Nå leses: Identitet av Milan Kundera

Hilde hadde denne gangen med seg fire bøker:  Identitet av Milan Kundera, Amerika av Jean Baudrillard, Om å skrive av Hans Olav Brenner og Axolotl Roadkill av Helene Hegemann. Det ble raskt enighet om å velge Identitet av Milan Kundera, ei bok Gunhild har hatt med tidligere men som den gangen ble kassert til fordel for ei anna bok.

Russerdisko av Wladimir Kaminer

Boka:

 Russerdisko (utgitt 2000) er Kaminers debutbok. Kaminer er russer og bosatt i Berlin. Boka består av tilsammen 50 små fortellinger som alle handler om hverdagen til mange forskjellige typer mennesker i Berlin, eller rettere sagt handler den vel om det man kan kalle hverdagens normale galskap i storbyen Berlin. Kaminers (anti)helter prøver på forskjellige vis å håndtere livet i storbyjungelen. Kaminer skriver morsomt og beskriver de ulike karakterene sine på en måte som gjør at leseren lever seg inn i alt det absurde de opplever. De er karikaturer og han bruker mye overdrivelser men samtidig undrer vi som lesere oss over hva som er virkelige hendelser fordi det virker som mye er basert på opplevelser Kaminer har i tiden etter han kom til Berlin.

I et av de første kapitlene skriver Kaminer om hvordan han og kameraten Misja opplevde å dra fra Russland til Berlin i 1990: «Misja og jeg møttes på stasjonen, han hadde heller ikke mye å bære på. Den gangen var det fortsatt ikke så mange russiske småhandlere på farten, og halve toget besto av slike romantikere som oss, som var ute etter eventyr. Tiden fløy de to dagene vi satt på toget. Vodkaen med Farvel på etiketten ble drukket opp, sigarettene røykt opp, og matrjosjkaen forsvant under mystiske omstendigheter. Da vi gikk av på Lichtenberg-stasjonen, tok det noen timer før vi var i stand til å orientere oss i de nye omgivelsene. Jeg var i bakrus, den blå dressen var krøllete og full av flekker. Skinnvesten til Misja, som han hadde vunnet i kortspill mot en polakk, trengte også sårt til en rens. Planen vår var enkel: bli kjent med folk, skaffe kontakter, finne oss tak over hodet i Berlin. De første berlinerne vi ble kjent med, var sigøynere og vietnamesere.» (s.16)

Vi var enige om at boka er god underholdning men vi stusset litt over at den virket litt usammenhengende, rotete og litt «lettvint» i formen. Hilde, som hadde gjort litt research på forhånd, kunne opplyse om at alle fortellingene har stått på trykk i diverse tyske aviser og at Kaminer også har drevet mye med høytlesning der mange av historiene hans har blitt fortalt muntlig til et publikum. Vi var enige om at dette kanskje kunne kommet fram i et forord, også fordi vi syntes det ble litt mange underlige gjentakelser i de ulike historiene. Vi syntes skrivestilen og det bisarre minte litt om bøkene: «Traktoren i Ukraina» og «I den korte enden av Sonnenallee». Her skimter vi kanskje en typisk østeuropeisk skrivestil…? Gunhild trakk fram kapitlet «Jenta som hadde en mus inni hodet» som litt for mye av det gode. Vi andre samstemte og stusset litt på hva kapitlet skulle være godt for og syntes nok Kaminer tok det absurde litt vel langt ut her. Hilde, som i nærmeste framtid skal bo i Berlins kunstnerleilighet ei uke, leste kapitlet «Reiseguide til Berlin» med argusøyne, uten å bli særlig mye klokere av den grunn hva angår Berlins fasiliteter. Hilde har lovt resten av leselyset å oppsøke «Russendisko» som arrangeres en gang i uka på Kafee Burger, og som er Kaminers oppfinnelse: http://beta.russendisko.de/de/termine/ Hilde har allerede sjekket opp at det er disko mens hun er der og har tenkt seg dit etter å ha vært på La Traviata på Komische Oper. Hun ser for seg vill dansing litt à la Dag Solstad som ifølge nettsidene har blitt observert i Russendiskolokalet dansende vilt i timesvis… Oppdatering følger på neste treff…

Sosialt:

Mari ble syk samme dag vi skulle ha lesesirkel og etter sms-vekslinger ble det tatt en sjefsavgjørelse om at vi holdt lesesirkeltreff uten å være fulltallige denne gangen. Vi møttes hos Sigrid, og ny sofa og julepyntet hus ble beundret.

Sigrid hadde hatt en hard dag på jobben, ettersom politiet hadde ringt henne og påstått at bilen hennes stod ulovlig parkert ved Grilstadtunnelen… Sigrid stusset veldig over dette ettersom hun hadde gått på jobb denne morgenen. Politiet mente hun burde dra hjem og sjekke om det var innbrudd i leiligheten ettersom bilen stod der og dessuten var låst! Hun kastet seg inn i en taxi og dro rett hjem. Det første hun merket seg var at bilen hennes stod parkert der hun trodde. Med forsikring om at taxisjåføren måtte melde fra hvis hun ikke kom ut av leiligheten igjen, sprang hun opp for å sjekke leiligheten. I Sigrids hode utspant det seg i løpet av kort tid diverse dramatiske scener der naboer kanskje lå døde i oppgangen… Men alt viste seg heldigvis å være i skjønneste orden og vel ute igjen oppdaget hun ved nærmere øyesyn at noen hadde stukket av med bilskiltene hennes! Da hun opplyste politiet om dette forstod man altså at skiltene på Sigrids bil var blitt brukt på en maken stjålet bil. Denne hverdagsdramatikken viser oss at Kaminers absurde virkelighet kanskje ikke er så uvanlig og absurd som man kanskje skulle tro…?  

Etter å ha fordøyd Sigrids uheldige bilepisode, tidligere har hun opplevd at bilen hennes stoppet opp uten noe som helst forvarsel, for øvrig omtalt tidligere i leselysets historie, kunne vi begynne å spise. Nydelig pizza og yoghurtis med peanøtter til dessert. Tema som ble diskutert var vel overstått jul og nyttårsaften. Vi diskuterte også hvor høyt man skal legge lista når man får gjester på besøk? Hvordan kan man ha eller opprettholde en plettfri fasade slik noen ser ut til å få til med huset fullt av uskikkelige barn…?

For leselyset: Hilde.

 

 

Nå leses: Russerdisko av Wladimir Kaminer

Sigrid trakk denne gangen disse bøkene opp av hatten: Siegfried Lenz med Hittegodskontoret, Lars Ramlie med Destroyer (denne har vi vitterligen lest før – riktignok for lenge siden. Vi bestemte oss for å sette glippen på Alzheimerkontoen). Vinneren ble Wladimir Kaminer med Russerdisko! En passende slank og (forhåpentligvis) humørfylt bok som damene kan kose seg med i juleferien.

Krev din rett! Om kvinner og islam av Ayaan Hirsi Ali

Nok en gang møttes de leselystne kvinner til dyst. Denne gang hjemme hos Mari og vi ble som vanlig godt mottatt av ikke bare fruen i huset, men også husets herre samt avkommet. Det yngste skuddet på stammen satte tydelig spesielt stor pris på besøket. Lille Sølve (1 ½ år) koste seg verre i Sigrids fang og måtte praktisk talt vristes fra henne da det var sengetid. Vanskelig å si hvem av de to som koste seg mest.

Bordet var dekket med et assortert utvalgt ost og kjeks. Spennende tilbehør hadde også funnet veien til taffelet i form av bl.a. dadler. Det var det lenge siden noen av oss hadde spist og julestemningen økte etter hvert som inntaket økte. Sigrid bidro med noen nye bekjentskaper innen ost. Hun er blitt medlem av ”Buzzador” (forbrukertestprogram hvor du får vareprøver hjem) og hadde derfor store mengder ost hjemme. Nå fikk vi andre også teste av hjertens lyst. Det ble en lengre diskusjon om utseende, smak og lukt på spesielt blåmuggosten. Den kom skjevt ut fra hoppkanten med et heller ulekkert utseende, men kom kraftig mot slutten pga smaken som var overraskende bra. (Dette tar jeg de andres ord for da jeg har aversjon mot muggen mat).

Nok en gang viste det seg at Mari hadde et ess opp i ermet som hun holdt skjult for sine gjester litt vel lenge. Det glapp likevel ut av henne at hun hadde bakt en kake og da rakk vi heldigvis å moderere inntaket av ost og kjeks tilsvarende.

 Kveldens bokdiskusjon tok aldri helt av – til det var vi vel for enige. Historiene som Hirsi Ali forteller om kvinners tildelte plass i det islamske univers er naturlig nok opprørende for oss kvinner av den vestlige verden. Det er provoserende å høre om all urett begått mot hunkjønn av alle aldre og at det gis legitimitet i ly av religion og kultur. Fra vårt ståsted blir det naturlig nok underlig at jenter anses som mindreverdige og gjerne kan plages eller må stå på pinne for alt fra små brødre til gamle menn man er giftet bort til. Det er interessant å høre fortellinger ”fra innsiden” da Hirsi Ali har opplevd mye i sitt 42 årige liv. Født i Somalia som datter av en kjent opposisjonsleder, da faren måtte forlate landet, flyttet familien etter. De var innom Saudi-Arabia og Etiopia før de slo seg ned i Kenya. 22 år gammel ble Hirsi Ali tvangsgiftet og hun rømte til Nederland. Hun lærte seg språket, studerte og jobbet bl.a. som tolk. Hun ble etter hvert kjent som en krass kritiker av islam og det muslimske samfunnet og jobbet aktivt innen den politiske arena. Hirsi Ali er kanskje mest kjent i Norge for bråket rundt kortfilmen ”Submission I” (den tar for seg overgrep mot kvinner i islams navn) som førte til at den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh ble drept.

Da damene var utdebattert og mette, dukket det opp en bursdagsgave til vertinnen som hadde fylt år siden sist.  Tradisjonstro som vi er ble et par smakfulle øredobber overrakt. Da det samme paret prydet Mari’s ører ved juleavslutningen vår litt senere anser vi det som at de absolutt falt i smak.

For Leselyset: Gunhild

Sommeroverfart av Truman Capote

«Det er veldig sjelden at et menneske elsker noen de ikke på en eller annen måte misunner: hun misunte ingen pike, bare menn.» Dette tenker hovedpersonen i boka, 17 år gamle Grady. Hun bor i et rikmannsstrøk i New York sammen med foreldrene sine. Sommeren 1945 blir hun alene hjemme fordi hun nekter å bli med foreldrene sine på ferie til Europa. I løpet av sommeren utvikler hun et kjærlighetsforhold til Clyde, som jobber ved parkeringsplassen der hun pleier å parkere bilen sin. Clyde er Gradys rake motsetning, han kommer fra fattige kår og passer overhodet ikke inn i det sosietetslivet Grady har vært omgitt av fram til nå. I løpet av sommeren flytter Clyde inn i huset til Gradys foreldre, og Grady opplever hvordan den hun elsker endrer seg når han trer ut av fantasien hennes og inn i det virkelige livet. Gradys barndomsvenn, Peter, dukker også opp denne sommeren. Han blir forelsket i Grady, og mens hun ser på han som en god venn kan han tenke seg å innlede et kjærlighetsforhold til henne.

Dette er en enkel kjærlighetsroman som blir løftet opp av Capotes intense måte å skildre dagligdagse hendelser på slik at vi som lesere får lyst til å lese videre fra første side. Capote skriver sofistikert og har en spesiell evne til å skape uhyggelige og spesielle stemninger av noe som egentlig er små hverdagslige episoder. Han veksler på hvem som har synsvinkelen og dette gjør også det hele mer komplekst og interessant. Leseren får flere av karakterenes subjektive syn på verden og ikke minst deres syn på hverandre kommer fram via synsvinkelskiftene. Han har en rå og treffsikker skrivestil og samtidig som han ironiserer over de rike, sympatiserer han også med dem og deres «lammende virkelighetsoppfatning» grunnet rikdom, berømthet, dekadense og en slags ufrivillig mistilpassethet, en mistilpassethet hovedpersonen Grady ofte strever med å forholde seg til. Man kan kanskje se det slik at handlinga drives fram av en hel rekke velkjente motsetningspar. Motsetningen mellom de rike og de fattige blir eksemplifisert gjennom Clyde og Grady. Motsetningen mellom kultur og natur/ukultur kommer også fram i forholdet mellom Clyde og Grady. Mens Grady omgis av en luksuriøs finkultur representerer Clyde og kompisene hans det «skitne» og enkle men samtidig mer ekte og naturlige i livet. Blant sine egne (de rike) er Grady en outsider, en som ikke passer inn, og hun strever med å ha en vellykket fasade som hun føler kveler henne. Ordtaket «penger er roten til alt vondt» stemmer faktisk for noen. Grady går til grunne selv om hun er den pene rikmannsdattera med alle forutsetninger for å lykkes i livet. Hun opplever livet sitt som intetsigende og fantaserer ofte om hester. Kanskje er hestefantasiene hennes et forsøk på å flykte fra virkeligheten inn i en fantasiverden? Gradys fantasier gjør at det blir uklart for leseren hva som er fantasi og hva som er virkelighet. Det virker som om Grady mot slutten mister virkelighetsoppfatningen og at skillet mellom fiksjon og fantasi oppheves. Vi lurer på om hun rett og slett blir sinnslidende? Selv mener hun at hun er melankolsk og utilpass og hun syns ikke hun takler kjærligheten til Clyde. Ordtaket «kjærlighet gjør blind» passer godt for hvordan hun opplever sin stormfulle forelskelse til Clyde. Hun opphever han til noe han ikke er i virkeligheten og hun ser i forelskelsens rus kun hans positive sider. Når han etter kort tid sammen flytter inn til henne får hun trøbbel med å tilpasse seg den mer hverdagslige Clyde. Grady sliter med å forholde seg til realitetene. Slik kommer også motsetningsparet ung-gammel inn. Grady mangler livsvisdom og klokskap. Hun kjører på og klarer ikke se rekkevidden av de lite gjennomtenkte valgene hun tar. Forholdet mellom fornuft og følelser kommer også tydelig til uttrykk i Gradys karakter. Hun responderer på følelser, er impulsiv og spontan, hun har et ubalansert følelsesregister og framstår for leseren som lite fornuftig og samtidig litt kald og kynisk. Forholdet mellom mor og datter blir problematisert. Gradys mor har et vanskelig forhold til Grady og Grady selv føler at hennes mor ikke er glad i henne. Dette forårsaker at hun på mange måter føler seg forlatt og alene. Grady framstår som en person som ikke forstår konsekvensene av sine egne handlinger. Hun virker samtidig intellektuell og på samme tid svært irrasjonell og en som lar skjebnen styre og bestemme uten selv å ta ansvar for sine handlinger. Samtidig som hun virker selvtilfreds skinner det igjennom at hun ofte har et dårlig selvbilde. Nettopp derfor blir denne romanen noe mer enn en kjedelig kjærlighetsroman. Karakterene er komplekse og ikke kjedelige stereotypier. Noen ganger synes vi som lesere at hun virker litt for reflektert og analyserende overfor sine omgivelser tatt i betraktning at hun bare er 17 år gammel.

Capote spiller bevisst på mye av det som kjennetegner populærlitteraturen: pen, ung rikmannsdatter alene hjemme møter og forelsker seg hodestups i kjekk fattiggutt. De sterke følelsene fører til et overilt giftermål, graviditet og et samliv som raskt viser seg å gå helt over styr. Er kjærligheten hun føler overfor Clyde ekte? Hva med Clydes kjærlighet til Grady? Man aner at Capote framstiller kjærligheten som problem. Mens Grady har vokst opp i et hjem uten å føle særlig mye morskjærlighet har Clyde vokst opp i et mor-sønn forhold der hun av morskjærlighet har ofret alt for barna sine. Clyde og Grady representerer den unge, umulige kjærligheten. Peter er Gradys nære guttevenn. Er denne relasjonen kun vennskap eller ligger det noe mer bak? Peter nærer sterke følelser overfor Grady som ikke blir gjengjeldt. Clyde og hans søster Ann viser et forhold med oppriktig søskenkjærlighet, mens det mellom Grady og hennes søster Apple er fullstendig krasj med isfront og sjalusi. Kontrasten mellom Clydes og Gradys familie er slående. Clydes familie er fattige på penger, men har en enorm rikdom når det gjelder varme, omtanke og nærhet for hverandre. I Gradys familie er det overfladisk rikmannsliv som gjelder. Det er totalt fravær av samhold, nærhet og kjærlighet og plikt og fasade er det som råder når avgjørelser skal tas. Misfornøyde, ensomme Grady opphøyer Clyde til en slags prins som skal redde henne ut av følelsen hun har av å være utilpass med livert. Grady forføres av Clyde som representerer alt det livet hennes ikke er. Det ukjente, usikre, uforutsigbare, spenningen, fattigdommen og enkelheten hos Clyde fasinerer henne sterkt. Motsetninger tiltrekker hverandre er det et ordtak som heter, og det kommer tydelig fram gjennom deres kjærlighetsforhold.

Leselyset var enige om at det var en underholdende historie. Boka var lettlest og samtidig kanskje lettglemt…? Vi syntes Grady hadde mange irriterende sider ved seg og vi fikk ikke så mye sympati for hennes lidelser. Sigrid hadde sett filmen «Breakfast at Tiffany», en film basert på en lignende historie av Capote, og hun kjente igjen mye av det samme i filmen. Vi mente Capote har en særegen tone og spesiell skrivestil, men at boka lider litt under en nokså dårlig norsk oversettelse.

Utgivelseshistorien til denne boka er svært spesiell. Det er tilfeldig at den i det hele tatt ble utgitt etter Capotes død, og sannsynligvis var Capotes ønske at den aldri skulle utgis. Han omtalte historien som et uferdig manuskript.

Vi var enige om at omslaget på boka var et av de bedre vi hadde hatt i lesesirkelens historie.

Capote selv levde et utsvevende kjendisliv som førte han inn i sykdom, alkoholisme, undergang og til slutt død.

Scarlett Johansson skal debutere som regissør og lage film basert på Summer Crossing – vi gleder oss til å se filmen!

 

Det sosiale:

Denne gangen var vi hos Sigrid som serverte en velsmakende pai med røkelaks og 6(!) tomater. Siden sist hadde Sigrid nok en gang vært på en eksotisk utenlandstur der hun i tillegg til ny veske også hadde handlet inn diverse mystisk og spennende småmat som vi fikk smake på. Vi fikk utdelt lykkeperlearmbånd fra Peru i reisegave. Vi bladde lenge i ei potteplantebok fordi Gunhild lurte på navnet på en plante. Vi kom etter hvert til enighet om at det måtte være en geranium hun hadde lurt på.

 

For leselyset: Hilde.