Nå leses: Fortuna av Alexander Kielland

Valget falt nok en gang på en klassiker. De andre bøkene Gunhild kunne friste med var Lørdag av Ian McEwan, Sammenkonsten av Anne Enright og antologien 21 hundreår.

Richard III av William Shakespeare

Shakespeare skulle diskuteres hos Hilde, men før vi kom i gang med bokdiskusjon måte vi gjøre unna andre plikter; spising og oppdatering på hva som har skjedd siden sist. Hilde diska opp med en helt fantastisk suppe Tom Kha Kai a la Pål, nydelig! Under suppen ble jula diskutert, vi var også innom det kjente emnet Barneoppdragelse.
Ved kakebordet, lekker sjokoladekake, fikk to av Leselysets medlemer overrakt selvlaget kunst i forsinket julepresang av Mari. Gavene vakte stor glede og ivrig diskusjon om eventuelle nye tema Mari kunne tegne, epleskrotter og fugleskjelletter ble nevnt.

Så over til boka. Det viste seg at Hilde hadde lest Richard III oversatt til nynorsk av Edvard Hoem, mens vi andre hadde valgt bokmålsutgaven oversatt av Kristian Smidt. Det var enighet om at det hadde vært slitsom lesning i begge målformer, med mye dupping i sofaen. Bokmålsutgaven ble med vilje valgt av undertegnende pga et kjekt forord, oversiktlig stamtavle og ikke minst en nyttig oversikt over hvem som er med i stykket og hvem de er tilhengere av. Det var enighet om at det var vanskelig å huske hvem som var hvem, og hvem de var… Hilde har gjort grundig research og sendt oss lenker fra Wikipedia om Richard III både som reell person og skuespill, samt en oversikt over Englands historie. Hun hadde til og med sett filmen, og kunne fortelle oss at det er veldig forenklet i sceneversjon og en god del av periongalleriet er borte.

Språket imponerte i stykket, med ladede setninger og fyndord som vi liker. Rytmen i teksten hakker noen steder, men der velger vi å legge skylden på oversettelsen. Mulig dette er et stykke som burde leses på originalspråket, spørsmålet er vel da om vi ville skjønt noe som helst. Men sitatet “Rødme, du klump av ekkel vanskapthet, …”(s. 34 i bokmålutg) er noe jeg gjerne vil få en anledning til å bruke.
For oss var dette et skuespill vi hadde hørt om, men ikke visste så mye om før lesningen. Må vel innrømmes at de Shakespearestykkene det er mest kunnskap om er de som er filmatisert av Kenneth Branagh… Det er enighet om at selv om boken var tung og en smule uoversiktlig, er det bra og ha lest den, og vi er fornøyde med egen innsats.

I og med at historiekunnskapen er litt så som så, ble det diskutert om hvor historisk korrekt boken er. Richard blir i stykket framstilt som krøpling, men dette stemmer ikke med virkeligheten. Det ble også spekulert litt i mysteriet William Shakespeare, et mysterium som vakte stort engasjement i sofaen. Hvem hvar han? Boken “Vil den virkelige Willian være så snill å reise seg!” av Jon Ewo ble annbefalt som sekundærlitteratur. Mari snakket varmt om programmet “Shakespeares skjulte koder” som resten av oss fikk lyst til å se. “Organisten” av Erlend Loe, som handler om det samme som TV-serien, ble lansert som en mulig lesesirkelbok, men sideantallet teller ikke i dens favør. Derifra dreide samtalen ganske naturlig over til nerder. Er organisten som har funnet disse kodene i Shakespeare gift, og i så fall med hvem? En bibliotekar må vel sies å være det natulige valget mener vi. Fra nerder til den store litterære snakkisen for tiden: Knausgård. Et forfatterskap vi hadde mye å si om, uten at noen av oss har lest noe som helst av forfatteren.

Som vanlig: En hyggelig kveld!

for Leselyset, Sigrid

Nå leses: Richard III av William Shakespeare

Hilde hadde med seg fire bøker. ”Hvis jeg blir” av Gayle Forman, ”Naken” av David Sedaris Og ”Markens grøde ” av Knut Hamsun ble forkastet til fordel for ”Richard III” av William Shakespeare.

Uke 43 av Hanne Ørstavik

Om maten og andre viktige småting før boka ble diskutert

Vi møttes denne gangen hos Mari. Hun disket opp med nydelig soppsuppe lagd fra grunnen av men måtte innrømme at hun hadde brukt buljongterning(!) som smaksforsterker. Tema ved bordet var naturlig nok svineinfluensa da tre av fire av husets medlemmer nylig hadde hatt det fryktede viruset i kroppen. Familiens yngste medlem viste oss ivrig starwars spillet sitt på nintendo DS, og far i huset prøvde å overbevise leselysets damer om å vike bort fra kravet om bokprat og heller møtes for å spille dataspill. Dette falt raskt til grunnen.

Etter suppen ble det servert hjemmelaget sjokoladekake med vaniljeis. Veldig godt. Far i huset var stadig til stede og gjorde nye framstøt som ikke hadde noe med litteratur å gjøre. Nå var det spotify han prøvde å reklamere for, noe noen av oss bokormer ikke visste helt hva var engang. Det viste seg at far i huset hadde gått til innkjøp av nytt stereoanlegg og at spotify dukket opp i kjølvannet av dette. Vi lot oss begeistre av spotify og hørte litt på blant annet Slagmaur, et black-metal band fra Fosen. Mari kom til å høre mer på Slagmaur i framtida og særlig mens hun støvsugde ville denne musikken passe perfekt inn. Da far i huset forsvant for å lese godnatthistorie for barna, kunne vi vie oss til bøkenes verden.

Om boka

Boka vi diskuterte var samtidsromanen ”Uke 43” av Hanne Ørstavik. Romanen ble utgitt i 2002 og bokas hovedperson er 33 år gamle Solveig som er nyansatt litteraturviter ved en distriktshøyskole. På distriktshøyskolen arbeider den eldre litteraturprofessoren Hilde, og forholdet mellom de to kvinnene blir problematisert og beskrevet i løpet av den uka romanen handler om. ”Nå er du fri ” er den første setningen i romanen og et sitat fra det siste postkortet Solveig har fått fra sin mor. Ørstavik tematiserer et problematisk mor-datter forhold, og det er tydelig at Solveig ikke er fri. Forholdet til seg selv, sin mor og andre rundt henne er komplisert og Solveig virker svært ensom og isolert.

Vi var enige om at Solveigs historie var temmelig kjedelig og at de lange beskrivelsene og Solveigs selvsentrerte holdning gjorde sitt til at historien ble litt uspennende og introspektiv. Ramma rundt Solveig ble et mikrokosmos der Solveig framstår som psykisk syk og en som overanalyserer og framstår som veldig ekstrem i sin væremåte. Vi mener hun ofte virket barnslig og umoden i forhold til alderen og hadde litt problemer med å lese ei bok med en så i våre øyne lite sympatisk hovedperson. Det vi trakk fram som positivt var språket. Historien er velskrevet. Men det veier ikke opp for en tung og lite fengende historie. Vi konkluderte med at kanskje budskapet med romanen er at leseren skal se og forstå at livet som sådan er mye viktigere enn det som skjer i boka?

 Flere viktige småting

Gunnhild skal til Island og hilse på Vigdis Finnbogadottir. Hilde har vært toastmaster på et seminar. Sigrid har vært på besøk til en felles bibliotekarvenninne og Mari er gravid og har på grunn av det et mye bedre sovehjerte enn hun vanligvis er utstyrt med.

For leselyset: Hilde.

 

Nå leses: Uke 43 av Hanne Ørstavik

Sigrid hadde med seg hele fire forslag til neste bok. Den som nådde opp i konkurransen var “Uke 43″ av Hanne Ørstavik. De som trakk det korteste strået av “Flommen” av Jonny Halberg, “Stedfortrederen” av Merethe Lindstøm og “Tvang” av Kristin Marie Berstad.