer ikke med virkeligheten. Det ble også spekulert litt i mysteriet William Shakespeare, et mysterium som vakte stort engasjement i sofaen. Hvem hvar han? Boken “Vil den virkelige Willian være så snill å reise seg!” av Jon Ewo ble annbefalt som sekundærlitteratur. Mari snakket varmt om programmet “Shakespeares skjulte koder” som resten av oss fikk lyst til å se. “Organisten” av Erlend Loe, som handler om det samme som TV-serien, ble lansert som en mulig lesesirkelbok, men sideantallet teller ikke i dens favør. Derifra dreide samtalen ganske naturlig over til nerder. Er organisten som har funnet disse kodene i Shakespeare gift, og i så fall med hvem? En bibliotekar må vel sies å være det natulige valget mener vi. Fra nerder til den store litterære snakkisen for tiden: Knausgård. Et forfatterskap vi hadde mye å si om, uten at noen av oss har lest noe som helst av forfatteren.

Som vanlig: En hyggelig kveld!

for Leselyset, Sigrid